onsdag 29. oktober 2008

Ingen ende

Vet fremdeles ikke hvor jeg skal begynne her, men haha det gjør jeg vel aldri men likevel flommer det ord ut av fingrene mine.
Takk for alle de støttende kommentarene. Gudene vet jeg som mor trenger dem for å holde meg selv oppegående nå.
Å lese at man har tatt de rette avgjørelsene er en lise i denne stund.
Akkurat nå angrer jeg forferdelig. For podens hverdag har gått fra mareritt til å bli grusom.
Jeg vet ikke hvem som har lekket ut hva som har skjedd, antageligvis anmeldte person. Men i alle fall kom poden hjem og fortalte at alle hadde vært kjempefæle, kalt han løgner og beskyldt han for åsi ting som ikke er sant.
Jeg ser for meg gutten min stå der helt ensom uten noen å støtte seg på. Mot en mobb som overhodet ikke skjønner hva de driver med.
Jeg er lovpålagt å sende gutten på skolen.
Hvor sykt er dette. Nå ramler tårene som en foss her.
Jeg vet ikke min arme råd hva jeg skal gjøre lenger.
Skolen nei de har jeg ikke hørt et ord fra siden i går kveld hvor de da ringte og spurte om Mathias var syk.
Hvor inni hampen idotiske kan voksne mennesker bli?
Jeg har vært i banken i dag og klarte å legge frem noe av det ryddigste familie økonomi oversikten og låne prognoser banken hadde sett på leeenge.
Men det blir tøft å få lån. Vi må jo ha en mellomleggs periode her. og det er jo ikke akkurat enkelt å få til i disse tider.
Eier av huset vi har vært å sett på er faktisk så interrest i å selge til oss at han har tilbudt oss å betale halvparten nå og resten når vi har fått solgt huset. Slik at det blir lettere med banken i overgangsfasen.
Jeg fortalte dette til baken bare sånn læll på slutten av møtet.
Ikke at jeg hadde stor tro på det liksom. Hørtes merkelig og ukjent ut for meg.
Bankmannen sa også at han hadde aldri hørt om noe slikt var gjennomført før. Men så lyste han opp og sa jammen dette kan jo virkelig være løsningen. Han skulle sjekke ut det.
Jaja man skal ikke selge skinnet før...
Pessimist ja.
Alt jeg vet er at vi må komme oss noe jævli fort her ifra.
Jeg er så fortvilt. Skal alt det vonde ingen ende ta. hvorfor har vi fortjent dette?

8 kommentarer:

Oline sa...

Hold fast på det gode. Sønnen din har fått en mor som bryr seg. Uansatt om alt annet raser sammen rundt ham, vet han det. Det er det viktigste! Hold fast på det. Gjør det som kjennes riktig og se deg ikke tilbake. Jeg støtter deg og føler med deg!

Linnemi sa...

Kjære deg, - du kan ikke sende ham avgårde på skolen når situasjonen er slik du beskriver? Om du er lovpålagt å sende ham på skolen, har ikke skolen et ansvar for at miljøet for læring er som det skal? Har du mulighet for å undervise ham selv? I en såpass stresset situasjon tviler jeg på om han får noe lærdom med seg gjennom skoledagen.

Line Cathrin sa...

Jeg fikk beskjed om at det burde( måtte jeg. Læreren som ringte i går var temmelig brysk fordi jeg hadde holdt han borte.
Hva han taper av læring nå er en brøkdel i forhold til hva han taper resten av livet om dette får fortsette..

Kirsten sa...

Kjære deg. *klem*
Du MÅ ikke sende M. på skolen,han er ditt barn, og det er DU som bestemmer !!!
Det er undervisningsplikt i Norge, ikke skoleplikt, og foreldre kan etter dialog og avtale med skolen, undervise barna hjemme.
Gjør det! Undervis han hjemme. Jeg er sikker på at du kan lære ham like mye, om ikke mer...enn det skolen kan !
Og Olweus.....mye snakk og lite handling spør du meg ;)

Herdis sa...

Ja det er skuleplikt i Norge, men skulen har ikkje oppfylt forpliktelsen sin til å gje guten din ein trygg skulekvardag! Det aller viktigaste nå er helsa hans. Ingen mor med omsorg for barnet sitt sender det rett inn i eit helvete! Det heiter å ha omsorg, og er heva over alle lovverk i verda. Den læraren som ringte og var brysk i DENNE situasjonen skulle eg likt å ha eit ord med. Kva med å ringe rektor, er det hjelp i? Dette bør hevast opp på eit leiarnivå, og lærarar som han du nevnte burde takast av saka. Her er det ikkje trugsmål med lovparagrafar som er tingen, og det burde han sanneleg forstå. Har du i det heile tatt ein lærar eller anna tilsett ved skulen du har tillit til? Dersom ikkje, er det grunn god nok i seg sjølv til å bytte skule. Enkelte skular i vårt land har utvikla ein dårleg kultur, og vi er alt for dårlege til å få ruska opp i det. Det har så enorme konsekvensar for så mange ungar, og så får det lov til å vere slik i årevis. Dette har eg dessverre sett mange eksempel på i jobben min, og like sjokkert og sint blir ein kvar gong.... LYKKE TIL med huskjøp og -salg, og velg ein ny, GOD skule til guten!!

Harryford sa...

Klem klem klem!

Line Cathrin, har du vært i kontakt med komunens helsesøster! En familie som vi har omgang med, havnet i en omtrent samme situasjon som du, de ble ikke helt alvorlig, osv osv!

Etter en tid foreslo fruen her i huset at de skulle kontakte komunens helsesøster (Ikke ppt, bua, eller hva nå det heter!), men - komunens - helsesøster! Vel, lang historie, men det ble redningen for de. Vi har en flott helsesøster som vet å gjøre de rette tingene. Kunne det være slik hos dere også!!!!

Ps har du vært i kontakt med skolens rektor, og sitter det ikke et menneske på komunen som er ansvarlig for skolen!

Det finnes hjelp "der ute", det er bare av og til så forbaska vanskelig å finne de som kan og vil!!!

Sender alt jeg har av styrke til deg, slik at du orker å fortsette!

Klem igjen - John!

Harryford sa...

Så var disse forbaska skrivefeilene igjen!

Skule være: ble ikke tatt helt avlvorlig,

Ikke smilys, ikke mulig å rette opp! Argh!!!

Line Cathrin sa...

Mathias har gått til helsesøster hver onsdag i høst. Det har ikke ført frem.
I går hadde hun ikke tid...........................