lørdag 28. mai 2011

Rose ønskeliste

De siste ukene har jeg lest meg opp på rose. det er ikke så rent lite å sette seg inn. Arter,hybrid,egenskaper osv.
Jeg vil ha roser som tåler en støyt nå.Ingen på grensen av herdighet, ikke under H4. Siden jeg tross alt ikke har en gedigen hage så vil jeg gjerne at de skal remontere. Noen må også være skyggetålende.
Jeg har hentet denne  informasjonen fra norske rose nettbutikker og Dams store rose bok som er tilrettelagt for norske forhold av Dag lyngar. han kan jo roser veldig godt så det var nyttig. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å så sammenligne info om hver rose fra forskjellige plasser de aviker nemloig noe fra hverandre når det gjelder herdighet. Jeg tror jeg har det rett nå. Det ble ønsket at jeg skulle dele listen her på bloggen så da gjør jeg det. Nacvn herdighet og remonerende eller ikke og om de er skyggetålende skriver jeg. Størrelse slektskap osv må dere søke opp selv. Jeg vil også skrive inn for min egen del hvor jeg eventuellt har fått tak i rosen.


Celestial, H6.7 Ikke rem(ontant) skyggetålende. Hammer 2011

Centifolia H5 ikke rem.

Conrad ferdinand Meyer. H5 rem. Vokser raskt.

Constance spry H4 ikke rem.

Coupe d'Hebe H4  ikke rem (kan bindes til klatrerose)

Debutante H4 ikke rem, tåler dårlig jord.

Dorothy Perkins H4 klatre/slyng ikke rem.

Dr.w van fleet H4 ikke rem klatre/slyng

Earth song H5-6 Rem veldig bra.

Fantin-Latour H4 ikke rem. Vokser raskt.

Felicite et perpetue H3!  ikke rem.  Klatre/slyng

Gertrude Jekyll H4 Rem godt ved kniping.

Comte de Chambord H5 Rem bra.

Gros des Mousseux H4 Rem sporadisk.

John Daviss H 5-6  Avlet for canadiske forhold ! Rem, blomstrer til frosten kommer.

Karls Forster H5 Rem bra.

Katharina zeimet polyantha H5 Rem kontinuerlig.

Kazanlik syn Trigintipetala H5 Brukt til rose oljeindustrien, intens duft.

Leda H4 ikke rem men den kan remontere en sjelden gang.

Long John silver. H4 Klatre/slyng. Ikke rem og sent i sesongen.

Loise Odier.  Rem H5 Hammer 2011.

Lykkefund H 5-6? klatre/ Slyng

Mary rose H5 Rem bra.

Mayor of Casterbride H4 Rem bra. Hvis grene bindes ned blomstrer den langs hele grenen.

Mme plantier H6  ikke rem.

Mme Lois leveque H4 rem. Meget pålitelig i remonteringen.

Morden blush H6-7 Re, bra,overdådig til frost.

Polareis H6-7 rem.Foreldet for meget harde forhold a la nord usa og canada.

Praerie joy H6-7 Rem, har lest dette er en plant og glem rose.

St swithun H4 Rem.

Noe kan være uriktig her, si endelig i fra. Vil veldig gjerne høre egne erfaringer på rosene.  Vet ikke om alle er å få fatt i her til lands enda. Skal sjekke Hessleber,roseexperten,rosay røyse og rom bogrønt Tønsberg for det.  Er det flere leverandører jeg burde vite om. De må kunne sende i posten.

