mandag 16. november 2009

Det kribler i magen det kribler i fingra

Nitrist årstiden er godt for en ting til har jeg funnet  ut. Altså bortsett fra det med den sårt tiltrengte husvasken og oppussinga, nemlig at det er i  November man klarer å godta at årets hagesesong er over. Når man først har godtatt det er ikke veien lang til at man kjenner det begynner å krible sommerfugler i magen og at man gleder seg til neste sesong.

Den følelsen blir jeg aldri lei av. Forventingene og  ønskene er alltid store før sesongen begynner. Man skal gjøre sååå mye, man ønsker seg såååå mye osv. Nå ettersom erfaringene begynner å sitte på rompa etter noen sesonger i hagen vet man jo at det er lite sannsynlig at alle ønskene og gjøremålene går i oppfyllelse eller blir  gjort.

Men pytt  med det , jeg bryr  meg  mindre og mindre om akkurat det for hvert  år som går. Akkurat er det å kjenne på denne mega tidlige vårkriblemagen som passer meg best.

Mens  jeg maler hus og vasker og stæsjer til jul surrer det frø tanker i huet  mitt.

Hva slags frø, hvor mange, hvor mye har jeg plass til å så osv.

Jeg vil fylle opp bedene mine i år.

Hah! Der  kom første vroom ønskedrømmen. LOL!

Noen som tørr vedde på om jeg klarer det? Kniiis.

Vel August/ September neste år, får jeg av all sannsynlighet mange av dere på besøk. Da vil jeg at hagen skal blomstre.

Altså så må jeg ha sommerblomster i mengder  i år. Mange forskjellige Dahlias er alltid verdt et syn.

Duften av Nicotianas, Blide glade Ringblomster. Det er så mye å velge i mellom at  man kan gå rent i surr.

Har du prøvd en sommerblomst som overasket deg som kanskje ikke er helt vanlig  heller i bruk? Da vil jeg gjerne  ha tips om det.

Jeg hører med  i blodbegerfrøenes uvenners klubb så jeg må gå på jakt etter  tiloversblevne frøplanter en gang  utpå våren igjen. Hadde ikke Blodbeger  i år. Aldri mere sier jeg bare. Det var definitivt  noe som manglet her i år ja.

Jeg  lurer på hvor lenge det er til Impecta katalogen kommer. Det  kriiiiiibler sånn i fingra.
Tudelu!

IMG_1961



torsdag 12. november 2009

Naturens malepensel

Ute er det nå fem minus grader. Det betyr at høsten er over og at kong vinter har kommet  på besøk. Ute i hagen ligger plantene godt dekket med et lag frost. Egentlig meget vakkert men jeg kan ikke fordra hverken høst eller vinter så jeg lar vær å se  ut og lar væreå tenke på det.

Den første delen av høsten liker jeg. Når naturen står i lys lue, når man kan høste frukt og grønnsaker. Da føler jeg at urmennesket i meg kommer til overflaten igjen, jeg  kjenner glede over naturens festbord.

Malerpenselene har tatt over for spaden. Før var det fancy striper av jord  under  negler og på kinn, nå ser jeg derimot ut som jeg har fått flekk tyfus.

Men det er som seg hør og bør. Det er slik høsten alltid er for meg. Jeg kan ikke  minnes en eneste høst hvor jeg ikke har pusset opp hus. Huset trenger også alltid en grundig vask og oppryddning etter hagesesongen. Det er det eneste gode  med at høsten er så lang som den er. Da kommer  jula  i det minste  bare halveis for fort  på kjærringa.

Slik sett er jeg definitivt familiens svarte får. Det er kun meg hybelkaniner og kaos hører hjemme. I de andre hjemmene er det så strigla at om det skulle ligge noe slengt en plass der så lurer jeg på om noe er galt.

For meg er livet mere enn å vaske og stelle. Her er det ryddig nok og rent nok til at  om noen komme  på besøk så har jeg fått unna det verste kaoset på en time. Det får jaggu holde. Spadens rop er så mye mere lifligere enn vaskekostens, rene arien kontra sørgemarsj.

Malekostene og vasken gjør høsten og vinteren lettere  å holde  ut. Tiden går fortere  og hodet er travelt opptatt  med  å planlegge ditt og datt. Maletiden er  en effektiv  gruble-på-hagen- tid. Mye god  planlegging  i hvert  penseldrag. Og for hvert strøk kommer våren et hakk nærmere. Kunne ikke vært bedre.Høsten er en vemodig tid. Det er alltid trist å se forfallet kommer. Derfor betyr planter som varer lenge og tåler mye. og som holder struktur og farge to the bitter end så utrolig mye for  meg. Selv nå hvor alle blader er borte og nakne grå grener strekker seg mot himmelen som et sørgebud er det som er på bakken i hage ikke  livløst. Det  er naturens fineste malepensel.

