Forrige år bydde på store utfordringer i hagen. En helt ny hage er en utfordring. Når man skal flytte med seg gamlehagen sin attpå til så blir det plutselig noen dimmensjoner man knappest kan overskue. Sleng på oppussing av hus og flytting av drivhus i tillegg så har du mista oversikten for lengst tenker jeg.
Våren i fjor var nitrist her, vant til Krokus og Scilla å glede meg tidlig på våren som jeg er ble det ganske så stusselig å se hagevenner vise frem ene fargesola i svart jord etter den andre.
Jeg bannet på at jeg aldri aldri mer skulle ha en slik fargeløs vår. Og vips før jeg viste ordet av det hadde gode venner samlet sammen en svær pakke med vårløk som dumpet ned i postkassen min. krokus,Snøklokker, eranthis, Alliums, til og med merket med farve. Da var det lyckliga gatan her et kvarter. Skrekkelige oppdagelser som svineriet under her ble glemt en stakket stund.
Når våren kom så kom det i en hælvetes fart som vi trøndaran si. Selv om vi hadde mye snø i fjor vinter, forsvant den som ei katt med sennep i rompa. Spent var jeg jo også på hva som kom til å dukke opp av jorda her. Noen ting var jo svært åpenbare. Silkefuruer, biotaer og Clematis. Det som mest kom opp fra jorda var dessverre slasken på bildet ovenfor her og alle hans bedritne søsken, og det i tusentall.
Jeg må innrømme. Jeg gråt noen frustrerte tårer. Uansett hvor jeg kikket i hagen tøt svineriet opp av jorden, og i godt selskap med Hestehov. En plante som ikke er stort bedre, spesielt ikke hvis den har viklet seg inn et kaos av kvekerøtter. Buhu..=((
Om jeg hadde noen form for selvdisiplin og pågangsmot så var det på tide å gå helt ned i kjelleren og hente det opp.
Påsken i fjor ble tilbragt ute i hagen med å grave opp den eneste anstendige biten på hele tomta. Jammen Line Cathrin , du skal da vel ikke grave opp plena, den er jo det eneste som er anlagt hage på tomta spurte min mormor meg. Jooooohoooo Svarte jeg med et engle glis. Må vite den passet jo ikke inn i mine planer kan skjønne. ;-)
Heldig for meg så var størstemann hjemme på ferie da. Nesten 16 år og full av fotball muskler. Kan du grave for meg spurte jeg pent. Selvsagt mot noen kronasjer. ;-) Ja karen var glad for det han, så fikk han rørt litt på kroppen. Sola kom og varmet opp jorda og dermed var vi i gang. Selv om han gravde måtte jeg riste av torva. Å riste av leire som har ligget fast på samme plassen i åresvis er lettere sagt enn gjort. Etter mange dager med svette, skammelig trøndersk banning og verkende rygg var jeg omsider ferdig. Og sannelig fikk vi opp armeringsveggene i skikkelig vroom fart også.
I begynnelsen av Mai hektet vi hengeren på bilen og satte kursen mot gamlehagen. Nå skulle plantene også få flytte. Noe hadde jeg tatt med meg. I kjelleren har jeg et planteballsal, ja jeg må nesten kalle det for det når rommet er 36 kvadratmeter stort. Der odde heucheraer, Tiarellaer, Hepatica, prydgress og annet som jeg hyperstressa hadde gravd opp høsten før. De bodde allerede i hagen vi anla i påsken.
Vel fremme i gamlehagen var det bare å begynne å grave. En times oppgraving tilsvarte en hel dags planting fant jeg ut etterhvert som Mai kom og gikk og jeg gravde og plantet.
Det var et grusomt kaos her til tider. Hundrevis av planter oppgravd stående med eller uten potte stående på vent i lange rekker.
Jeg gravde og plantet i nesten all slags vær. Sommeren i fjor var, vel vi kan vel mildt sagt si og være enige om at fjor årets overgartner neppe hadde åpnet arbeidsmanualen en eneste gang. SNØFT!=(
Når skoleferien begynte hadde hagen var blitt atskillig større en det vi gravde opp i påskeferien.
Men nå var det full stopp i logistikken. Jeg kunne ikke plante noe mere før drivhuset var på plass. Drivhuset skulle opp bak bilen på bildet og på plass. Etter en uke hvile i Dk var det på med vroomen igjen.
Dere husker innlegget med drivhus flyttinga. Et lite gjensyn med grøsseren skader vel ikke.
Men den visa endte godt den og. Ikke mange dager etter flyttinga så det slik ut.
