torsdag 17. september 2009

Løk bestilling

Paragraf#1
Når en ny skynisse tiltrer stillingen som overgartner er det lønnsomt å fate  hva stillingen innebærer. Oppretting av forrige overgartners feil står øverst  på agendaen.

Det regner stadig. Say no moore.

Har trøste bestilt løker  i dag. Akkurat  når jeg skal få de i jorda aner  jeg  ikke. Det regner jo jevt  og mye. Flere  planter venter på meg  i gamlehagen også. Men de er så store at det er håpløst  å få flyttet dem hvis jorda er vanntrykket  i tillegg.

Tilbake til bestillinga  ja. dsette burde  hjelpe litt  på nesten vårs blomstring.

 

ScreenShot006

 

Litt av hvert  her. Hadde jo ingenting  i vår. det var virkelig trasig. Eneste fargeklatten tidlig  på våren var Hestehov  og det  i mengder. Selvsamme  plante er utrydningstruet  i denne  hagen hehe.

Fikk masse Allium og  noe Krokus av  hagevenenr tidlig her i sommer. Dette samt alle snøklokkene jeg dro med meg fra gamlehagen burde begynne  å hjelpe litt. Det er jo store områder som mangler vårblomstring  men det  må bygges  opp over tid som alt annet.

neste uke skal jeg  på plantesalg. prioritetene på lista er vanlig Sedum telephinum. Vil ha den sammen med Allium karatviense nemlig. Så vil jeg  ha sommerfulg busk og sølvbusken. Deretter vet bare foglorna  hva som blir med  hjem ellers.

Tudelu!




mandag 14. september 2009

Møkkamann!

SuperStock_1538R-49951

Makan til møkkavær. Den derre  overgartneren har ikke fått  mange anmerkningene av meg i år. Jeg  har vært for travelt opptatt, men helt klart det er nå så absolutt fortjent. Våren var kald og så som så, sommeren bob bob og høsten har vært hittil temmelig våt. Hva gir du meg?! grrrrrr..  whoop

Paragrafene  mine forsvant  med dagboka  mi på gal. Tenkte at en ny blank blogg var greit. Men jaggu bøtta altså som jeg skulle så gjerne ha leksa  opp til derre  overgartneren nå altså.

Aldri hørt om overgartneren før? Nei det er ikke  noe religiøst  med det. Det er  mere som en skitzofren humørsyk og  psykopatisk nisse som sitter der oppe  og styrer været.

Overgartneren fikk ved  innsettelse  i stillingen diverse paragrafer som må overholdes. En god  overgartner følger arbeidsmanualen sin, en dårlig  en driter  i dem. Og dermed får han sparken.

Hører du overgartner. Du har fyken. Støvel i rævva, på huet rett ut, ikke noe  mere dvask skysofa sitting  lenger.. Oooops falt du litt  langt  ned. Auda så lei meg  jeg ble. Måtte du morkne i komposten så du i det  minste  kommer  noe til nytte.

Den nye  overgartneren kommer snikende av seg selv. La oss  nå se etterhvert  om den nye har noen for for oppdragelse.

grin819l



søndag 13. september 2009

Hallois!

Long time no see.

Pc’n erklærte seg akkutt syk for en par uker siden så jeg har vært uten tilgang til mail,nett og omverdenen. Så en del har ventet på ø høre fra meg. Så der har dere altså forklaringen. Kipe kjedelige dager. Hui så mye jeg har fått gjort. På godværsdager har jeg jobbet ute og dager det har regnet har jeg holdt på inne. Innearbeidet kan du lese  om i interiørbloggen min.

Ute har arbeidet med vannhagen stått i fokus. De seks meterene med bed er nå blitt til elve meter bed. En del planter fra den hvite hagen har nå fått et nytt hjem. Bedene har begynt å forme seg og gemalen har vært meget flittig  med å grave ut den store dammen. En del ideer har formet seg etterhvert som arbeidet har skridt frem. Rotet får dere overse fullstendig. Den hvite planken på bildene markerer hvor kattehuset kommer.

IMG_3165

IMG_3169

Nå styrer jeg sammenplantingen med beinhard selvdisiplin her. Har så mye å gjøre at jeg orker ikke tenke på å flytte planter x antall ganger.