IMG_3298

Tudelu!



søndag 8. november 2009

En lite glimt av solskinn i nitrist

Oppdaget  i går en liten villfaren “sjel” utenfor trappa. Der står midt i verste nitrist: en Løvetann og blomstrer!

Bildet under viser  mengder nok til at  jeg  egentlig  ikke   vil ha denne blomsten inn i hagen som så mange andre. Men synet av et  lite gult solskinnsfjes midt i November kan smelte etterhvert hjerte.

IMG_1283



fredag 6. november 2009

Høst og vintertrøst bilder

Jeg har tatt  mange bilder i løpet av  sesongen. men det er svært  få jeg har vist frem. Nå som det er november så kan jeg vel ta en høsttrøstbilde runde her akkurat som jeg før  i tiden sparte på noen godbiter  og laget vintertrøst album på hagegal. Det er bilder av  ymse. detaljer jeg synes er vakre, blomster, teksturer, you name it alt mellom himmel og  jord. Det  kommer sikkert flere trøstebilder senere.

Håper du vil kose deg.

 

IMG_0947 

IMG_1093 

IMG_1558

IMG_1100 

IMG_1188

IMG_1230 

IMG_2049 

IMG_1964

IMG_1248

IMG_2197

IMG_1262

IMG_2216 IMG_2053

IMG_1247

IMG_2055 IMG_2054

IMG_1215

IMG_2182 IMG_2201

IMG_1217

IMG_2050 IMG_2204

P5210046

P4160364

IMG_2068

IMG_2056

P7120063


torsdag 5. november 2009

Den stille årstiden

Nei jeg  har  ikke gravd  meg  ned sammen med løkene  jeg satte  ned. Skulle  nesten tro det,  ikke sant, høyst unormalt  det  har vært  pottestille  her  i fem uker.

Jeg  har  hatt mine bekymringer  å stri med.

I går fikk vi diagnoser fra BUP. Lett til moderat Tourette  og ADHD. Legg til et  lass hormoner så kan dere vel skjønne at dagene byr  på utfordringer.

Lykken er bedring  i skoleprestasjoner, stabil vennekrets samt at det er flere foreldre med  barn samme diagnoser på skolen. Jeg fikk kontakt  med noen allerede  i går. Det hjalp betraktelig for  min egen del. Jeg trengte litt oppmuntring. Nå har vi fått høre  om sosiale tilbud som finnes der ute, likeså har jeg funnet de aktuelle nettsidene. Og oppfølgingen fra BUP fortsetter selvsagt.

Nå til hagen.

Det finnes  8 årstider.  Vi er  nå inne  i årstiden jeg kaller nitrist. Bladene  har falt av trærne, bedene er dekket med gule Bjørkeblader. Et lite smil er inni meg dog. Våren som kommer  kommer ikke uten krokus og tulipaner neste år. Årets vår føltes mere som nitrist. Null farge.

Som regel er  jeg  jo som dere vet svært  nøye  med farge sammensetningene  mine. Jeg  forsøker  å styre løkblomstringen på våren også. Men det er behov for vill uoppdragen farge glede  på våren. Så kræsjer det i blandt så gir  jeg blanke i det.

Vinteren står for tur. Den eneste fordelen med nitristårstiden er  kanskje at  man har klart å godta at  årets sesong er  over.

Sist  jeg  var  i byen så jeg  tendeser til julepynt  i butikkene. Ja det er tidlig. Men faktisk så synes  jeg det er alright nå. Vi hagefolk trenger  nitristårstiden. Ja tenk vi gjør det.  Det er  mange ganger  innrømt at vi nesten er venner  med  hybelkaniner  og at støvsugeren lider av  sult i sommerhalvåret. Så jeg bruker  nitrist til å ordne  opp etter  mine  neglisjeringer. Jeg  har alltid et  oppussingsprosjekt på gang også. Eneste plantekontakten som er for tiden er at jeg har har laget noen buketter fra hagen. De siste rosene er vemodige, men akk så vakre og står i en liten vase rett siden av meg  her  nå. Ellers så er det stadig kniping av Coleusene. Jeg har en del frøsådde, hvis de blomstrer har de store tendenser til å dø etterpå. Så knipefingerene er flittig  i bruk.

