Pinlig



Av jord er du kommet til jord skal du bli...
Blir i det litt makabre hjørnet når jeg styrer på med jorden min her ute. Enten bannes jeg som en ekte trønder svetter og kjefter eller så svimer jeg rundt på jakt etter vannflaska. Fy ¤&&#¤# for et svineri.

Bildet ovenfor viser en liten flekk ferdig luka. Næmmen næh noe er ferdig luka jippi!
Trøsta er mager. en halv kvadrat ferdig bare tusen igjen.. Blæh!

På 17 mai toget barnetoget forbi oss, unger jublet og voksne smilte fra øre til øre, alle var pynta i finstasen, selv naboer uten videre have å snakke om hadde pynta. Mange voksne gikk siden av toget på gang og sykkelstien. Jeg sto der nede med kameraet klart til å knipse poden med kompiser, hvorpå et par rusler forbi. De stopper opp og kikker på vollen min, peker rister på hodet og går videre og får så se meg. Jeg hadde så lyst til å krympe til mikro størrelse. Så pinlig.
Jeg vet jo egentlig å gi blanke i det der, men likevel,vollen er pinlig. Men jeg vet jo også at den slett ikke er min feil. Men det var pinlig uansett. Sikkert fordi jeg jo skjønner så utmerket godt hvorfor de ikke syntes det der er noe fint.





Bratt er det også, lett er det ikke å ordne opp, ei heller lett blir det å lage have der. Det skal i alle fall bli med tiden to dammer på toppen der.


Her er det et skikkelig mareritt. Det er stupbratt. På andre siden av vollen står en mur som vi kan ta noe av og sette her i flere høyder, litt som mikro Babylons hengende haver men dog uten skvallerkål!!!! Vinduet til bunkeren er gjenmurt men vi skal fikse opp muren der skikkelig. Da kan det bli en fin liten nisje å sette levende lys i etc.



I dag skulle jeg egentlig begynne på den blå stien min, en ny fiks ide igjen. Mon tro hvor mange av dem det blir etterhvert?

Vel jeg har jo en del blått, men jeg liker ikke å blande blått med burgunder, kun veldig mørk blå blir pent sammen med burgunder synes jeg og det har jeg ikke så mye av. Ei heller finnes det særlig mange blomster med mørk blå blomster.
Det er grunnlag for en liten blå have. Jeg går stadig vekk opp denne stien som nesten ikke er noen sti. Men det er forholdsvis enkelt å gjøre noe med, så må det jo selvsagt lukes.Postkassa i seg selv er også kjedelig. Må finne på noe morsomt med den, dessuten trenger jeg så absolutt større postkasse, ikke plass til melkekartonger 😉
Pen er den jo ikke akkurat heller.



Trøstebilde til slutt av noe som faktisk er pent. Rhodedendron foreløbig ukjent navn.  Fikk tak i den i Rogaland i vår når jeg var på foredragsturne der.
Lekker sak. Ropte på meg i drivhuset; ta meg med ta meg med!



Tudelu!

Kommentarer

Unknown sa…
Ha-ha!! Tenk på meg da. Den siden av huset som går mot gaten bruker vi ikke i det hele tatt. Ser helt for Jæ¤#"#¤=) ut.
Skoglids sa…
Godt å sjå at andre sliter med skvalderkålskråninger også!:) eg har juksa og stort sett tatt nærbilde av blomstrane på bloggen hihi - kanskje eg skal vise 'the full picture' og..