fredag 31. oktober 2008

Haven i september

Jadda jeg er lovlig sent ute fniiis. Men bedre sent enn aldri er det et ordtak ikke sant. Trenger no haverelatert her nå.

Det er mange bladverks planter som ble flotte i år. Og med den lange høsten som har vært så har bladverks plantene virkelig gjort jobben sin. Selv om en og anna rosen blomstrer og en og anna Clematisen finner det greit nok til å slå ut, og Dahliaene blomstrer så har disse virkelig gjort haven mere interresant.
Heuchera Liquorice ble desidert best. Den finner jeg jo selvsagt ikke et eneste bilde av for øyeblikket. Typisk i grunn. Men åkke som Heucheraene er en schlager uansett. Fine om vinteren til og med.

Plum pudding:



Silver scrolls:




Her er en som jeg mener er frøsådd. Alldeles ikke sikker dog. Liker den ekstra godt fordi har skikkelig curly bladkanter. Dessuten er den svært stabil i farven. Den blir jo ikke akkurat mindre pen av slikt følge da: Millenium effesum og helt vanlig putenellik.



Heuchera ruler!!!

torsdag 30. oktober 2008

hey jude

Jeg kjinner en mann som er bare go! Og nå var jeg innom bloggen hans. Og i et innlegg om speidere frøken kantarell og alskes umodne 30 åringer med scene skrekk fant jeg referering til Beatles sangen Hey jude.
Takk for reminderen. Jeg gikk en gang på folkehøyskole. Der får man mye sang. Og denne sangen betydde mye for meg de gangene jeg da følte meg nedfor. Spesielt om man bytter ut her med self confidence.

Svirebror du er altså alltid der åkke som. Er så glad for det.


Hey jude, dont make it bad.
Take a sad song and make it better.
Remember to let her into your heart,
Then you can start to make it better.

Hey jude, dont be afraid.
You were made to go out and get her.
The minute you let her under your skin,
Then you begin to make it better.

And anytime you feel the pain, hey jude, refrain,
Dont carry the world upon your shoulders.
For well you know that its a fool who plays it cool
By making his world a little colder.

Hey jude, dont let me down.
You have found her, now go and get her.
Remember to let her into your heart,
Then you can start to make it better.

So let it out and let it in, hey jude, begin,
Youre waiting for someone to perform with.
And dont you know that its just you, hey jude, youll do,
The movement you need is on your shoulder.

Hey jude, dont make it bad.
Take a sad song and make it better.
Remember to let her under your skin,
Then youll begin to make it
Better better better better better better, oh.

Na na na na na ,na na na, hey jude...

Jeg undres

Noe har skjedd. I går var det en grusom dag. I dag fikk jeg hjem en solstråle. Makan til kontrast.
Men så forteller han:
Kun den beskyldte kom med ukvems ord til han i dag. og setninger som " han er frekk." Ikke spesielt slagkraftig virket det som mellom linjene i podens setninger.
Likeså fortalte han at har snakket høflig med og kommunisert med med "leader of the pack" på en hyggelig måte. Og det var han svært fornøyd med og glad for. Likeså fortalte han at han hadde spilt fotball med noen i klassen.

Jeg kjente det falt ti kilo av skuldrene etter at han fortalte dette. Det er mange kilo igjen. Men alt av glede taes i mot med stor glede.

Leg synes kontrasten er veldig stor, spesielt med tanke på at dette er snakk om to påfølgende dager.
Jeg sa til samboeren min i går kveld at den beskylte nok kan ha gjort selvtekt med å fortelle dette på skolen.Vi diskuterte dette. En interresant tanke for oss.
men også en tragisk endelse for en gutt som antageligvis egentlig trenger mye hjelp.

Poden fortalte at de to guttene som har gått god for at han ikke var på åstedet er hans beste kompiser... Muffens, der da venner jo beskytter hverandre.
Enda mere muffens. beskyldte part har beveget seg i de mindre klassene og mumlet om poden og brisket seg samt sagt at hvis "poden" kommer så si at jeg var her /der.
Ut fra podens opplevelse av dagen og beskyltes oppførsel så tyder dette på selvtekt synes jeg.
Ikke alle som mobber har egentlig ønske om å gjøre det. Mange følger med massen fordi de ikke tørr å si i fra at noe er galt i redsel for reprimander selv fra andre medelever. Forståelig. Men de er likevel mobbere.
Dog i dag var det ingen medmobbere slik jeg tolker podens ord fra dagen.
Kan dette tyde på at:
-barna har fortalt noe hjemme og det har vært samtaler rundt om i hjemmene?
-At barnas mobbefølging har veket for redselen for historien poden kom fram med? En liten tanke vil alltid komme, "det kan skje med meg også". Kniver skremmer vel alltid.

