Dette var opprinnelig ment som kommentar til kommentarer på forrige innlegg. Men det ble for langt så det får bli et eget innlegg.
Jeg har nå fått fatt i skolesjefen. Jeg fortalte historikken til poden fra skolestart til nå.
Vi merket tidlig at det ikke var som det skulle i forhold til andre elever. Utfrysningen gjorde at han utviklet en negativ måte å prøve å oppnå kontakt med andre elever. Dette med enda større utfrysnings konsekvenser selvsagt.Og kontaktproblemene økte enda mere. På flere tidspunkt opplevde vi at poden ble sett på som problemet. For lærerne ikke tok det alvorlig nok at vi trodde han var utfryst. Jeg bemerket mistenkelig lite kontakt med andre elever. Og at han også kom hjem og fortalte om oppførsel fra andre elever som ikke lød bra i det hele tatt.
Vi har gjentatte ganger prøvd å si at vi føler han burde være utredet på grunn av temperamentet fordi han har et temperament han burde lære seg /på hjelp til å tøyle. Jeg har sagt til poden. Ikke bli sint når noen terger, gå din vei. Si ifra til lærerne,det blir bare verre og de andre synes det er enda morsommere å terge og si sårende ting når du reagerer så mye.
Jeg har mange ganger skulle ønske at jeg kunne ha overført mine egne erfaringer til han.
Jeg fortalte også om hendelsene denne høsten.
Likedan at han har utviklet problemer med å forstå konsekvenser av egne sosiale handlinger i løpet av disse årene.
Jeg sa at jeg synes ikke det er forsvarlig at han er på skolen. Spesielt med tanke på at situasjonen på fredag og anmeldelsen nå er påmanges lepper på skolen og han blir beskyldt for å være løgner og beskylde noen urettmessig.
At dette har skjedd er en alvorlig "glipp" Barn skal ikke måtte stilles slik offentlig til ansvar for andre i en slik situasjon så lenge det er vi voksne som har tatt valget.
Dette begynner å ligne gammeldagse gapestokker.
Jeg kan ikke gå til rettsak med dette. Det finnes det ikke hverken pengemessige eller psykiske ressurser til. Det er derfor jeg vil flytte. Og heller samtale med ny skole om problemene som har vært og sørge for god kommunikasjon og tett oppfølging. Skolen ved der vi kikker på hus. er en liten grendaskole med kun 190 elever totalt. Og kun 30 elever på 6 trinn. En stor fordel da det blir lettere fordi det er mindre menesker å forholde seg til. Fordi lærerne har ymtet om at han fungerer bedre i mindre grupper.
Skolesjefen fortalte også de rettighetene og tiltakene jeg kan gjøre for å beskytte barnet mitt nå.
Jeg kan i første omgang søke to ukes permisjon fra skolen. Vi kan faktisk det hvert år. (Noe jeg ikke viste) Etter det kan jeg ta poden ut av skolen. Og undervisnings ansvaret vil da ligge på meg.
Jeg er så enig med alle som skriver at det er ikke mobbeofferet som må flytte, men at mobberne burde gjøre det. Dermed bli satt utenfor til "trygge" nettverk og sin makt posisjon og på denne måten også dempe den negative adferden de har ovenfor andre rundt seg. Samt få hjelp selv.
Når det gjelder eleven som var hovedproblemet altså the leader of the pack for en måned siden , så har den situasjonen forbedret seg.Slag og spark er blitt redusert, faktisk en liten stund til null, men nå har det begynt å ta seg opp igjen, ikke bare når det gjelder han, men fra flere av guttene i klassen.. Den psykologiske biten av dette er uforandret. Og der jeg mener skolen har sviktet totalt.
Med kniven, så synes jeg skolen har sviktet samtlige elever på skolen. At en elev tar seg den friheten å gjøre dette viser en klar mangel på styring og grensesetting for elevene synes jeg.
Jeg vet jeg blir nødt til å trekke anmeldelsen. For jeg fikk nå vite at det er min komune ved ordfører som faktisk er anmeldt. Jeg føler jeg burde blitt litt mere opplyst av politiet i så henseende.
Som sagt jeg er selv vettskremt for hva systemet kan gjøre med oss. Jeg har selv alvorlige problemer på grunn av mobbing i min oppvekst til å si i fra når jeg blir trampet på og urettmessig kritisert og beskyldt. Blir faktis temmelig hjelpesløs. Så hvor tøft dette er for meg i min vanlige hverdag kan jeg vel ikke utrykke med ord.
Om jeg klarer å gi min sønn en bedre hverdag og dermed mye bedre fremtidsutsikter så må det være nok. Aller helst ville jeg ha stilt alt og alle i systemet til ansvar. For jeg menher selvsagt at dette er et klart bevis på hvor mye samfunnet fremdeles er kommet til kort når det gjelder mobbing i skolen.Kreftene strekker ikke til når det gjelder rettsak mot kommunen. Prognosene på å komme frem og få orden på dette ser jeg på så lave. At det ikke er verdt å slite ut familien på dette. Barna skal tross alt ha en trygg tilværelse og en rolig havn hjemme. Utslitte foreldre,( ikke bare meg her) er ikke til fordel for noen av oss.. Jeg må nemlig ta hensyn til stesøster også. Da hun har rett til sitt hun også. Og hun har kun gått på skolen siden start i høst. Altså hun er helt ny og ikke et godt etablert nettverk.En svært riskiabel situasjon mao. Det er jo bare et tidspørsmål slik jeg ser det at dette går utover henne. Det er på ingen måte akseptabelt.
Samtalen endte med at skolesjefen, som ikke hadde hørt om dette forøvrig. =o =(( Skulle kontakte skolen og høre deres side av saken. Det er jo forståelig at han må.
Jeg sa jeg ønsker fred og ro frem til flytting. Og hjelp til dette. Og at jeg på ingen måte ønsker å ødelegge kun å få satt søkelys og kjøre skolen skikkelig klar over situasjonen. Jeg ønsker ikke være motpart til komunen. Det tørr jeg ikke. Jeg er bare en lus som kan knuses i det forholdet.
For ikke så lenge siden møtte jeg en av podens barnehavetanter.
Hun har alltid vært hyggelig og blid. Og er en person jeg setter svært høyt innenfor systemet.
Hun sa til meg:
Poden din er den triveligste mest likandes barnet jeg har hatt i mine 30 år på barnehaven. En omtenksom solstråle som alltid var så takknemlig.
Det var så godt å høre. For slik oppfatter vi han også. Og vi har en og annen gangen mellom alt styret hørt disse ordene delvis fra enkelte lærere.
Hvor gikk det galt. Jeg aner ikke.
Men de ordne fra barnehave tanten gjør meg sterkere. Og hjelper meg i denne prossessen. Jeg vet jeg har en god gutt.