IMG_3171

IMG_3166

Den hvite  Kaprifolen min har vært nomade i år. Jeg måtte flytte den fra gamlehagen hengende på armeringsnettet. Å tvinne den løs ville tatt en hel dag og er et sisyfos arbeide jeg ikke gadd å tenke på engang. Nå har den omsider fått en god plass. Jeg må forlenge nettet oppover fordi det er ikke på langt nær høyt nok. Flere planter har kommet til siden bildet er tatt men været har de siste dagene vært så elendig at jeg ikke har giddet å ta flere bilder.

IMG_3173

Å flytte planter når de er store er en stor fordel med tanke på å se sammenplantingene med engang. Man ser høyde og bredde og noe som er svært viktig i forhold til hvordan de forskjellige bladtypene fungerer sammen. En god regel er å sette planter med fullstendig forskjellig bladverk siden av hverandre. Da blir det oversiktlig og man ser hver plantes skjønnhet lett. Plantenes skjønnhet er jo grunnen til at vi anskaffet oss plantene så hvorfor gjemme dem bort i kaos og krangling om oppmerksomhet med naboplantene.

Violaen i midten her er eksempel på å lett se hvordan en plante kan skli fullstendig ut i løpet av sesongen uten støtte. Den har nå fått plass i kroken på grena. Det er akkurat plass til den der og grenen vil gi passe støtte. Og violaen vil da bedre komme til sin rett.

Lammeøret på bildet er av typen uten blomster. Kjempeverdifull i hagen kontrastmessig sett og vekstmåten er ryddig så den fugerer perfekt som kantplante. Må ha mere av den der.

 

IMG_3170

Som dere ser har jeg hatt sneglebesøk på Hostaen min. Det kravler av Åkersnegl her så jeg skal få fatt i Ferramol. Det er ekkelt mange av dem. Får frysninger på ryggen av det der.

Planten til høyre foran er en ny anskaffelse av året. L ett eller annet. Navnet sitter ikke fast i hodet enda. Pen og nett og ryddig pute det der også.  Hostaen er også ryddig i vekstformen, den har  meget brokete blader med bladenes store flate roer ned en smule likevel. Dermed ga det rom for å plante noe mere uryddig i bak. En hvit Salvie. Den er jo helt i kaos etter flyttingen og står jo normalt sett mere oppreist til vanlig selv sent på sesongen. Helt til venstre har jeg plantet gress. Lange smale blader, store runde, små spisse  variert beplanting, og helt til høyre på bildet skimtes prydrabarbra i en mørk grønn farge som roer ned hele beplantingen.

Når jeg planter et bed begynner jeg i den ene enden og jobber ut fra  plantenes bladverk hele veien rundt. Jeg bestemmer fargeskala først slik at  jeg vet  hvilke  planter jeg  har å bruke og slipper dermed også kræsj i fargene.  Nå er  jo vannhaven også den hvite haven så der er det enklere, men jeg  har innført litt blek gul, blek fiolett  osv. For  å skape litt spenning  og farge der ute.  Hovedfokuset er uansett bladverk og  kontraster samt hvit farge. Planteverdenen er så stor at man kan skape spennede beplantinger selv ved bruk av svært få farger.

IMG_3135

Her et bilde fra den “gamle”  hvite  hagen. Disse  står stadig igjen der.  Parasollplanten Astilboides tabularis blir nok stående der ute. Stort bladverk hører til i en exotica have så den er selvsagt der.

Gresset er såkalt prydhavre. A ett eller annet bulbosum. Det navnet vil aldri sitte fast gitt. =))

Det har et fantastisk liv, lysende striper og frisk vekst. I alle fall i min nye jord.  Jeg merker stor forskjell på plantene i leirejorda mi kontra sulten og tørst siltjord som jeg hadde før. Det er stor kontrast mellom gresset og Parasollbladet. Skikkelig blikkfang, men ser man nøye nok etter så har jeg syndet her. Til høyre over gresset stikker Cosmos frem. Cosmos har veldig fliket bladverk og virker sammen med gresset meget urolig og uryddig. Vanskelig  å skilne hver plante fra hverandre  med  mindre  man har  minst en kvadrat  av  hver sort. Og det  har  jo de fleste  ikke  plass til. Derfor er det så viktig å gjøre det meste ut av plantene.

Nå tror jeg at jeg i fullt monn har oppveide fra mitt mystiske lange fravær her den siste tiden. Begge bloggene er skrevet. jeg har gitt lyd fra meg på mailer, og forumer, nå venter mere referat fra forumstreffet på meg.

Ha en flott dag.  Jeg taster hastig videre.