Resultat. Kan vi med dette ha oppnådd respekt fra både andre medelever og også andre foreldre.

Jeg undres...

Oppdatering

Dette var opprinnelig ment som kommentar til kommentarer på forrige innlegg. Men det ble for langt så det får bli et eget innlegg.

Jeg har nå fått fatt i skolesjefen. Jeg fortalte historikken til poden fra skolestart til nå.
Vi merket tidlig at det ikke var som det skulle i forhold til andre elever. Utfrysningen gjorde at han utviklet en negativ måte å prøve å oppnå kontakt med andre elever. Dette med enda større utfrysnings konsekvenser selvsagt.Og kontaktproblemene økte enda mere. På flere tidspunkt opplevde vi at poden ble sett på som problemet. For lærerne ikke tok det alvorlig nok at vi trodde han var utfryst. Jeg bemerket mistenkelig lite kontakt med andre elever. Og at han også kom hjem og fortalte om oppførsel fra andre elever som ikke lød bra i det hele tatt.
Vi har gjentatte ganger prøvd å si at vi føler han burde være utredet på grunn av temperamentet fordi han har et temperament han burde lære seg /på hjelp til å tøyle. Jeg har sagt til poden. Ikke bli sint når noen terger, gå din vei. Si ifra til lærerne,det blir bare verre og de andre synes det er enda morsommere å terge og si sårende ting når du reagerer så mye.
Jeg har mange ganger skulle ønske at jeg kunne ha overført mine egne erfaringer til han.
Jeg fortalte også om hendelsene denne høsten.
Likedan at han har utviklet problemer med å forstå konsekvenser av egne sosiale handlinger i løpet av disse årene.
Jeg sa at jeg synes ikke det er forsvarlig at han er på skolen. Spesielt med tanke på at situasjonen på fredag og anmeldelsen nå er påmanges lepper på skolen og han blir beskyldt for å være løgner og beskylde noen urettmessig.
At dette har skjedd er en alvorlig "glipp" Barn skal ikke måtte stilles slik offentlig til ansvar for andre i en slik situasjon så lenge det er vi voksne som har tatt valget.
Dette begynner å ligne gammeldagse gapestokker.
Jeg kan ikke gå til rettsak med dette. Det finnes det ikke hverken pengemessige eller psykiske ressurser til. Det er derfor jeg vil flytte. Og heller samtale med ny skole om problemene som har vært og sørge for god kommunikasjon og tett oppfølging. Skolen ved der vi kikker på hus. er en liten grendaskole med kun 190 elever totalt. Og kun 30 elever på 6 trinn. En stor fordel da det blir lettere fordi det er mindre menesker å forholde seg til. Fordi lærerne har ymtet om at han fungerer bedre i mindre grupper.
Skolesjefen fortalte også de rettighetene og tiltakene jeg kan gjøre for å beskytte barnet mitt nå.
Jeg kan i første omgang søke to ukes permisjon fra skolen. Vi kan faktisk det hvert år. (Noe jeg ikke viste) Etter det kan jeg ta poden ut av skolen. Og undervisnings ansvaret vil da ligge på meg.
Jeg er så enig med alle som skriver at det er ikke mobbeofferet som må flytte, men at mobberne burde gjøre det. Dermed bli satt utenfor til "trygge" nettverk og sin makt posisjon og på denne måten også dempe den negative adferden de har ovenfor andre rundt seg. Samt få hjelp selv.
Når det gjelder eleven som var hovedproblemet altså the leader of the pack for en måned siden , så har den situasjonen forbedret seg.Slag og spark er blitt redusert, faktisk en liten stund til null, men nå har det begynt å ta seg opp igjen, ikke bare når det gjelder han, men fra flere av guttene i klassen.. Den psykologiske biten av dette er uforandret. Og der jeg mener skolen har sviktet totalt.
Med kniven, så synes jeg skolen har sviktet samtlige elever på skolen. At en elev tar seg den friheten å gjøre dette viser en klar mangel på styring og grensesetting for elevene synes jeg.
Jeg vet jeg blir nødt til å trekke anmeldelsen. For jeg fikk nå vite at det er min komune ved ordfører som faktisk er anmeldt. Jeg føler jeg burde blitt litt mere opplyst av politiet i så henseende.
Som sagt jeg er selv vettskremt for hva systemet kan gjøre med oss. Jeg har selv alvorlige problemer på grunn av mobbing i min oppvekst til å si i fra når jeg blir trampet på og urettmessig kritisert og beskyldt. Blir faktis temmelig hjelpesløs. Så hvor tøft dette er for meg i min vanlige hverdag kan jeg vel ikke utrykke med ord.
Om jeg klarer å gi min sønn en bedre hverdag og dermed mye bedre fremtidsutsikter så må det være nok. Aller helst ville jeg ha stilt alt og alle i systemet til ansvar. For jeg menher selvsagt at dette er et klart bevis på hvor mye samfunnet fremdeles er kommet til kort når det gjelder mobbing i skolen.Kreftene strekker ikke til når det gjelder rettsak mot kommunen. Prognosene på å komme frem og få orden på dette ser jeg på så lave. At det ikke er verdt å slite ut familien på dette. Barna skal tross alt ha en trygg tilværelse og en rolig havn hjemme. Utslitte foreldre,( ikke bare meg her) er ikke til fordel for noen av oss.. Jeg må nemlig ta hensyn til stesøster også. Da hun har rett til sitt hun også. Og hun har kun gått på skolen siden start i høst. Altså hun er helt ny og ikke et godt etablert nettverk.En svært riskiabel situasjon mao. Det er jo bare et tidspørsmål slik jeg ser det at dette går utover henne. Det er på ingen måte akseptabelt.