torsdag 26. mai 2011

Hummer og kanari bilder

Akkutt behov for å få folk til å glemme  skyggesiden av hagen min her nå. Fniiiis. ;-) Neida, men litt pretties gjør seg jo uansett. Jeg må lete lenge for å finne gode sammenplantinger nå, jeg har flyttet halvparten av plantene i år så det er store endringer på gang. Samtlige mørkbladede planter er fjernet fra hovedhagen og bor nå i det som var først hvit hage, hvorpå den ble exotica hage, men sistnevnte er jeg lei av å styre med for øyeblikket så de  plantene er flyttet til ventebed i kjøkkenhagen, dermed har alle "svarte plantene fått plass der. Det er dermed alt for lite planter i hovedhagen, alt for mange Geraniumer og Akeleier. Nå trengs det tilskudd av andre planter som jeg slett ikke har fra før. Var flink i går og fikk tak i men en Salvie med gammelrosa blomster. Nydelig, og den dufter så godt. Likeså ble rosa Ridderspore og en hvit fylt stokkrose med hjem.
Men nå til dagens bilder. Hummer og  kanari. Jeg har tatt litt overalt.

Først fra den "svarte" hagen. Bak den sorte pytten står nå svært bladverk og vokser seg store.


Bregnene  lyser virkelig opp når de fremheves av mørkt bladverk.
Rodgersiaene trives veldig her, mange av plantene som aldri ble store og flotte i gamlehagen har tatt helt av her, nå har jeg snart Rodgerzia i hver en krok.






Fra inngangs partiet.Jeg har  ikke rukket å stelle så mye  med det enda.Det blir etterhvert. 




Fine bladfarger sammen, men her er det noe alvorlig galt, mangel på beroligende helt bladverk.
 Geraniumen skal flyttes, da havner nok en Hosta her tenker jeg.


Gemalen handlet årets tulipaner i fjor. Jeg synes han var veldig flink til å velge jeg. :)

  Thalictrum og denne slirekne saken passer så godt sammen, litt lime aktig bladverk til de rosa blomstene, romlemantisk. :)


Hosta Allegan fog, en av mine definitive Hosta favoritter. Står foran hvitblomstret gressløk, Allium shoenoprasum alba, og tenke seg til de har bodd på samme  plass i over ett år nå uten å ha blitt flyttet. Wow! ;-)



Lille dammen har blitt riktig fin. Skjønt skjæra synes mosen er morsom å sabotere, må i vei å sanke mere for så mye er borte. Dengule Lønna stortrives der til tross for vind og blæst. 


Gult er kult, spesielt sammen med hvitt og sølvbladet synes jeg.




Mose og gamle stokker gjør susen rundt dammen. 




Morfars sibirskevalmuer skifter farge som jeg skifter mening om hvor  plantene skal stå. Denne har plutselig blitt rød. Hadde han enda vært her og sett den selv hadde han gjerdet den inn fordi den har en uvanlig farge. Aldri sett valmuene hans produsere røde planter før.


En liten yndighet til fra damhagen, endelig trives denne også. 


Frodig, og med ugress ser jeg på bildet. Noe Hestehov har unngått min oppmerksomhet midt i Geraniumen her. 


Ewn av ti på topp favoritter gjennom tidene for svært mange tror jeg. Duppesoleie.


Så utrolig vakker.


Gemalen ønsket seg en gang Liljekonvall. Smg* ga meg disse, nå i tung leirjord trives den veldig godt. Duften er berusende.


Tilbake til utgangspunktet, Fugle huset er minne fra foredragsturneen i fjor i Hordaland, da jeg og Nefertiti var på shopping, men hjem ble dette søte huset. 



Jeg holder på å skrive ferdig rose ønslelisten min nå.To på listen fikk je tak i i går. Skal legge ut listen her så kan man kanskje gi gode råd til meg. Jeg velger herdige friske roser for å få en stødig skjellet i hagen nå, jeg er møkklei primadonnaer som dør hver vinter eller som kommer helt fra bakken. Nå vil jeg ha det stort og frodig. Ønskelisten er lengre enn anntallet roser som kan plasseres dessuten må jeg få fatt i de. Det går vel på de fleste tenker jeg. Nytrukket kaffe og listen og rosebøkene venter på meg ute  i drivhuset.

