Overgartneren er en eller anna figur som har som hoved arbeidsoppgave å passe på slik at været er slik enhver hageeier får de slik som de ønsker det. Overgartneren må ikke forveksles med noe religiøst.
Overgartneren får ved tiltredelse av stilling utlevert en stykk arbeidsmanual. Denne inneholder selvsagt areidsforskrifter og hvordan arbeides best bør utføres.
Ja hva skal man si. Jeg er ikke sint jeg er bare veldig veldig skuffet….?
Overgartner du har herved sparken!!!!!!!!!
Makan til kald vår skal man lete lenge etter.
Den begynte jo så bra. Midt i Mars steg temperaturen betraktelig. Plutselig begynte det å regne voldsomt og all snøen forsvant på to døgn. Nå skal det jo sies at vi hadde i år svært lite snø, så lite at det nesten var som en barfrostvinter med de 23,7 vi var oppe i her. Våren kom og gikk igjen i løpet av noen dagen og alt var søkk vått og det frøs på igjen.
Katastrofe. Humøret sank til bunnnivå. Mars forsvant og 1 April kom uten at jeg kunne se noe till våren. Sakte men sikkert steg temperaturen igjen, men det gikk så sakte. Først midten av April kunne jeg begynne så smått der ute. Dog med fare for forfrysningsskader.
Og det ga seg ikke. Siste snøbyger kom en par dager før 17 Mai.
Humøret var snart sunket til bunn av et verdenshav. I noen uker ønsker jeg at jeg heller var forlesket i Tv og fotball. Det sier en hel del. Skrivelysten uteble.Det var jo ingenting annet enn elendighet å melde om uansett.
Så kommer omsider våren og det samtidig med at jeg har et lass andre ting som må gjøres i tillegg til andre ting som ikke er så hyggelige. Temperaturen siger voldsomt og plutselig sier alt bare pang her ute. Jeg finner ut at jeg har en voldsom tidsnød. Plantene vokser fortere enn hva jeg når å flytte de. 29 mai reiser jeg samme med mormor, mamma og grandtanten min til kreta. Å tro at ting er mulig å flytte etter jeg kommer hjem igjen er vel som å tro på nissen. Å flytte om å fikse i hagen samtidig med våronna og alt mellom himmel og jord annet er ikke bare bare.
Snakke med Nina S igjen i går og jeg lovte på tro og ære å lage et innlegg over helga. Tid og ork til å skrive trodde jeg ikke at jeg hadde før det. Men lyckliga meg. Min planlagte time med vannslangen i dag kunne utgå. det har regnet i natt og dermed ble en time til annet frigjort. Så her er jeg da. Å ta bilder av helheten her ute gjør jeg ikke akkurat nå. Det er et bombenedslag her ute, slik blir det når alt skal skje samtidig. Men jeg tok bilder av tre favoritter som blomstrer så vakkert nå.
Mange av plantene mine så jeg ikke blomstre i fjor. De var jo i gamlehagen.Så lykken er ekstra stor nå når det faktisk er 2 år siden jeg sist hadde glede av de.
Pulsatilla alba. Hvit kubjelle
Anemone nemorosa artsnavnet mangler jeg.
Denne er så lekker. Den blomstrer kjempelenge.
Sanguinara canadensis ‘Multiplex’ -Fylt Blodurt.
Overgartnerens djevelskap i Mars hadde fatale konsekvenser for mange planter i hagen. Bonden her har ingen drensgrøft ovenfor oss her. Med den voldsomme tiningen så flommet det vann over hagen. Kombiner dette med ekstremkulde i forkant og kulde igjen i etterkant så har du følgende resultat.
Av 11 roser i hagen er 9 døde.
95% av irisene er døde.
30 % av Heucheraene og gressene er døde.
50% av løkene jeg satte ned i fjor er funnet råtne.
30% av liljene er funnet oppråtnet.
Av disse plantene brorparten i meget godt drenert jord. Men hva hjelper det da når ekstrem fukt etterfulgt av kulde slår til.
Det er til å grine av. Irisene hadde jeg jo fått i gave av folk. Liljer som var importvare og vanskelig tilgjengelig, og roser koster flesk og slikt flesk har jeg lite av med en tenåring som vokser ut av klærne fra morra til kvelds.
Nå tror jeg min etterlengtede time snart er brukt opp og jeg må få rompa i gir igjen. Lager et nytt innlegg over helga når jeg har fått rydda opp litt her ute. I mellomtiden får slagmarken lenge leve. Hehe…
Tudelu!
