Det gikk opp for meg at jeg helt har glemt å oppdatere denne bloggen her.
Vi har det bra. Alle mann, store som små. Denne skolen her har gjort alt riktig og gjør alt de kan hele tiden for at poden skal ha en fin hverdag. Og de gjør det bra. Derfor har dette ikke vært så tungt for oss som sist gang.
Slynglene som jo er mindreårig har fått en meget kraftig skrape både hjemmefra og på skolen. Poden går nå fullstendig i fred, og klassen står sammen og passer på.
Så her har hverdagen etterhvert gått videre.
Jeg ble syk igjen rett før og etter dette skjedde. Først en uke på sofaen så dette, så enda to uker til på sofaen. Midt i dette begynte den planlagte oppussingen av huset. Det var ingenting vi kunne utsette heller på grunn av håndverkshjelperne.
Men det har i grunn vært greit også. Greit å ha noe å henge fingrene i for både store og små. vel mest for de store, og hm den små/lille er jo slett ikke liten lenger. Han er høyere enn meg og har dun på overleppa og høres ut som en mann. Han er blitt stor må vite. ;-) Hans kallenavn på meg er nå Lave Line.
Og jeg fordrar det ikke, noe han vet utmerket godt. Hihi. :))
November var iskald her. Jeg frøs og frøs konstant og det var nok noe av grunnen til at jeg ble syk. Men jeg er nå i full fart igjen. Hoster stadig men det er bare blåbær i forhold til hvordan ståa var for en par uker siden med meg.
Men nå er jeg klokkefornøyd. Poden smiler, og jeg får gjort no. Men må innrømme jeg spyr snart ved synet av malepensler og akrylmasse. Blæh, men fint det blir det jo.
I dag ble garderoben rensket og det ble lagt nytt gulv der også, resultatet er en stue som vel, jeg er veeeeldig glad det er såpass amnge dager igjen til jul. Så for de som sier til meg:" Du må ingenting , du trenger ikke gjøre noenting", når jeg stresser i vei her, så hold tåta for slik ser stua mi ut i kveld.
Vil du være i mine sko og si, det blir jul likevel?
Bright light, et arbeidslys er flott erstatning for adventsstjerne ikke sant?
Og garderobe vel den ligger sikkert fint der på julaften også. Sofaen er full av ferdig malt listverk, og på spisestuebordet ligger annet til tørk.
Så gjestene kan da vel bare sitte på gulvet å spise og så driter vi i juletre og pakker. Ja forresten julemiddagen blir fra nærmeste pizzasjappe for kjøkkenet er i kaos det og.
No bli det jul rai rai..
Nei det blir ikke det. Så selv om jeg kan stresse og herje i blandt så ikke stigmatiser meg og be meg slappe av. For dette blir det faktisk ikke jul av. Når jeg sier det er kaos, så ER det kaos. Jeg må jobbe, og på Tirsdag kommer bonusbarna hjem til jul også. hvor skal da så de sove? På loftet, i kjelleren?
Det ryddigste rommet eller rommene er der vi jobber. Garderobe,vindfanget, hallen, trapperommet og gangen oppe.
De siste to nevnte er ferdige.
Mangler listverk men det kan ikke komme på før gulvbelegget er lagt. Og det skjer på Fredag. I mens gjenstår småplukk her og der. Samt at jeg skal rydde garderoben mens den nå likevel er ute og slenger veggimellom.
Blir det jul? Ja med vrooom i rompa så blir det jul. Nå er jeg meget takknemlig for at jeg har den vroomen. Men jeg sov i tre timer på sofaen i ettermiddag så nå sovner jeg vel ikke før langt på natt. Men du dæven døtte jeg skal slange meg foran tvn første juledag. You bett ya!
Jeg tror forresten gemalen trenger det og. For han skulle ta med seg kaffekoppen ut på kjøkkenet for å fylle den opp, men bråsnudde i døra med fjernkontrollen til tvn i handa skakkflirende. Tror neppe den hadde hatt godt av kaffe gitt. Lol! :D
På kveldene etter poden har lagt seg lager jeg julepynt, julegaver og annet. Det roer ned, men er \også effektivt for å komme i havn til jul.
I mellom feberrieene sydde jeg denne adventskalenderen til barna. Den ble kjempefin og jeg var sååå fornøy helt til feberen slapp taket. Da gikk det opp for meg at jeg kun hadde laget 20 dager.
:-S
Men det får bli en sjarme med det. Jeg har enda ikke bestemt meg for hvordan den skal nummereres og kanskje har jeg nok stoff til å sy på en rekke til også. Men jeg gir blanke i det for øyeblikket. Vindusvasker driter jeg også i for når kaoset først er borte er det viktigere for meg å trille marispan med ungene enn å vaske hus i hytt og gevær.
Sagmuggen og malingsflekker dog. De må gå.
Og nå skal jeg holde munn og gå å slipe ned en dør.
Tudelu!