Det finnes lyspunkt i nitristtiden. De vanskelige  å finne for  barn av solen. Nitrist er den stille  årstiden. Men kjenner  man godt  nok etter så kribler det av  liv langt  inne  like  mye som det  kribler av  liv dypt nede  i jorden der  ute. =)

Tudelu!

IMG_0008




torsdag 17. september 2009

Løk bestilling

Paragraf#1
Når en ny skynisse tiltrer stillingen som overgartner er det lønnsomt å fate  hva stillingen innebærer. Oppretting av forrige overgartners feil står øverst  på agendaen.

Det regner stadig. Say no moore.

Har trøste bestilt løker  i dag. Akkurat  når jeg skal få de i jorda aner  jeg  ikke. Det regner jo jevt  og mye. Flere  planter venter på meg  i gamlehagen også. Men de er så store at det er håpløst  å få flyttet dem hvis jorda er vanntrykket  i tillegg.

Tilbake til bestillinga  ja. dsette burde  hjelpe litt  på nesten vårs blomstring.

 

ScreenShot006

 

Litt av hvert  her. Hadde jo ingenting  i vår. det var virkelig trasig. Eneste fargeklatten tidlig  på våren var Hestehov  og det  i mengder. Selvsamme  plante er utrydningstruet  i denne  hagen hehe.

Fikk masse Allium og  noe Krokus av  hagevenenr tidlig her i sommer. Dette samt alle snøklokkene jeg dro med meg fra gamlehagen burde begynne  å hjelpe litt. Det er jo store områder som mangler vårblomstring  men det  må bygges  opp over tid som alt annet.

neste uke skal jeg  på plantesalg. prioritetene på lista er vanlig Sedum telephinum. Vil ha den sammen med Allium karatviense nemlig. Så vil jeg  ha sommerfulg busk og sølvbusken. Deretter vet bare foglorna  hva som blir med  hjem ellers.

Tudelu!




mandag 14. september 2009

Møkkamann!

SuperStock_1538R-49951

Makan til møkkavær. Den derre  overgartneren har ikke fått  mange anmerkningene av meg i år. Jeg  har vært for travelt opptatt, men helt klart det er nå så absolutt fortjent. Våren var kald og så som så, sommeren bob bob og høsten har vært hittil temmelig våt. Hva gir du meg?! grrrrrr..  whoop

Paragrafene  mine forsvant  med dagboka  mi på gal. Tenkte at en ny blank blogg var greit. Men jaggu bøtta altså som jeg skulle så gjerne ha leksa  opp til derre  overgartneren nå altså.

Aldri hørt om overgartneren før? Nei det er ikke  noe religiøst  med det. Det er  mere som en skitzofren humørsyk og  psykopatisk nisse som sitter der oppe  og styrer været.

Overgartneren fikk ved  innsettelse  i stillingen diverse paragrafer som må overholdes. En god  overgartner følger arbeidsmanualen sin, en dårlig  en driter  i dem. Og dermed får han sparken.

Hører du overgartner. Du har fyken. Støvel i rævva, på huet rett ut, ikke noe  mere dvask skysofa sitting  lenger.. Oooops falt du litt  langt  ned. Auda så lei meg  jeg ble. Måtte du morkne i komposten så du i det  minste  kommer  noe til nytte.

Den nye  overgartneren kommer snikende av seg selv. La oss  nå se etterhvert  om den nye har noen for for oppdragelse.

grin819l



søndag 13. september 2009

Hallois!

Long time no see.

Pc’n erklærte seg akkutt syk for en par uker siden så jeg har vært uten tilgang til mail,nett og omverdenen. Så en del har ventet på ø høre fra meg. Så der har dere altså forklaringen. Kipe kjedelige dager. Hui så mye jeg har fått gjort. På godværsdager har jeg jobbet ute og dager det har regnet har jeg holdt på inne. Innearbeidet kan du lese  om i interiørbloggen min.

Ute har arbeidet med vannhagen stått i fokus. De seks meterene med bed er nå blitt til elve meter bed. En del planter fra den hvite hagen har nå fått et nytt hjem. Bedene har begynt å forme seg og gemalen har vært meget flittig  med å grave ut den store dammen. En del ideer har formet seg etterhvert som arbeidet har skridt frem. Rotet får dere overse fullstendig. Den hvite planken på bildene markerer hvor kattehuset kommer.

IMG_3165

IMG_3169

Nå styrer jeg sammenplantingen med beinhard selvdisiplin her. Har så mye å gjøre at jeg orker ikke tenke på å flytte planter x antall ganger.

