lørdag 21. februar 2009

Vinterdvale

Et poetisk og en smule romantisk ord. Assosiasjoner om pinnsvin sovende sukkersøt søvn i komposthaugen.

Vinter er ventetid for oss hage mennesker. Vi sukker etter sola, og når den først kommer sukker vi etter at den skal vare lengre, når det først skjer sukker vi etter snøsmelting.. Ja du skjønner tegninga. Vi sukker helt til de første snøklokkene dukker opp i snø restene. Da bryter smilet frem som ei sol.
Her mangler komposthaug og snøklokker. Det eneste jeg ikke mangler er snø, og det har jeg derimot enorme mengder av.
Vinteren i min familie er en eneste stor bursdag bokstavelig talt. Fem av oss har bursdag i løpet av en måned. April er vist en romantisk affære for min familie.
Men jeg forstår det så godt. April. Bare navnet får meg helt varm, nesten så jeg kan kjenne vårsprudlelufta dirre i nesen.
Teller på fingrene. Alt for lenge igjen til April enda. Men nå er det nesten Mars. Tenk det jeg hagegal og hagelaus har snart overlevd vinteren. Jeg har ikke en komposthaug engang. Ingenting.
Selv min elskede spade sto fastfrosset i gamle hagen når vi flyttet så den mangler jeg også. Jeg føler det som om jeg mangler min bedre halvdel. ( hysj ikke si jeg sa det til gemalen) Naken tom og vergeløs ovenfor den lange vinteren. Spaden min, vannkanna mi, såpottene mine.
Sukk...

Jeg tuller ikke når jeg sier vi har mye snø. Hjelpes som det har snødd, og vi har veldig mye gårdsplass å måke.
Forleden dag når jeg måkte skinte sola som aldri før, fuglene kvitret. I hodet lekte jeg at snøskuffen var spaden min, kinnene fikk roser og blikket fikk igjen en antydning til glimt. Plutselig kom supervroom kreftene fram og plutselig hadde jeg hadde måkt hele sulamitten på en time.
Når jeg var ferdig hadde jeg overhodet ikke lyst til å gå inn heller. Men det skyet over, og på hva skulle jeg sitte og ta kaffen på liksom. Langt nede i kjeller dypet står hage møblene. Der må de få stå en stakket stund til, i hvertfall til jeg er ferdig med å sukke og snøklokkene igjen blomstrer.
Akk snøklokkene mine ja, mon om de kommer til å blomstre, de få jeg har med meg bor i samme potte som noen av liljene mine i det dype kjeller mørket.
Men grønne er de. Jeg ser på de hver dag når jeg er og ser etter elsklingene mine. Skal.- skal ikke- ta de opp.. Foreløbig har jeg klart å la vær, men en dag sukker jeg vel for dypt til å la være.
I morgen kommer en ny dag uten komposthaug og spade, men hvis overgartneren er snill med meg så gjør han det såpass varmt i været til at jeg kommer meg ut igjen. Og denne gangen armert med blyant,papir og målebånd.
Det klør i fingrene nå. Stablene med skisser er snart halvmeteren høy. Det er på tide å ta mål.
Og kompostbingen.. Jo den vet jeg akkurat hvor skal være. Drivhuset det finnes det overhodet heller ikke noen tvil om hvor skal være heller.
Jeg må bare finne meg i å sukke enda litt lengre før jeg skrur på vroomen.

Galanthus

10 kommentarer:

Taleia sa...

Endelig!!!! Der var du! kan love deg, våren er i anmasj nå. Og kompost og spade dukker nok opp tenker jeg. Ha en finfin helg .

Elsa sa...

"Jeg velger meg april" sa salig Bjørnson.
Ja vi går herlige og spennende tider i møte vi hagegale når vinteren går i retur og våren tar over.

Ha en kjempefin helg Lineca:-)

Alt godt sa...

Så hyggeleg å sjå deg, Line Cathrin! Eg er glad for at du har komt "til overflata", og ut av snøhaugen. Stikk gjerne innom hos meg ein tur!

Charlotte sa...

Hei. Koselig å høre fra deg igjen. Jeg pusler i drivhuset og venter på våren jeg også. Snøen er jeg drittlei av. Håper det er snart vaaaaaaaaaaaarmt og tørt.

Pusepilde sa...

Jeg sukker også. Over snøklokkene som er der dypt under snøen og mest sannsynlig ikke blomstrer i mai...

God oppvåkning :)

Tove sa...

Jeg ser for meg den haugen med planer :-) Håper på tidlig vår hos deg og alle andre hagegale. Du får holde tilbake vroomen et lite ping ennå, men når det bikker mars, så kan vi vel håper på vår snart vel ;-)

Anonym sa...

ÅÅÅÅååå, endelig - der var du. Har savnet deg og dine skriblerier.¨

Marianne, Lørenskog (som igjen har glemt passord og må være "anonym")

RandiF sa...

Kjekt å "se" deg igjen, Lineca. Misunner deg ikke snøen, her har den regnet vekk de siste dagene, og snøklokkene som har blomstret i flere uker, dukket fram igjen.

Nina i Paradiset sa...

Flott at du ikke hadde avgått med døden, eller utviklet en lettere demens, og glemt hvor PC-knappen er hen! :))
Undertegnede er straks på tur på jobb, men har fri i morgen, og jeg gleeeeder meg!! Har nemlig klart å få lokket av malingsspannet igjen! ;)
Ellers forsvinner snøen her temmelig mye hver dag, og jeg gleder meg virkelig til våren!

Må stikke og smøre meg lunsj....
Vi snakkes!
Klemmmm!

Line Cathrin sa...

Snøklokker som har blomstret i ukesvis. Frippel trippel sukk...

Malingspann ja Nina. Jeg er lei av dem for øyeblikket. Syr i stedet.

Ikke ut av vinterdvalen enda. Føler meg nedsnødd og vintertrøtt og lei og dessuten laver det ned igjen nå atter en gang.

Godt å lese kommentarene deres da.
Klem=))