mandag 16. november 2009

Det kribler i magen det kribler i fingra

Nitrist årstiden er godt for en ting til har jeg funnet  ut. Altså bortsett fra det med den sårt tiltrengte husvasken og oppussinga, nemlig at det er i  November man klarer å godta at årets hagesesong er over. Når man først har godtatt det er ikke veien lang til at man kjenner det begynner å krible sommerfugler i magen og at man gleder seg til neste sesong.

Den følelsen blir jeg aldri lei av. Forventingene og  ønskene er alltid store før sesongen begynner. Man skal gjøre sååå mye, man ønsker seg såååå mye osv. Nå ettersom erfaringene begynner å sitte på rompa etter noen sesonger i hagen vet man jo at det er lite sannsynlig at alle ønskene og gjøremålene går i oppfyllelse eller blir  gjort.

Men pytt  med det , jeg bryr  meg  mindre og mindre om akkurat det for hvert  år som går. Akkurat er det å kjenne på denne mega tidlige vårkriblemagen som passer meg best.

Mens  jeg maler hus og vasker og stæsjer til jul surrer det frø tanker i huet  mitt.

Hva slags frø, hvor mange, hvor mye har jeg plass til å så osv.

Jeg vil fylle opp bedene mine i år.

Hah! Der  kom første vroom ønskedrømmen. LOL!

Noen som tørr vedde på om jeg klarer det? Kniiis.

Vel August/ September neste år, får jeg av all sannsynlighet mange av dere på besøk. Da vil jeg at hagen skal blomstre.

Altså så må jeg ha sommerblomster i mengder  i år. Mange forskjellige Dahlias er alltid verdt et syn.

Duften av Nicotianas, Blide glade Ringblomster. Det er så mye å velge i mellom at  man kan gå rent i surr.

Har du prøvd en sommerblomst som overasket deg som kanskje ikke er helt vanlig  heller i bruk? Da vil jeg gjerne  ha tips om det.

Jeg hører med  i blodbegerfrøenes uvenners klubb så jeg må gå på jakt etter  tiloversblevne frøplanter en gang  utpå våren igjen. Hadde ikke Blodbeger  i år. Aldri mere sier jeg bare. Det var definitivt  noe som manglet her i år ja.

Jeg  lurer på hvor lenge det er til Impecta katalogen kommer. Det  kriiiiiibler sånn i fingra.
Tudelu!

IMG_1961



torsdag 12. november 2009

Naturens malepensel

Ute er det nå fem minus grader. Det betyr at høsten er over og at kong vinter har kommet  på besøk. Ute i hagen ligger plantene godt dekket med et lag frost. Egentlig meget vakkert men jeg kan ikke fordra hverken høst eller vinter så jeg lar vær å se  ut og lar væreå tenke på det.

Den første delen av høsten liker jeg. Når naturen står i lys lue, når man kan høste frukt og grønnsaker. Da føler jeg at urmennesket i meg kommer til overflaten igjen, jeg  kjenner glede over naturens festbord.

Malerpenselene har tatt over for spaden. Før var det fancy striper av jord  under  negler og på kinn, nå ser jeg derimot ut som jeg har fått flekk tyfus.

Men det er som seg hør og bør. Det er slik høsten alltid er for meg. Jeg kan ikke  minnes en eneste høst hvor jeg ikke har pusset opp hus. Huset trenger også alltid en grundig vask og oppryddning etter hagesesongen. Det er det eneste gode  med at høsten er så lang som den er. Da kommer  jula  i det minste  bare halveis for fort  på kjærringa.

Slik sett er jeg definitivt familiens svarte får. Det er kun meg hybelkaniner og kaos hører hjemme. I de andre hjemmene er det så strigla at om det skulle ligge noe slengt en plass der så lurer jeg på om noe er galt.

For meg er livet mere enn å vaske og stelle. Her er det ryddig nok og rent nok til at  om noen komme  på besøk så har jeg fått unna det verste kaoset på en time. Det får jaggu holde. Spadens rop er så mye mere lifligere enn vaskekostens, rene arien kontra sørgemarsj.

Malekostene og vasken gjør høsten og vinteren lettere  å holde  ut. Tiden går fortere  og hodet er travelt opptatt  med  å planlegge ditt og datt. Maletiden er  en effektiv  gruble-på-hagen- tid. Mye god  planlegging  i hvert  penseldrag. Og for hvert strøk kommer våren et hakk nærmere. Kunne ikke vært bedre.Høsten er en vemodig tid. Det er alltid trist å se forfallet kommer. Derfor betyr planter som varer lenge og tåler mye. og som holder struktur og farge to the bitter end så utrolig mye for  meg. Selv nå hvor alle blader er borte og nakne grå grener strekker seg mot himmelen som et sørgebud er det som er på bakken i hage ikke  livløst. Det  er naturens fineste malepensel.

