torsdag 12. november 2009

Naturens malepensel

Ute er det nå fem minus grader. Det betyr at høsten er over og at kong vinter har kommet  på besøk. Ute i hagen ligger plantene godt dekket med et lag frost. Egentlig meget vakkert men jeg kan ikke fordra hverken høst eller vinter så jeg lar vær å se  ut og lar væreå tenke på det.

Den første delen av høsten liker jeg. Når naturen står i lys lue, når man kan høste frukt og grønnsaker. Da føler jeg at urmennesket i meg kommer til overflaten igjen, jeg  kjenner glede over naturens festbord.

Malerpenselene har tatt over for spaden. Før var det fancy striper av jord  under  negler og på kinn, nå ser jeg derimot ut som jeg har fått flekk tyfus.

Men det er som seg hør og bør. Det er slik høsten alltid er for meg. Jeg kan ikke  minnes en eneste høst hvor jeg ikke har pusset opp hus. Huset trenger også alltid en grundig vask og oppryddning etter hagesesongen. Det er det eneste gode  med at høsten er så lang som den er. Da kommer  jula  i det minste  bare halveis for fort  på kjærringa.

Slik sett er jeg definitivt familiens svarte får. Det er kun meg hybelkaniner og kaos hører hjemme. I de andre hjemmene er det så strigla at om det skulle ligge noe slengt en plass der så lurer jeg på om noe er galt.

For meg er livet mere enn å vaske og stelle. Her er det ryddig nok og rent nok til at  om noen komme  på besøk så har jeg fått unna det verste kaoset på en time. Det får jaggu holde. Spadens rop er så mye mere lifligere enn vaskekostens, rene arien kontra sørgemarsj.

Malekostene og vasken gjør høsten og vinteren lettere  å holde  ut. Tiden går fortere  og hodet er travelt opptatt  med  å planlegge ditt og datt. Maletiden er  en effektiv  gruble-på-hagen- tid. Mye god  planlegging  i hvert  penseldrag. Og for hvert strøk kommer våren et hakk nærmere. Kunne ikke vært bedre.Høsten er en vemodig tid. Det er alltid trist å se forfallet kommer. Derfor betyr planter som varer lenge og tåler mye. og som holder struktur og farge to the bitter end så utrolig mye for  meg. Selv nå hvor alle blader er borte og nakne grå grener strekker seg mot himmelen som et sørgebud er det som er på bakken i hage ikke  livløst. Det  er naturens fineste malepensel.

IMG_3298

Tudelu!



3 kommentarer:

Røsslyng sa...

Hehe, kan ikke si det er så striglet hos meg heller, man kunne nesten tro jeg drev avlsfarm med hybelkaniner av ekstra stor rase...
Men man har da annet å bedrive enn vasking i tide og utide ;)

Den fargesprakende høsten er vakker, men dette kalde traurige kan jeg godt klare meg uten...

GO' HELG!

krepsemor sa...

Hmmm, samme her! Jeg er blitt veldig flink til å overse hybelkaninene ettehvert! Som eneste "høne" i en flokk på opptil 7 "haner", er det like greit! Jeg praktiserer skippertak-metoden med stort hell. Da blir det grundig utført, så det skulle holde til neste gang ;o) Man skal jo leve også, og det skal vise at her bor folk med unger! Så det så! Ønsker deg en super helg!

Kathrine sa...

Rydde? Hva er det? He..Ikke her nei. Har vel andre ting å holde på med ja.Godt med litt sundt rot,)

Ellers så syns jeg naturen og alle årstidene vi har er flotte. Vi mennesker; har bare vår(fødsel) sommer(ungdom)høst(voksenlivet)vinter(alderdommen)
Så naturens årstider nyter jeg.
Ha en riktig god helg!

:)