Roser og drap i haven

Våren 1962 var siste gang vi hadde så kald vår som vi har hatt i år. Trøsta er at Tulipanene har holdt ekstra lenge. Men den trøsta blir stuselig når man sitter inne og ser striregnet som pøser ned ute.

I dag var det godt vær dog. Vel særlig varmt var det ikke 12 grader kanskje litt mer når sola var fremme  men det regnet i det minste ikke.

Så i dag har jeg flyttet større planter. Jeg  må nemlig luke voldsomt mye fordi "noen" var lat i fjor.
Så er  det mange planter som har blitt presset opp av jorda. Jeg har leirjord på store deler av haven ergo kan plantene komme vel mye  opp.  Så jeg  har til og  med flyttet Maidens blush en vakker rose  jeg har arvet fra  min morfar. En rosa Helenae har blitt  plantet. Gleder meg til den dekker buen den står ved. Godt med kukompost i jorda så vokser alt så det suser og  mye fortere. Nå ja unntak finnes jo alltids.
Rosen under her trengte bare en stuss. Det er Celestial, en historisk rose som blomster utrolig vakkert, lenge og dufter himmelsk. Har virkelig sansen for denne damen. Ikke særlig vanskelig i det hele tatt, ingen rose PMS. Som jeg sa godt med  kukompost og  sørg for at podestedet  ( en tydelig klump nede verd jordoverflaten i potta) er minst ti cm under  jordoverflaten når den er  ferdig plantet. Ergo graver jeg hullet dobbelt så stort som jeg tror og minst en halv gangs pottas høyde. Det duger som regel. I leirjord derimot kan planten  pushes opp av telehiv, så det blir litt mere tricky, men skikkelig godt hull ja enda større så går det mye bedre med en gang.




På grunn av denne leira  mi har jeg mistet 3 roser i år, vel det er  liv der, bare feil rose.  Snøft! Posestedet har kommet over bakken dermed har den foredlede rosen gått bort og stammen som den var podet på sett sitt snitt til å vokse. Ergo har jeg plutselig villroser der jeg engang hadde  feks Winchester cathedral som er en utrolig vakker David Austin rose. David Austin er en roseforedler fra England.

Bildet under er også Celestial, samme busken fra en annen vinkel. Her kan man tydelig se at det lønner seg ikke  å ta bilder i sol. Fargen blir utvasket, så de beste dagene å ta bilder av  hagen og planten er faktisk når det er overskyet.


Denne rosen heter Nevada. En desidert favoritt. Voksevillig med en bladfarge på den lysere siden. Den er utrolig vakker sammenplantet med gulbladet eller hvitbladet Hosta. Den remonterer så den blomstrer hele sommeren. Meget verdt  å pådra seg.



Her ser du bedre bilde av bladverket.  Her står den sammen med en gulbroket Hosta. Dette er tatt før den blomstrer. Nå er Nevada en enkel rose, altså ikke fyllt. Disse rosene er ofte undervurderte  og man går alt for lett forbi de. Denne er et must  å ha. Dufter nydelig, blomstrer fra tidlig Juli, kanskje tidligere også avhening av været helt til frosten kommer. På våren må jeg alltid klippe av knopper som aldri rakk å blomstre før frosten kom i Oktober - November engang.


Også i dagens donter  i haven i dag har vært drap over  hele linja, Løvetann i bøtter og spann, Blæh! kongslys, Akeleier, Geranium, i en haug på dynga. Gjør vondt  å gjøre det men nå var det så overgrodd  her at det halve hadde vært  nok.

Verste var vel at jeg "drepte" den gode havespaden min. Hulk hulk.  Den har vært  med trofast i 9 år så jeg skal vel ikke  klage. Løvetanna som hjalp til med å drepe den ble ettertrykkelig tråkket ihjel etter oppgraving med ekte trønderske gloser  attpåtil.  ;)
R.i.p min kjære havespade.


Lineca

Kommentarer

Linnemi sa…
Aldri så gale at det ikke er godt for noe: vi får bruke fotoapparatet i dette været inntil videre. ��
Maria sa…
Fine bilder, og trist spadehistorie, og veldig hyggelig at du skriver her igjen :-)