Tudeluuu!!

lørdag 21. mai 2011

Skrotnisseplantesamleren i meg

Jeg har hørt mange ganger at folk har nesten vært litt redde for å vise meg hagen sin fordi sammenplantingene ikke har vært slik jeg snakket om i foredraget mitt.
Mitt svar har alltid vært jeg har da på meg andre øyer, en plantesamlers øyne. Det var jo på grunn av min ekstreme evne til å pådra meg planter og må ha enda mere planter enn hva fornuften tilsier, at jeg opplevde at alle mine skatter gikk tapt, jeg så ikke skogen for bare trær. Nei jeg tar på meg plantesamler øyene når jeg er blandt folk. Hadde det vært en fancy engelsk hage så hadde mine analytiske evner blitt tatt i bruk, men alikevel medført kjente stønn som ååå, åååh se der , gud så fin, jeg mååååå bare han den, og den, og den, og de, og den.. Men i din hage, nei!

Jeg leste på forumnstreffet et lite utdrag fra en bok somn heter the plant collectors garden.
Bare tittelen får en til å heve  øyenbrynene interresert. Ja boken er i aller høyeste grad fornøyelig.

Noen få plantesamlere får en hage til å henge sammen uten at plantene står skviset inn overalt og krangler om oppmerksomheten, de fleste havner så dar midt i mellom denne kategorien og neste: skrothagesamleren. En hage full av planter, og potter, stablet i mer eller mindre sirlige rekker, trillebårere og annet hageverktøy holder stort sett alle plantene med selskap, fordi plantesamleren har en evne han roter bort alt mulig blandt annet hageredskapene så stadig vekk må nye kjøpes. Nå ja ikke alt mulig. Plantenavn rotes ikke bort det vil være en helligbrøde som forårsaker frustrasjon på grensen til innleggelse på psykriatisk lukket avdeling.

Jeg er en sånn som antagelig til tider burde ha vært lukket inn, i alle fall i følge lommeboka mi for den vil aldri være med på gartneri uansett hvor pent jeg spør, en annen ting er at jeg samler plantenavn ergo plantemerkelapper like mye som skjæra gjør, og når skjæra får overtaket eller at jeg til  formodning har glemt et navn gir det meg grå hår, ergo den stadig vekk hyppigere hårfargingen også.

Jeg er langt over moderat interresert i hage. Enda til lagt over moderat estetisk interresert i alt som er i grunn. De to til sammen der gjør at jeg aldri klarer å stoppe å anlegge hage og flytte planter.
Gemalen sa til meg forleden, du jeg synes de der plantene driver og flytter litt vel mye  jeg, er det meningen da?
Jeg svarte da jeg pådro meg dem fulgte det med borrelås på samtlige planter.  Han ristet bare på hodet og forlot galehuset( drivhuset)

Mange har sagt at jeg har Norges fineste drivhus, vel hm..Nå vet jeg straks litt bedre. For det første så har jeg sett Norges vakreste drivhus. Risøbank ved Mandal. Verdt 10 timers kjøretur  en vei, uten å pådra seg en eneste plante. Engelsk gammelt H formet viktoriansk. Så mitt lille hus som er mitt lille slott er nok vakkert men jeg viser jo alltid det jeg er fornøyd med. Så når huset er ryddig og frodig taes det bilder, når det ikke er det, tar jeg ikke bilder.
Skrotnisseplantesamleren finnes nemlig i meg også. Dagens innlegg handler nemlig om det.  Jeg har tatt bilder. Mange bilder. Ståa pr dags dato er nemlig ikke noen vakker hage fordi hageanleggeren har våknet igjen, og hun roter noe grusomt. La oss først ta en liten titt inn i drivhuset shall we? :)


Småjuks, jeg tok bildet gjennom blyglassvinduet hehe.., Men her er da mitt ellers så prydelige kosehjørne, med stabel på stabel med hagebøker, notatblokker skisser,  og ser man nøye nok så ser man i vinduet gjenskinnet av en obelisk som ligger slengt bak ryggen på meg.


Uten blyglass filter. 1 2  nei 3 kaffekopper, jeg vet det er 3 fordi en er bak potten med den skambeskjærte pellisen.  Kaffe til mor, plantesaft til barna. Jordstøv og jordsøl, selvsagt! Kniven? Den er der i tilfelle noen i familen skulle finne på å forsville seg inn dit mens jeg hage"mediterer"................


