mandag 3. november 2008

Forgapt i valmuer- Dagens forelskelse

Jepp! Jeg innrømmer det. Jeg er forgapt i noe så enkelt, ja kanskje i noens øyne, noe så simpelt som valmuer.
Jeg definerer ikke skjønnheten av en plante ut fra hvor vanskelig det var å få fatt i frøene, eller hvor vanskelig det var å få frøene til å spire og vokse opp,ei heller hvor sjelden planten er.
Valmuer er for meg en ren orgie av livslyst.
Hvert år dukker de opp, små spirer i grønt eller glauca. Jeg klapper i hendene og hopper opp og ned som en frydefull unge. Jaaa!!! De fine fra i fjor har sådd seg. Hvordan blir de i år mon tro? Kommer det noen nye spennende farver. eller blir det noen skikkelig fylte baller?
Enda et pluss de har er de vakre frøstandene. Akkurat nå er det en vase fylt med slike frøstander og pynter opp bordet på verandaen min. Der sitter jeg med kaffen og røyken og blir aldri mett av å se på dem. De fungerer nesten som et akvarium. Man kikker og kikker og før man er klar over det har man sittet i ti minutter og stirret.

A spiders footprint - Papaver somniferum capsule

Noen er desidert større ugagskråker enn andre.
Den vanlige røde valmuen,den som er synonym med danske bølgende kornåkrer med røde blomstrende flekker. Jeg sådden den sommeren 2002. Altså ett år før jeg fant hagegal. Nei jeg viste ikke hva jeg gjorde. De var jo så fine og minte meg om barndommens ferie minne fra Danmark.
Nå seks år senere har jeg de fremdeles.
I år dukket de opp i exotica haven. Helt på andre siden av tomten i forhold til hvor jeg opprinnelig sådde dem. Jadda jeg vet at det antagelig skyldes min transportering av jord. Men det fasinerer likevel.
Jeg lot de stå, de er jo så fine. I slutten av agust oppdaget jeg at en av blomstene befant seg en og halv meter over bakken. Hallo!!; en valmue på 1,5 meter.
!!
Men fin var den. Den blomstret høyt oppe i kanariblomkarsen. Så for meg som vet at det teknisk sett ikke er helt normalt, så det en smule komisk ut, men det var lekkert. Klar rød og klar gul sammen.
Under var det et rødt teppe.



Så er det enda en yndling. Men denne er spesiell. Den befinner seg i svært mange norske haver med litt alder på. Den sibirske valmuen.
Jeg fikk mine planter av morfar. Det betyr mye for meg.
Jeg husker godt han gikk nede i "nerhagen" som han kalte det, nederst på tomten hvor plommetrærne hans alltid bugnet. Under de hadde han valmue engen sin.
Han gikk rundt og pilte opp de gule, for de likte han ikke så godt. De oransje fikk stå, og hver gang det dukket opp en hvit en jublet han og lukte og stelte så godt han kunne rundt den.
Jeg har alle tre farvene, eller det vil si jeg presterte å gi bort feil til naboen min så han besitter den hvite. Men småttiser av den går nok å få tilbake.
Det er fasinerende å se på tuene med sibirica. Det første året er de en enslig pinglete plante som sakte legger på seg. Neste år så er den lille plutselig blitt til en rugg som står med drøssevis av mange små soler. Det er også etter min mening en av de plantene som holder seg penest gjennom hele sesongen. Klipper man av frøstandene så kommer det gjerne en blomstring til, og bladverket er flott hele sesongen. Det er så godt å ha et slikt vakkert minne om morfar.






Så er det primadonnaene da.
Første gang de ble sådd av våren 2003. Da hadde jeg funnet hagegal, men det var nok at de hadde så rimelig frøposer på Rema 1000 som har skylda/ æren der.
Jeg fant en sort som het white apples. Svære gedigne baller.
Og de ble fine,veldig fine. Bildet er fra sommeren 2003.

hvitt_bedd

Etterhvert ballet jo både valmuene og valmuedilla mi på seg. Så nå tyter det opp valmuer overalt i haven min.
Enkle,fylte,rosa,burgunder,lilla.halvfylte,lave,høye,lyse ,mørke,et mangfold uten like.
Og hver kveld jeg ser det er en knopp som er på vei til å briste bobler det i meg som en unge på julaften. Morgenen etter er det ut med kaffen og rett bort til knoppen som sto bristeferdig. Er den kommet ut nå tro?
Nei ikke helt. Knoppen er bare halveis utkommet. Det er en fasinerende stadie. Det er da jeg undrer meg over hvor fantastisk naturen er. Alle de kronbladene pakket så sirlig og pent sammen inne i knoppen som er mye mindre enn hva blomsten kommer til å bli. Fasinerende!
Og så er det skjønnheten i det,kronbladene er rynkete og bløte som fineste kinesiske silke. Vakkert.

Bowing gracefully

Utpå dagen kommer så blomsten ut. Jeg står bare stille,helt stille og prøver å bli mett av synet. Det klarer jeg aldri. Og hver gang jeg går forbi må jeg liksom stryke foriktig på blomsten som om det var et barnekinn.

Midsummer nights dream

Poppy

Jeg vet jeg skal flytte og etterhvert få ny have nå. Og den haven kommer selv om jeg tar med meg aldri så mye planter her i fra til å se tom ut.
Men det er da valmuene virkelig viser hvor eminente de er. Jeg skal fråtse i valmuefrø danse gjennom haven og kaste de vilt rundt meg som om de var diamanter. Og senere på sommeren kan jeg se på en deilig velfylt have. Blomstrende i alle former og nyanser. Og igjen kan jeg kjenne det sprudlende barnesinnet og bare glede meg over at naturen har skapt slik skjønnhet og livsglede.

Time

9 kommentarer:

Ninni sa...

Jeg er helt enig, valmuer er vakre med sine tynne, silkepapirkronblad. De er flotte hele tiden, skjønn knopp og en svært dekorativ frøstand med tusenvis av frø til nye valmuer. Nydelige bilder!

Røsslyng sa...

Yepp, enig i at valmuer er flotte!
De er enkle å få til men gleder utolig mye likevel :)

Line Cathrin sa...

nettopp enkel men til utrolig glede =))
Takk =))

Pusepilde sa...

Åh, jeg drømmer meg bort!
Valmuer er så vakre i all sin enkelhet. Desverre vil ikke alle de ettårige valmuene trives hos meg, Men kanskje den vanlige røde tåler litt barskere forhold? Selv er jeg evig fortapt i ringblomsten, og alle dens sjatteringer. Jeg tror aldri mer at jeg kommer til å klare å så bare en sort av dem etter 'Touch of red buff' ble oppdaget.

hildeG sa...

Valmuer er topp. Fatter ikke helt behovet for å røyke når man har noe så vakkert å se på, men ellers helt enig med du ;-)

Marosa sa...

For en herlig post!
Valmuer er bedårende og jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om å følge med knoppene og lure på hva som skal åpenbare seg. Snart, snart....

Monica sa...

Hei! Helt enig. Valmuer er utrolig flotte:) Den lyse lilla du har ser helt fantastisk ut:)

potentilla sa...

Enig med du. Valmuene får vokse overalt hos meg :)

Charlotte sa...

Ja, veldig enig jeg og. Valmuer er definitivt en ny dille her og. Skjønner for hvert år jeg sår nye, hvor stilige disse er.