tirsdag 15. juni 2010

Et vemodig morshjerte

Jeg  husker den dagen da  poden ble født  krystallklart. Trærne  utenfor Fredrikstad sykehus sto i klare høstfarger, kastanjetrærne hadde begynt  å slippe fruktene. Dagen  før hadde jeg plantet  mine aller første tulipanløker i hagen min. Det var ikke store flekken, kun et langt  bed foran verandaen. Den gang bodde jeg på Jeløya og trivdes med det. Så slik har det seg at poden min faktisk er født østfolding på Fredrikstad sykehus. 
Det er nå 12 år siden, nå ja  okey 12,5 nesten 13 år siden. Poden teller sine  måneder behørig må vite, akkurat slik jeg gjorde den gang jeg var nesten tretten i 86.
Tiden flyr så innmari fort. Han lille  karen i kjeledress og tannlaus smil, som belærte alle hagegale som kom på besøk om kompostens gull er nå like høy som meg. Har mørk skygge på overleppa, er armer og bein og liker å sove leeenge om morgenene. Han er til tross for at det  mangler er ten i hans skrevne alder enda, en tenåring så det holder.
I går var vi på avslutningsfest for 7 trinn. Ja han lille karen i kjeledress skal begynne  på ungdomskolen til høsten.
Det er vemodig for et  morshjerte det. Og kun et barn har jeg. Alt jeg opplever med  han opplever jeg ikke  med flere barn. Jeg  husker det var litt trist når han vokste ut av størrelse 68 nå er  han om ikke  lenge 168 cm høy. Tannfelling, kjærester, oppdagelser og ahaer han får, alt skjer intensivt og så kort og  kommer aldri igjen.
En avslutningsfest.
Den ene læreren talte så vakkert til barna  i går så mitt vemodige lille morshjerte flommet over et øyeblikk der og kinnene ble våte. 
Hun fortalte  om den perfekte  mann av  Leonardi da Vinci hvorpå når  barna  hadde lært  om den hadde en sagt, så rar den er.
Og  ja den eleven hadde så rett, for Leonardi bygget den perfekte  menneske kropp på det  urealistiske gyldne snitt. Som ikke er normalen. Et A4 ark er er perfekt likedan,. For  litt siden kom barna  hjem med skolebilder i A4 størrelse. Læreren holdt  opp et A4 ark som var blankt og sa: Ingen av  barna kom hjem med et perfekt ark. Normalen er å være annerledes.
Jeg tørket  mine tårer i det skjulte. For gud vite  min sønn er annerledes. Men han er som alle andre også, annerledes fra  alle andre. Seg selv. Litt ekstra ballast har han og kampen for at  han skal ha et godt  liv  har vært  tung og bratt for meg. 
Det er  veldig vemodig  å ta farvel med barneskolen, vel egentlig lærerne. Jeg kunne  ha skrytt dem opp i himmelen om jeg fikk det til. Spesifikt podens  kontakt lærer.  Poden fungerer nå 100%, tenke seg til vi fikk det til,  poden og læreren fortjener all verdens skryt for det.
Som foreldrekontakt hadde jeg det travelt i går. Jeg  lagde buketter til lærerne og administrasjonen på vegne av foreldrene og barna.
Vi skal nå ha en rolig  og avslappende sommerferie hvor vi kobler  ut det siste av  barneårene før vi starter  på en ny epoke i livet. Ungdomstiden med alle sorger  og gleder. Vi får  nye  lærere. Men vi er  heldige, jeg tror poden kommer  i gode  hender, kontaktlærerne var  nemlig  med på tv serien blanke ark. 
Det er litt skummelt, jeg  husker selv  jeg gru-gledet  meg til ungdomskolen, nå er  jeg i det stille  med  på gru-gledinga til poden. Litt skeptisk men også forventingsfull.



Så podens egen kontaktlærers  bukett.



Vi handlet  inn kun blomstene.Mellomstikk og  stæsj ble plukket  i hagen min.  At  jeg  kan gjøre det betyr  jo at ting  har begynt  å legge  på seg en smule  uti her. Hagen var slik den krystallklare dagen i Fredrikstad begynte  for nesten 13  år siden i fjor, tom og  helt blank åpen for  hva som kom, nå er det sprudlende  liv som vokser seg stor og flott foran øyene  på meg.

Jeg  er så utrolig glad  i deg og stolt av deg gutten min!

9 kommentarer:

TurboLotte sa...

Så herlig!!
Ja ungdomsskolen var skumle greier for jenta mi. Men det ser ut som det har løsnet en hel del for henne der. Og takk og lov for det! Lykke til begge to!

Anne i Asker sa...

Så nydelige buketter! Noe helt annet enn de "standard" rosebukettene lærere pleier å få ved slike anledninger.
Helt enig at det er vemodig når barna/det siste barnet forlater den trygge barneskolen, og en ny epoke begynner, men man venner seg til det også.

Kathrine sa...

Kjempeflotte buketter da!
Skummelt og kjempespennende tid på ungdomsskolen kommer.
Datteren min er ferdig med 1.året på videregående, sønnen begynner i 7. Du som tiden flyr!
Ha fine dager:-)

smgj sa...

Dere har hatt en kronglete vei - men så godt at det løsnet. *klem*

Røsslyng sa...

Så flott at det ordnet seg for poden din til slutt selv om det var en tornete vei for dere å komme så langt. Det ser ut for at han er en sunn og glad gutt så bare vær stolt av alt du har klart hittil. Men klumpen i halsen og tårene ved slike anledninger er forståelig
Jeg synes også at endel av milepælene i barnas liv har noe vemodig over seg... Den første tanna som betyr at go'smilene med bare gommer er over, skolestart som er slutten på en småbarnsperiode og de blir kastet ut i en røff hverdag, slutten på barneskolen hvor man innser at de er blitt store så altfor fort og ikke minst når de trer ut av skolen og skal ta valg for hva de vil bruke sitt voksne liv på. Selv har eldste min nylig fylt 18 og det synes jeg var en litt for heavy dag...
Det er mye vi som mødre skal takle, men som oftest går ting bra på et vis og det viktigste er å glede seg over de små tingene i hverdagen mens man kan.
Ønsker både deg og poden din lykke til med overgang til ungdomsskole til høsten!
Forresten kjempeherlige buketter du har laget :)
Klemmm

Lineca sa...

Så fine kommentarer=))
18 årsdagen, akk ja den vil tro er litt heavy for mødre ja. Enn så lenge skal han ha nattakosen sin.Jeg får nyte det siste av barneårene nå.

bea sa...

for et herlig innlegg !! sitter her og er rørt til tårer og vet nøyaktig hva du mener..

håper det går like greit på ungdomsskolen og at dere ikke skal gjennom flere bøyger..

Alt godt til poden :) klem fra mæ

krepsemor sa...

Nydelige buketter, og fine ord Lineca! Jeg har selv to som skal begynne i ungdomsskolen til høsten. Det er nesten ikke til å tro, De er jo minstebarna mine...De gruer seg nok litt de også, men det hjelper mye å være to om å møte det ukjente!
En ny epoke, ingen barn i barneskolen, men tre i ungdomsskolen og et "barn" på Videregående! Ønsker dere lykke til i alle fall! Ha en fin uke!

hildegoghagen sa...

Vakre buketter! Spennende tider dere går i møte, både du og poden :-) Jeg er så gammel at jeg gikk på en av landets siste realskoler - og det var en fenomenal tid. Mine fire døtre har hatt det litt variabelt på ungdomsskolen - det er en brytningstid på alle måter. Lykke til :-)