IMG_3171

IMG_3166

Den hvite  Kaprifolen min har vært nomade i år. Jeg måtte flytte den fra gamlehagen hengende på armeringsnettet. Å tvinne den løs ville tatt en hel dag og er et sisyfos arbeide jeg ikke gadd å tenke på engang. Nå har den omsider fått en god plass. Jeg må forlenge nettet oppover fordi det er ikke på langt nær høyt nok. Flere planter har kommet til siden bildet er tatt men været har de siste dagene vært så elendig at jeg ikke har giddet å ta flere bilder.

IMG_3173

Å flytte planter når de er store er en stor fordel med tanke på å se sammenplantingene med engang. Man ser høyde og bredde og noe som er svært viktig i forhold til hvordan de forskjellige bladtypene fungerer sammen. En god regel er å sette planter med fullstendig forskjellig bladverk siden av hverandre. Da blir det oversiktlig og man ser hver plantes skjønnhet lett. Plantenes skjønnhet er jo grunnen til at vi anskaffet oss plantene så hvorfor gjemme dem bort i kaos og krangling om oppmerksomhet med naboplantene.

Violaen i midten her er eksempel på å lett se hvordan en plante kan skli fullstendig ut i løpet av sesongen uten støtte. Den har nå fått plass i kroken på grena. Det er akkurat plass til den der og grenen vil gi passe støtte. Og violaen vil da bedre komme til sin rett.

Lammeøret på bildet er av typen uten blomster. Kjempeverdifull i hagen kontrastmessig sett og vekstmåten er ryddig så den fugerer perfekt som kantplante. Må ha mere av den der.

 

IMG_3170

Som dere ser har jeg hatt sneglebesøk på Hostaen min. Det kravler av Åkersnegl her så jeg skal få fatt i Ferramol. Det er ekkelt mange av dem. Får frysninger på ryggen av det der.

Planten til høyre foran er en ny anskaffelse av året. L ett eller annet. Navnet sitter ikke fast i hodet enda. Pen og nett og ryddig pute det der også.  Hostaen er også ryddig i vekstformen, den har  meget brokete blader med bladenes store flate roer ned en smule likevel. Dermed ga det rom for å plante noe mere uryddig i bak. En hvit Salvie. Den er jo helt i kaos etter flyttingen og står jo normalt sett mere oppreist til vanlig selv sent på sesongen. Helt til venstre har jeg plantet gress. Lange smale blader, store runde, små spisse  variert beplanting, og helt til høyre på bildet skimtes prydrabarbra i en mørk grønn farge som roer ned hele beplantingen.

Når jeg planter et bed begynner jeg i den ene enden og jobber ut fra  plantenes bladverk hele veien rundt. Jeg bestemmer fargeskala først slik at  jeg vet  hvilke  planter jeg  har å bruke og slipper dermed også kræsj i fargene.  Nå er  jo vannhaven også den hvite haven så der er det enklere, men jeg  har innført litt blek gul, blek fiolett  osv. For  å skape litt spenning  og farge der ute.  Hovedfokuset er uansett bladverk og  kontraster samt hvit farge. Planteverdenen er så stor at man kan skape spennede beplantinger selv ved bruk av svært få farger.

IMG_3135

Her et bilde fra den “gamle”  hvite  hagen. Disse  står stadig igjen der.  Parasollplanten Astilboides tabularis blir nok stående der ute. Stort bladverk hører til i en exotica have så den er selvsagt der.

Gresset er såkalt prydhavre. A ett eller annet bulbosum. Det navnet vil aldri sitte fast gitt. =))

Det har et fantastisk liv, lysende striper og frisk vekst. I alle fall i min nye jord.  Jeg merker stor forskjell på plantene i leirejorda mi kontra sulten og tørst siltjord som jeg hadde før. Det er stor kontrast mellom gresset og Parasollbladet. Skikkelig blikkfang, men ser man nøye nok etter så har jeg syndet her. Til høyre over gresset stikker Cosmos frem. Cosmos har veldig fliket bladverk og virker sammen med gresset meget urolig og uryddig. Vanskelig  å skilne hver plante fra hverandre  med  mindre  man har  minst en kvadrat  av  hver sort. Og det  har  jo de fleste  ikke  plass til. Derfor er det så viktig å gjøre det meste ut av plantene.

Nå tror jeg at jeg i fullt monn har oppveide fra mitt mystiske lange fravær her den siste tiden. Begge bloggene er skrevet. jeg har gitt lyd fra meg på mailer, og forumer, nå venter mere referat fra forumstreffet på meg.

Ha en flott dag.  Jeg taster hastig videre.

Tudelu!