Tudelu!



onsdag 2. september 2009

Det går fremover

Innlegg i full fart før middagen her før jeg glemmer det etter middagen igjen. Driver å flytter planter fra den hvite haven over til dam haven. I går laget vi til nesten seks meter bed. Det er så moro når det begynner å skje  noe igjen.

 

IMG_3114 IMG_3115

IMG_3116

 

Godt  å ha noe  å gjøre. Er  jo bekymret for koseklompen her.

IMG_3161



tirsdag 1. september 2009

Hvordan det gikk med poden min

Bloggen min fikk en vanskelig start  i fjor høst. Jeg begynte så smått å blogge og så falt helvete ned på oss. Min stedatter  som nettopp hade flyttet til oss, kom hjem og fortalte om både fysisk og psykisk mishandling av svært alvorlig grad av poden.  Mange lesere av bloggen har etterlyst hvordan det gikk.

Enden på helvete var det bare en eneste løsning på - flytte. Så fra vi bestemte oss til vi hadde solgt,kjøpt og flyttet gikk det seks uker. Poden ble tatt ut av skolen resterende skoleår, den nye skolen ville at poden skulle få luft og  puste og få riste av seg litt av alt det vonde som hadde foregått  i løpet av høsthalvåret.

Etter jul begynte han så skolen på den nye skolen.

De første dagene var gode. Men så begynte hans egne problemer  å gjøre seg gjeldende igjen og medelevene forsto lite.

I flere år har vi kjempet for å få hjelp, noe har vært galt i handlinger og reaksjonsmønster. Dette  har vi sagt helt siden han begynte  å snakke. Men dessverre trenger man å brøle i dette samfunnet for å bli hørt. Og det gjorde jeg til slutt.

Psykolog hjelp og en meget deltakende skole kom oss i hjelp.

Vi har nå kommet inn på BUP og han er under utredning for Tourette og AdHd.

Det er mange små ting som han gjør som kan være uforståelig for medelver. Snill som dagen er lang men urolig og ganske intensiv av og til.

Lærer løste medelev problematikken med  min godkjennelse  med at  kunnskap er  makt til å håndtere vanskelige ting. Klassen ble informert  om hva han har vært igjennom og hvordan han har det. At  han skal utredes at noe er det men vi er ikke riktig sikre enda. Men de ble forklart hvordan forholde seg de innførte stoppsignal slik at de  kunne kommunisere med poden når han tråkket over grensen. Et håndsignal er ofte bedre enn ord når han kommer i en durende modus, altså ikke  klarer stoppe med det han gjør. Likeså gikk det egen vakt  i skolegården i nærheten av  poden og  hjalp med  å ordne opp i vanskelige situasjoner både for poden og medelevene. Det  har virket. Læreren er  meget flink , ære være henne for det, aldri sett  på maken til flink lærer  jeg. Kan ikke få sagt det nok. Og Trust  me. Hun har fått hørt det.

Likeså informerte  jeg  og  lærer medelevenes foreldre hvordan det var fatt på foreldremøtet i vår. Det var tøft, men tilbakemeldingene  var udelt positive. Og  har  nok hjulpet.

Det sosiale på skolen kom seg igjen. I dag har han flere venner han kaller nære venner. Vi har hatt  vernattningsgjester, pizza  kveld for alle guttene  i klassen, det ringer  på døra, dørklokka er ikke  lenger ørdøvende stille.

Jeg har en gutt som smiler. Som sier ja mamma, ok mamma, som klarer å stoppe opp og tenke seg om litt mere, jeg har en gutt som er hjelpsom og høflig igjen.

Skolen fattet et enkeltvedtak i vår om mere hjelp til poden. De har nå ansatt egen assistent slik at han får nøye oppfølging med skolearbeidet. Likeså har han muligheter for samtale med  helsesøster en gang  i uka pluss ene samtale med  kontaktlæreren.

Sosialt sett er det stadig stigende. Senest  i dag sto en kompis og to fnisende nesten fjortis jenter  på døra. Hehe.=D

Trinnet skal på leirskole neste  uke. Barna skrev  opp ønskeliste  på hvem de ville dele rom med. Han kom hjem og fortalte  han hadde blitt valgt.

Det er et havgap i mellom det  å få juling og psykisk tortur og bli valgt av en venn.