Samtalen endte med at skolesjefen, som ikke hadde hørt om dette forøvrig. =o =(( Skulle kontakte skolen og høre deres side av saken. Det er jo forståelig at han må.
Jeg sa jeg ønsker fred og ro frem til flytting. Og hjelp til dette. Og at jeg på ingen måte ønsker å ødelegge kun å få satt søkelys og kjøre skolen skikkelig klar over situasjonen. Jeg ønsker ikke være motpart til komunen. Det tørr jeg ikke. Jeg er bare en lus som kan knuses i det forholdet.

For ikke så lenge siden møtte jeg en av podens barnehavetanter.
Hun har alltid vært hyggelig og blid. Og er en person jeg setter svært høyt innenfor systemet.

Hun sa til meg:

Poden din er den triveligste mest likandes barnet jeg har hatt i mine 30 år på barnehaven. En omtenksom solstråle som alltid var så takknemlig.

Det var så godt å høre. For slik oppfatter vi han også. Og vi har en og annen gangen mellom alt styret hørt disse ordene delvis fra enkelte lærere.

Hvor gikk det galt. Jeg aner ikke.
Men de ordne fra barnehave tanten gjør meg sterkere. Og hjelper meg i denne prossessen. Jeg vet jeg har en god gutt.

onsdag 29. oktober 2008

Ingen ende

Vet fremdeles ikke hvor jeg skal begynne her, men haha det gjør jeg vel aldri men likevel flommer det ord ut av fingrene mine.
Takk for alle de støttende kommentarene. Gudene vet jeg som mor trenger dem for å holde meg selv oppegående nå.
Å lese at man har tatt de rette avgjørelsene er en lise i denne stund.
Akkurat nå angrer jeg forferdelig. For podens hverdag har gått fra mareritt til å bli grusom.
Jeg vet ikke hvem som har lekket ut hva som har skjedd, antageligvis anmeldte person. Men i alle fall kom poden hjem og fortalte at alle hadde vært kjempefæle, kalt han løgner og beskyldt han for åsi ting som ikke er sant.
Jeg ser for meg gutten min stå der helt ensom uten noen å støtte seg på. Mot en mobb som overhodet ikke skjønner hva de driver med.
Jeg er lovpålagt å sende gutten på skolen.
Hvor sykt er dette. Nå ramler tårene som en foss her.
Jeg vet ikke min arme råd hva jeg skal gjøre lenger.
Skolen nei de har jeg ikke hørt et ord fra siden i går kveld hvor de da ringte og spurte om Mathias var syk.
Hvor inni hampen idotiske kan voksne mennesker bli?
Jeg har vært i banken i dag og klarte å legge frem noe av det ryddigste familie økonomi oversikten og låne prognoser banken hadde sett på leeenge.
Men det blir tøft å få lån. Vi må jo ha en mellomleggs periode her. og det er jo ikke akkurat enkelt å få til i disse tider.
Eier av huset vi har vært å sett på er faktisk så interrest i å selge til oss at han har tilbudt oss å betale halvparten nå og resten når vi har fått solgt huset. Slik at det blir lettere med banken i overgangsfasen.
Jeg fortalte dette til baken bare sånn læll på slutten av møtet.
Ikke at jeg hadde stor tro på det liksom. Hørtes merkelig og ukjent ut for meg.
Bankmannen sa også at han hadde aldri hørt om noe slikt var gjennomført før. Men så lyste han opp og sa jammen dette kan jo virkelig være løsningen. Han skulle sjekke ut det.
Jaja man skal ikke selge skinnet før...
Pessimist ja.
Alt jeg vet er at vi må komme oss noe jævli fort her ifra.
Jeg er så fortvilt. Skal alt det vonde ingen ende ta. hvorfor har vi fortjent dette?