(selvsagt ikke den ble brukt til å halshugge en koreaskogskjegg jeg har nettopp sendt til Gullet70)  ;-)

Ingen sirlige pelliser i ordnede former og potter, ingen vakre vignetter, ei heller store fine frodig tomater enda. Faktisk så tviler jeg på sistnevnte i år for de jeg har vil ikke vokse????????

Så til utendørs realiteten. Strøkent til forumstreffet, joda men nå uhm...


Auda! Hvor alt kaoset er kommet fra aner jeg ikke, men jeg tror det vokser ekstra godt her hos meg. Gressklipperen ved drivhuset (som forøvrig hører hjemme bak drivhuset) har selskap av stablede potter delvis nedrevet, en stol som har brukket i to, en ikea stol avglemt fra forumstreffet, jeg gad aldri å ta den inn etterpå, så er det fiskekasser med  planter, Ja der er jeg litt unnskylt, det er importplantene. De bruker jeg til transport kasser eller som -- tilsynelatendemere ryddig å se til hvis pottene står  i slike kasser-- kasser.


Jeg velger hva jeg vil se jeg. Akkurat som når  man går på sopptur så pleier man å ta på seg soppøyne, vel det sier vi i min familie i alle fall, sånn er det med hagen også.
I stedet for rotet kan jeg heller velge å se denne skjønnheten som Rita sendte meg for noen år siden. :)



Eller så kan man se på de få plassene som faktisk fungerer, i alle fall tilsynelatende.



 Opps! Plastpotte  i bakgrunnen igjen!


 Etter det kan man snu seg å ta bilde i en litt annen retning.



 Her finnes det ingen unnskyldning what so ever. Hadde ikke tatt meg to øre å få fjernet dette, men hva gjør jeg i stedet? Joda jeg graver, nesten heeelt ned til Kina.


Dette er midt i det store bedet mitt i fjor. Det er nå helt demontert. Dette er graving av rosegroper.
Ergo også alle de bøkene i drivhuset, jeg prøver å bli roseklok, men mere om det senere.


Her er det store runde bedet nå. Hvor? Joda det er der, bare halvert. Årsaken er ikke galskap, hagen er svanger med utestue. ;-)
Grunnmursplast biter? Joda en logisk forklaring på det også, i alle fall i en plantesamlers synspunkt, store strips av dette brukes til å begrense veksten av enkelte vel forhippne planter.



Denne grå foran her burde nok hatt det, men den er overkommelig og dessuten synes jeg det er pent når  planter får bli litt store jeg. (Veldig lite forenelig med må ha så mange som mulig planter)
Linseluser vokser det også i hagen min, veldig fint om du ser han i stedet for de grenene etter den steindøde gule humla mi som jeg strengt talt burde ha revet ned  for lengst.


Linseluser kan være veldig kjekke å ha hvis de fyller sin funksjon, nemlig det å ta oppmerksomhet fra noe som ikke er fullt så fint, nemlig manglende mose.



I stedet ser denne  linselusen ut til å nettopp se grudig på denne mangelen. Hrrrr....


Velger å se på noe som bare er pent igjen.




Å nei det var  ikke  bare  pent jeg skulle vis  i dag nei. Sant det, takk for at du minte meg på det  jeg holdt jo nesten på å "glemme" det.


 Spiller ikke  hvordan slags plantesamlergrad man er i , dette er til å grine av. :((
Jeg sa i fjor til en eller annen at jeg var så glad for at jeg hadde flyttet fra vassarven fordi den var verre enn absolutt alt annet.
Virkelighetens iboende faenskap: man skal aldri si slikt høyt! HØRER DU! Vassarven hørte det selsagt og  kom springende etter meg.  Grunnen til at den er så jævli er at den er som en snikende sykdom som bygger seg opp i det skjulte, under bladverk hvor det ikke sjekkes så nøye, så svooosj så sår den seg over alt og når neste vår kommer så har du blitt invadert, og det er forsent.
Hulk hulk!