Det  var meget tøffe tider for familien. Stesøstra flyttet tilbake til mor. Det ble mye til henne fordi de begynte å krangle hele tiden de to. Men de hadde på forhånd et meget godt vennskap så det  har ordnet seg igjen. De stor koser seg sammen som ingenting har  hendt. Regnet forsåvidt  med at  hun fikk mye  mamma lengsel til syvende og sist likevel. Rart  med det hun er bare nesten 13 år. ;-)

Som familie står vi  nå enda sterkere. Vi har vist oss selv at vi lar ikke andre tråkke  på våre egne.

 

Som mor var det grufullt. Å si noe annet ville være å lyve. Det var beinhardt. Jeg gråt, sov ikke , var alltid sliten,, alt av energi gikk en vei, hjelpe poden og kjempe mot en skole som etter min mening er fullstendig inkompetent.

Dessverre har  jeg hørt  i ettertid at en gutt til i podens gamle klasse har flyttet fra Hommelvik grunnet mobbing.

………

Som jeg sa  det var meget tøft for meg. Men det å finne frem løvemoren i meg var ikke så vanskelig som jeg trodde når sjokket først gikk over.

Jeg vil gjerne takke dere som fulgte med oss den tiden.

Mange  på hagegal har kompetanse innefor barnepsykriatri, skoleverket som lærer  eller også andre bransjer som har med  barn å gjøre. Svært mange tok kontakt. Lærere ringte, pedagoger sendte  pmer og  mye  mere. Til og  med et tilbud om å komme oss langt vekk å puste ut fikk vi.

Jeg er så takknemlig for denne hjelpen uansett om jeg benyttet  meg av tilbudene eller ei. De hjalp meg med  å være løvinne. De hjalp meg å være mor når jeg trengtes som verst.

Dere hjalp meg med å gi min sønn en bedre liv. Hele familien har nå en mye bedre hverdag. Vi kan våkne opp med et smil og tenke: Yes! ny dag. Hva bringer den mon tro? - og samtidig smile.

Veien er lang igjen enda. Poden har arr som ikke  sees så lett som må jobbes med hele tiden. Men nå er hverdagen rolig i familien igjen, skolen er bare shcehsehedeliiii ;-) og ikke skummel og farlig. Og  når han kommer hjem med et smil og forteller og ditt og datt og at den og den kommer kanskje en tur, og de  kommer! - så smiler  jeg og med god grunn, for da tenker jeg at i morgen kommer en NY dag igjen.

TUSEN TUSEN TAKK!

 

IMG_2069 

IMG_1086

DSC07313



Det skal nok gå bra lille venn

Har vært  litt stille  i det siste  jeg. De første dagene  etter forumstreffet sov jeg. Helt kaputski.

På Torsdag forsvant den ene katten vår Timini. Fredag morgen dukket han opp med skrubbsår på tre ben, derav var  et helt forkrøplet.  Veterinæren fant ingen brudd og skrev ut resept på smertestillende og penicilin.

Fredag kveld revnet huden på benet som var helt bøyd sammen. Gemalen på hytta med  lommeboka. Alt jeg kunne gjøre var å vente. Renset godt og  la på bandasje på såret. Katten gjorde seg ingeting av det. Han bare så på at jeg gjorde det. Noe sa meg at følelsen i foten var borte. =(

Såret ble verre og til slutt på Søndag kveld tilsvarte det det samme som at vi ville  ha vært helt hudløs på hele leggen.

Mandag morgen bars det rett til veterinæren.Foten kunne  ikke reddes det var avlivning eller amputasjon å velge  mellom.

Etter at vi flyttet hit har vi mistet to katter. Det var uaktuelt å miste en til som kunne reddes.

Operasjonen gikk fint.

Timini er en tøffing og en friskus så jeg tenker  han vil klare seg godt som trebent bandit. Hadde  han hatt en annen personlighet enn hva  han har  hadde ikke valget vært så enkelt.

Han har smertestillende  og såret ser rent og  pent  ut. Kragen vil han ikke vite  noe av så etter råd fra veterinær  har  jeg tredd en bit av en strømpebukse utenpå. Det er  jo lett å forstå det er  mere behagelig enn en plastikk krage.

Vi skal nå bygge  katteløpegård.  Det er til å gremmes av, får  lyst til å dunke  huet i veggen hardt fordi ideen ikke har slått meg før. =((

Er det noen der ute som har kattegård og  har noen tips og råd å komme  med  så blir  jeg takknemlig for det.

En ny oprerert pus  i går kveld. Han sov ganske så godt da. Han er  i mere vigør i dag men har vett til å holde kattekurva. Men smilet  i øyene  er atter igjen på plass. =))

 

IMG_3113