søndag 26. april 2015

Bloggen jeg glemte -hagen jeg elsker

Våren 2015.

Nå er det så lenge siden jeg skrev et blogginnlegg at jeg kan ikke huske sist engang.
Det har skjedd veldig mye i hagen siden jeg blogget om den. Drivhuset har fått overhaling, levegger og  portaler er bugget samt så har vi fått  på plass kjøkkenhaven.  Vi er  nå inne i år 7 i "ny"haven så jeg  kan vel ikke kalle den det lengre. :)


Bildet over er selvsagt fra drivhuset. Det er tatt i 2013. Det  året lot jeg  kassene  være tomme og  jobbet  med  jorden for  forbedre den samt at jeg hadde  ikke så mye tid heller. Druen i hjørnet satte jeg ned på våren. I fjor vår var den vekk. Jaja  jeg forsøkte  i alle fall. Får prøve en annen sort. Jeg husker ikke hva den het dessverre. Men jeg skal nok klare  å finne en som vil trives i kroken der selv på vinterstid. Det skal sies at jeg gjorde  ingenting for å beskytte den mot vinteren. Jeg vil helst ha en som fikser vinteren i kroken der nemlig.



Bildet over viser selvsagt kjøkkenhagven. Og som seg hør og bør  hos en hagetulling er vannslangen på plass som linselus. Noe annet ville vært  utenkelig. ;)

Jeg førsøkte  litt av hvert i fjor. I midten på obelisken er det selvsagt sukkerterter  og  det blir det nok i år også. En av mine små store gleder  i haven er å knaske sukkerter mens jeg vandrer rundt og  kikker på smått og stort.

Ellers så er det  løk, en rød sort sennepsalat, Ruccola, gulerot,squash,gresskar,hvitløk, urter. Altså litt foreskjellig.
Tomater og agurk holdt hus is drivhuset selvsagt. Skal si jeg fikk til Agurkene i fjor. Kunne spist  oss  mette på Agurker alene i flere  uker en familie på fem. Jeg hadde bare 3 planter men det er da tydeligvis mer enn nok.
Jeg mangler 5 pallekarmer til men da er kjøkkenhaven ferdig.  Bildet under sett mot drivhus og  kjøkkenhave fra inngangspartiet.



I damhaven ble det "folksomt" i fjor. Lykken var stor  når jeg  oppdaget en gedigen kladd med froskeegg. De  ble  selvsagt til frosk og  jeg håpte at noen av de valgte å bli boende her. Så smilet ble bredt når jeg så atter  igjen liv i dammen noen uker siden.
På sommeren surrer humler bier og øyestikkere rundt dammen. Skjæra og  linerla vasker seg, kattene drikker og jeg selv sitter ofte med bena  i dammen når det blir for varmt. Jeg  kan sitte å stirre  lenge. Vann har en fantastisk virkning. Så beroligende  og samtidig  underholdende. Høres ut som en liten motsetning det men det er  jo slik det er.
Fosseestenene måtte vi rette påå lit og vi har fått lagt sten under så ingen damduk viser lengre. Joda det gror til og   på dette bildet hadde det nok grodd  litt for godt. Jeg ser smørblomstene smile i bakgrunnen der. Når  jeg ser de smile slutter jeg å smile. Så jeg hadde en durabelig  lukerunde rundt dammen i fjor og det var  på tide. :)


Rundt denne vakre Irisene ligger det  nå en god dose  forhåpentligvis  lykkelige froskebabyer. Når de har forlatt oppvekstplassen begynner Irisen å blomstre. Aldri kjedelig i haven. Det er så mye som skjer bare en tar seg tid til å se.  :)



Jeg samler Aquilegias (Akeleier)  som andre samler enslige sokker. Jeg får aldri nok. Etterhvert har det blitt noen fantastisk flotte planter. Dette er fjorårets krysning.  Jeg sådde engang i tiden Alchymistmix fra  plant world of Devon, i tillegg har jeg Nora barlow, Black barlow, og en par vanlige rosa og blå fra  min mormors  have. Resultatene  jeg får  er fantastiske. De vanlige bestøver jeg  ikke de klipper  jeg ned, men de andre lar jeg en frøkapsel stå som jeg  har polinert fra en annen plante. Det er disse jeg lar så seg selv. Her er fjorårets lykke. En lys blåfiolet alchymist hybrid. Ah!
Den trenger vel et navn vil jeg tro.



Noe annet jeg  ikke  har kontroll over dog er Geraniumene.  Flere av de er så store at de kveler alt som er rundt seg. En par av de når de blomstrer er nesten like høye som meg. Bak denne rakkeren befinner der seg en rosebusk! Jaaaa... Jeg må til å grave å flytte planter så det svir i både biceps og rygg i år.



Det får være  nok for  i dag. Jeg får vel ta  noen slike  innlegg før jeg faktisk begynner å blogge fra  haveåret 2015. Det er  mye  som burde vært skrevet inn her  for  min egen del også. En hageblogg er en uvurderlig  kilde til katalogisering, holde oversikt osv. Så jeg bør vel bare hoppe ut  i det med begge ben med et stort plask igjen. Jeg er  tross alt stillhet fra  mine kanter i flere  år hagegal må vite. :)