Skriver på tavla: Jeg skal aldri  mere si jeg er glad for at jeg ikke har noen utøy i hagen av noe slag høyt flere ganger x 100.


Nå synes jeg du skal velge  å se  i forkant av bildet først!!!
Ikke det nei. Farsken.  Okey rotet ved huset der er resultat av husrenoveringen i vinter, det har kommet dit men ikke lenger, til tross for at gjenbruks anlegget er alldeles gratis og ligger bare to km unna. Til mitt forsvar, vi har ikke henger, vi må låne.  Varmepumpa pryder ingen hage, håper gemalen gjør noe av planene sine om å snekre skjule-litt-bort kasse til pumpa.
Kan du nå se i forgrunnen?

Har jeg ikke vært flink da? Jeg er sååååååå stolt. Se jeg danser jenka på bordet. Tra lala lala la laaa.
Min plan har alltid vært å heve bedene  mine. Men lommeboka vil ikke. Egentlig vil ikke armene heller som bærer all denne steinen, men huet vil og det huet vil bestemmer.
Det er dreneringsten etter forrige eiers drenering, kjekt for  oss at det var gjort, pynton med all steinen slengende rundt, nå blir det til noe nyttig. Sa jeg forresten hvor mange timer jeg har holdt på med den muren der?  Vil ikke si det heller. Au au...!


Seeeee så fint gress!

Vel jeg synes det. Det er gulbroket Phalaris, eller Maria strømpebånd som det kalles på Hemne der jeg har slekt. Artig navn. Det har  ikke fått icopal strips rundt seg fordi jeg vil det skal bygge seg opp en stor tue der. Men en strips mot stien skal det bli.
I bakgrunnen står kattehuset slik som det sto i fjor, årsak, brå og rask vår, planter vokser, bed skal anlegges før plantene blir for store til å flyttes, ergo vroooomer Lineca  i mente rundt i hagen for tiden. Med  kattene hakk i hæl lekende --jakte -på-spaden-så -mor-blir-irritert--jakten eller så leker de linselus, en og anna  musa går med  i dragsuget også.  I mellomtiden vokser høymola livets glade dager der inne.


Nei her er ikke alt bare fryd og gammen. Rot og kaos, planter slengt rundt i hytt og gevær, rusk og rask og en og annen tendensen til plantesamlerlidelsen nummer en. Planter i alfabetisk rekkefølge.
Men litt er begynt å bli bra. Våren kom hurtig  i år. Det er bra for i fjor gikk alle så utrolig merkelig stille i dørene her i Mai. Jeg satt og kokte som Donald Duck i en krok med fråden rundt kjeften.Æ VIL HA vååååår!
Skjønner dem godt jeg, jeg hadde blitt småredd meg selv jeg og.
Men i år er våren fryd og gammen. I dammen blomstrer det. Tenke seg til den ble anlagt i fjor. Sååå stolt plantemor nå .:))  (Du hørte myrsipa der nå ikke sant? )


Sukk!!!!!!


Så godt å se at ting trives. Det ligger igjen noen liter svette, og noen tårer igjen på denne tomta her nå.

Artig er det å se når ting går over alle forventinger. 



Mikkel sa det er rart noe vil vokse her i det hele tatt når hun så damhagen rett etter forumstreffet i fjor. Jeg sa meg veldig enig, det er  jo bare leire.  En av de aller vakreste plantene jeg vet om vokser så det  knaker. Plantene  jeg tok med  meg fra gamlehagen har multiplisert seg, her er morplantene alle sideskuddene er i andre deler av hagen. Jupp det er linsebeskyttelsen til kameraet du ser.




Nå har dere vært med  på skotnisseplantesamle tur, mangel på kaoskontrolltur og  til slutt litt stolt plantesamlermyrsnipetur.

Moralen på dette innlegget her. Man skal aldri skue en plantesamler på ehm...neglene? Det bor en planteskrotnisse i oss alle!