Hallois!

Long time no see.

Pc’n erklærte seg akkutt syk for en par uker siden så jeg har vært uten tilgang til mail,nett og omverdenen. Så en del har ventet på ø høre fra meg. Så der har dere altså forklaringen. Kipe kjedelige dager. Hui så mye jeg har fått gjort. På godværsdager har jeg jobbet ute og dager det har regnet har jeg holdt på inne. Innearbeidet kan du lese  om i interiørbloggen min.

Ute har arbeidet med vannhagen stått i fokus. De seks meterene med bed er nå blitt til elve meter bed. En del planter fra den hvite hagen har nå fått et nytt hjem. Bedene har begynt å forme seg og gemalen har vært meget flittig  med å grave ut den store dammen. En del ideer har formet seg etterhvert som arbeidet har skridt frem. Rotet får dere overse fullstendig. Den hvite planken på bildene markerer hvor kattehuset kommer.

Nå styrer jeg sammenplantingen med beinhard selvdisiplin her. Har så mye å gjøre at jeg orker ikke tenke på å flytte planter x antall ganger.

Den hvite  Kaprifolen min har vært nomade i år. Jeg måtte flytte den fra gamlehagen hengende på armeringsnettet. Å tvinne den løs ville tatt en hel dag og er et sisyfos arbeide jeg ikke gadd å tenke på engang. Nå har den omsider fått en god plass. Jeg må forlenge nettet oppover fordi det er ikke på langt nær høyt nok. Flere planter har kommet til siden bildet er tatt men været har de siste dagene vært så elendig at jeg ikke har giddet å ta flere bilder.

Å flytte planter når de er store er en stor fordel med tanke på å se sammenplantingene med engang. Man ser høyde og bredde og noe som er svært viktig i forhold til hvordan de forskjellige bladtypene fungerer sammen. En god regel er å sette planter med fullstendig forskjellig bladverk siden av hverandre. Da blir det oversiktlig og man ser hver plantes skjønnhet lett. Plantenes skjønnhet er jo grunnen til at vi anskaffet oss plantene så hvorfor gjemme dem bort i kaos og krangling om oppmerksomhet med naboplantene.

Violaen i midten her er eksempel på å lett se hvordan en plante kan skli fullstendig ut i løpet av sesongen uten støtte. Den har nå fått plass i kroken på grena. Det er akkurat plass til den der og grenen vil gi passe støtte. Og violaen vil da bedre komme til sin rett.

Lammeøret på bildet er av typen uten blomster. Kjempeverdifull i hagen kontrastmessig sett og vekstmåten er ryddig så den fugerer perfekt som kantplante. Må ha mere av den der.

 

Som dere ser har jeg hatt sneglebesøk på Hostaen min. Det kravler av Åkersnegl her så jeg skal få fatt i Ferramol. Det er ekkelt mange av dem. Får frysninger på ryggen av det der.

Planten til høyre foran er en ny anskaffelse av året. L ett eller annet. Navnet sitter ikke fast i hodet enda. Pen og nett og ryddig pute det der også.  Hostaen er også ryddig i vekstformen, den har  meget brokete blader med bladenes store flate roer ned en smule likevel. Dermed ga det rom for å plante noe mere uryddig i bak. En hvit Salvie. Den er jo helt i kaos etter flyttingen og står jo normalt sett mere oppreist til vanlig selv sent på sesongen. Helt til venstre har jeg plantet gress. Lange smale blader, store runde, små spisse  variert beplanting, og helt til høyre på bildet skimtes prydrabarbra i en mørk grønn farge som roer ned hele beplantingen.

Når jeg planter et bed begynner jeg i den ene enden og jobber ut fra  plantenes bladverk hele veien rundt. Jeg bestemmer fargeskala først slik at  jeg vet  hvilke  planter jeg  har å bruke og slipper dermed også kræsj i fargene.  Nå er  jo vannhaven også den hvite haven så der er det enklere, men jeg  har innført litt blek gul, blek fiolett  osv. For  å skape litt spenning  og farge der ute.  Hovedfokuset er uansett bladverk og  kontraster samt hvit farge. Planteverdenen er så stor at man kan skape spennede beplantinger selv ved bruk av svært få farger.

Her et bilde fra den “gamle”  hvite  hagen. Disse  står stadig igjen der.  Parasollplanten Astilboides tabularis blir nok stående der ute. Stort bladverk hører til i en exotica have så den er selvsagt der.

Gresset er såkalt prydhavre. A ett eller annet bulbosum. Det navnet vil aldri sitte fast gitt. =))

Det har et fantastisk liv, lysende striper og frisk vekst. I alle fall i min nye jord.  Jeg merker stor forskjell på plantene i leirejorda mi kontra sulten og tørst siltjord som jeg hadde før. Det er stor kontrast mellom gresset og Parasollbladet. Skikkelig blikkfang, men ser man nøye nok etter så har jeg syndet her. Til høyre over gresset stikker Cosmos frem. Cosmos har veldig fliket bladverk og virker sammen med gresset meget urolig og uryddig. Vanskelig  å skilne hver plante fra hverandre  med  mindre  man har  minst en kvadrat  av  hver sort. Og det  har  jo de fleste  ikke  plass til. Derfor er det så viktig å gjøre det meste ut av plantene.

Nå tror jeg at jeg i fullt monn har oppveide fra mitt mystiske lange fravær her den siste tiden. Begge bloggene er skrevet. jeg har gitt lyd fra meg på mailer, og forumer, nå venter mere referat fra forumstreffet på meg.

Ha en flott dag.  Jeg taster hastig videre.

Tudelu!