IMG_3298

Tudelu!



søndag 8. november 2009

En lite glimt av solskinn i nitrist

Oppdaget  i går en liten villfaren “sjel” utenfor trappa. Der står midt i verste nitrist: en Løvetann og blomstrer!

Bildet under viser  mengder nok til at  jeg  egentlig  ikke   vil ha denne blomsten inn i hagen som så mange andre. Men synet av et  lite gult solskinnsfjes midt i November kan smelte etterhvert hjerte.

IMG_1283



fredag 6. november 2009

Høst og vintertrøst bilder

Jeg har tatt  mange bilder i løpet av  sesongen. men det er svært  få jeg har vist frem. Nå som det er november så kan jeg vel ta en høsttrøstbilde runde her akkurat som jeg før  i tiden sparte på noen godbiter  og laget vintertrøst album på hagegal. Det er bilder av  ymse. detaljer jeg synes er vakre, blomster, teksturer, you name it alt mellom himmel og  jord. Det  kommer sikkert flere trøstebilder senere.

Håper du vil kose deg.

 

IMG_0947 

IMG_1093 

IMG_1558

IMG_1100 

IMG_1188

IMG_1230 

IMG_2049 

IMG_1964

IMG_1248

IMG_2197

IMG_1262

IMG_2216 IMG_2053

IMG_1247

IMG_2055 IMG_2054

IMG_1215

IMG_2182 IMG_2201

IMG_1217

IMG_2050 IMG_2204

P5210046

P4160364

IMG_2068

IMG_2056

P7120063


torsdag 5. november 2009

Den stille årstiden

Nei jeg  har  ikke gravd  meg  ned sammen med løkene  jeg satte  ned. Skulle  nesten tro det,  ikke sant, høyst unormalt  det  har vært  pottestille  her  i fem uker.

Jeg  har  hatt mine bekymringer  å stri med.

I går fikk vi diagnoser fra BUP. Lett til moderat Tourette  og ADHD. Legg til et  lass hormoner så kan dere vel skjønne at dagene byr  på utfordringer.

Lykken er bedring  i skoleprestasjoner, stabil vennekrets samt at det er flere foreldre med  barn samme diagnoser på skolen. Jeg fikk kontakt  med noen allerede  i går. Det hjalp betraktelig for  min egen del. Jeg trengte litt oppmuntring. Nå har vi fått høre  om sosiale tilbud som finnes der ute, likeså har jeg funnet de aktuelle nettsidene. Og oppfølgingen fra BUP fortsetter selvsagt.

Nå til hagen.

Det finnes  8 årstider.  Vi er  nå inne  i årstiden jeg kaller nitrist. Bladene  har falt av trærne, bedene er dekket med gule Bjørkeblader. Et lite smil er inni meg dog. Våren som kommer  kommer ikke uten krokus og tulipaner neste år. Årets vår føltes mere som nitrist. Null farge.

Som regel er  jeg  jo som dere vet svært  nøye  med farge sammensetningene  mine. Jeg  forsøker  å styre løkblomstringen på våren også. Men det er behov for vill uoppdragen farge glede  på våren. Så kræsjer det i blandt så gir  jeg blanke i det.

Vinteren står for tur. Den eneste fordelen med nitristårstiden er  kanskje at  man har klart å godta at  årets sesong er  over.

Sist  jeg  var  i byen så jeg  tendeser til julepynt  i butikkene. Ja det er tidlig. Men faktisk så synes  jeg det er alright nå. Vi hagefolk trenger  nitristårstiden. Ja tenk vi gjør det.  Det er  mange ganger  innrømt at vi nesten er venner  med  hybelkaniner  og at støvsugeren lider av  sult i sommerhalvåret. Så jeg bruker  nitrist til å ordne  opp etter  mine  neglisjeringer. Jeg  har alltid et  oppussingsprosjekt på gang også. Eneste plantekontakten som er for tiden er at jeg har har laget noen buketter fra hagen. De siste rosene er vemodige, men akk så vakre og står i en liten vase rett siden av meg  her  nå. Ellers så er det stadig kniping av Coleusene. Jeg har en del frøsådde, hvis de blomstrer har de store tendenser til å dø etterpå. Så knipefingerene er flittig  i bruk.

Det finnes lyspunkt i nitristtiden. De vanskelige  å finne for  barn av solen. Nitrist er den stille  årstiden. Men kjenner  man godt  nok etter så kribler det av  liv langt  inne  like  mye som det  kribler av  liv dypt nede  i jorden der  ute. =)

Tudelu!

IMG_0008