Så kom heten, og alle mine planter som sto stadig vekk og ventet på nytt hjem hylte etter vann. Jeg sprang som et loppesirkus fra ene planten til den andre med vannkanna. Dessverre for sent for mange så jeg mistet en del planter. Mellom vanninga forsøkte jeg å grave ut bed i den steinharde gårdsplassen, som ikke lenger skulle være gårdsplass. Resultatet var betennelse i armene og motløshet.
Nei nå er det nok sa jeg til gemalen. Nå leier vi en maskin og blir ferdig med herre shit’n. Han var sagtens enig i det han. Gi et mannfolk et leketøy som får han jo vroom i kroppen tvert.
Men madammen ville prøve å grave selv også hun- tøff i kjeften , ja da må man jo være litt tøff i maska også.
Snart rådet kaoset igjen. Men vroomen ble koblet inn og vips så var jeg i gang med å solde massen vi hadde gravd opp. Den fine grusen ned i bedene igjen, den grove ble lagt til side til annlegsvirksomhet i år.
Jeg har bannet og svort til gemalen mange ganger angående paparazzi virksomheten hans. Jammen fanden da kan du ikke ta bilde av meg når jeg ser ut som folk da sier jeg.
“Jammen når er det da?” svarer han. Du bor jo i hageklærne nesten hele sommeren.
Ehm.. vroom ble svar skyldig. LOL!
August kom og mine fremdeles levende elsklinger fikk omsider et nytt hjem.
Mens vi hadde vindundermaskinen gravde vi også opp til dam.Helt bra ble det ikke så til tross så måtte vi til med spaden der og.
Ser du planken som ligger der til venstre på bildet? Den indikerer hvor første jobb blir gjort når jeg har fått gannet vekk snøen. katteluftegård.
Siden vi flyttet hit så har vi mistet tre katten To til trafikken og en til en rev. Det er mer enn nok. Så det skal bygges pusepalass. Planene for det surrer godt i hodet mitt. De skal få ymse underlag å gå på, fra sand til plen og småsteiner, en bitte liten vannpynt og det skal pyntes opp med prydgress de kan knaske på og kattemynte de kan rulle seg i. De skal få lune gode klatrestativer med varme sengeplasser, spennede hyller å snoke rundt på og en deilig utsikt- mot dammen med fisker de ikke får tak i hehe….
Pusepalasset skal ligge i damhagen. Damhagen skal være i hovedsak hvit, med innslag av blek gult. Det betyr at plantene du ser er plantet på bildet ovenfor er flyttet fra den hagen jeg først anla i påsken i fjor. Jadda man kan ikke finne ut av alt på en gang vel. Hihihih…
Der den hvite haven lå skal exotica hagen få være tenker jeg. Den igjen skal flyttes opp fra gårdsplassen nedenfor huset. Der viste det seg å være så tørt at selv sedum og dess like ble slappe i maska.
Dammen er nå bare et stort hull. Det gjenstår en del masse forflytting der, en sitteplass skal det også bli rom for der ute, og til den har jeg selvsagt til gemalens forstyrrelse fått en fiffig ide igjen. Hehe..
Det er mye å gjøre i år og. Sitteplassen som nevnt, dammen, terreasse spiseplassen, lønnegang, og kjøkkenhage for å nevne noe.
Litt frodighet ble det utover sommeren etterhvert. Det var mange utfordringer, og det blir ikke mindre i år heller. men nå vet jeg hva slags ugress jeg har og hvor jeg har det, jeg vet hva slags jord jeg har, og jeg kjenner plassen litt mere.
Så jeg avslutter summa summarum med et lass koselige fargerike bilder. Det ble litt så som så med sammenplantingene mine. åssen kunne jeg vite det at den rosa liljen viste seg å være oransje når jeg satte den ned siden av en fiolett blomstrende Hosta liksom.
Mye ble flyttet på, mye gjenstår, men jeg føler nå jeg har litt mere kontroll over tingenes tilstand nå.
Spirepottene har fått beskyttelse på for nyssgjerrige små kattepoter, frøposene er sortert, arbeidshanskene ferdig vasket så nå er jeg klar til dyst igjen.
Tuddelu!!
Kommentarer
Virkelig på tide nå, syns jeg for du er dypt savnet!
Utrolig kjekk lesning det der!
Klem!
Det kommer storfint besøk hit første helga i september så jeg må få hagen nogenlunde til å bli hva den skal være i år.
Når skryt skal deles så fortjener gemalen mye skryt også. =)
Gleder meg til å følge deg dette året også. Hagen din kommer til å bli flott!
:)
Kathrine jeg går aldri tom for prosjekter. Og bra er det.=)
Imponerende alt hva du har fåtttil på så kort tid!
Lykke til med alle planer og gjøremål som står foran deg, spennende.
Klemmm