torsdag 16. oktober 2008

Hjelpes for en dag.
Det er omtrent ingenting som kan få meg til å fly i flint som ei ubrukbar mus.Grrrr
Måtte slå musa drithardt for å få a til å reagere.
Sånt går jo ikke. Det ene øyeblikket virket den helt fint det andre ikke.
Snakk om luremus Snøft.
Vel det bar i vei for å kjøpe ny mus. Å fy grisen så dyre de er.
Nå invisterte jeg dog i en som passer til slike datatullinger som meg, altså heftig bruk. En stor klump av ei mus. Men dog den ligger godt i handa.
Men.. Herregud for et styr de første ti minuttene musa var i bruk. Snakk om hypersensivitet. Jeg følte meg som en møkkings gammel sjøulk på skjermen. Plutselig hadde jeg forstørrelse vindu oppe. høøh? =o Hvordan får man bort det da? aldri vært borti det før. hvem andre enn Mathias kommer i full fart. "Jammen mamma da vet du ikke hvordan du skalfikse det der" og vips så var alt normalt igjen.
En viss kontroll på musa har jeg fått, i allefall såpass at jeg får til å skrive her.

Hm.. Skal se om jeg finner et bilde også. Et snillere ett en i går. hehe..

onsdag 15. oktober 2008

Reason

Women need a reason to have sex. Men just need a place.
Billy Crystal







hehe så uanstendig går det ann at blomstene kan være gliiiis!
Nå er det høst. Ingen tvil om det.
Tok en titt gjennom bilde arkivet og så både anemoner og veiser blomstre der. Nå ja. Det var det med fugl phoenix da. Reise seg fra asken og slike ting. Ja det er derfor vi har høsten. Ikke bare fordi hagedilla helt åpenbart trenger en hvile. Men fordi plantene også gjør det, så de kan gjøre slik på dette bildet neste år.


Får si som Forrest Gump:

Life is like a box of chocolate, you never know what you're gonna get.

Man vet i realiteten aldri ha man tar bilde av.

Men en rose er en rose er en rose er en rose...

Liksom....

torsdag 2. oktober 2008

Lenge siden jeg skrev sist nå.
Vi har hatt det travelt. Både Mathias og Lise har hatt bursdag og er nå blitt 11 og 12 år store
Så senest i går hadde vi 14 middagsgjester på den lille stua vår.. Mendet gikk det og.
Jeg har ikke rørt haven på evigheter. Har hatt alt for mye annet å gjøre til det.

Men jeg har tatt bilder da.
Frosten har vcært på vroom visitt. Så plantene er ikke skadet.
Enda godt det for jeg må innrømme at jeg pr dags dato er dritt lei hele haven.
Sitter bare og venter på at det ruller inn noen kronasjer her nå så vi får tettet igjen drivhuset helt og begynt å pusse opp huset. Kjøkken bad osv osv... Jadda det blir neppe en begivenhetsløs vinter nei..

Nuvel..Jeg har tatt bilder ja.
Av havens stolthet pr dags dato.
Dahliaen Akita.
Fikk tak i knollen på plantasjen om noen lurer på hvor den er å få tak i, men det er det vel sikkert ingen der ute som er vel?