mandag 18. mars 2019

Woodland have inspirasjon og drømmer

Jeg har aldri hatt woodlandhave. På norsk blir det vel skoghave eller skogbunnshave.

Mose, bregner, sjeldne stauder, flott bladverk, grønt bladverk, dansende blondeskygge. Sukk! 😍

Har vært på pinterest igjen og herjet. Sikler og drømmer så ille der inne at det er nummeret før tårene triller og genseren må skiftes.
Hagegal jeg? Hah! 😁
Jeg har veldig   mange ønskeplanter som passer best i en slik have.

Ikke alt trenger å koste fletta heller. Jeg er så heldig at jeg har avtale om sanking av diverse hos en kompis her. Det er jo lov til å sanke i norsk skog, men med måtehold. Jeg sikret meg bare. 😊

Mose er et must! mellom planter, på stener, krukker eller grener.


Bregner likeså. I jorden eller på stubber og grener. I hver minste lille krok. Nesten. 



Smellfine sammen med planter med rolig bladverk og konstrasterende fave. Rålekkert! 


Kanskje en er så heldig å finne en slik gren med fiks ferdig mose og bregne på også. Utgjør gedigen forskjell på hvor fort en have ser moden ut.  Litt utydelig dette bildet , men det viste poenget så godt så da fikk det bli med likevel.




Altså... 😍


Så kan en slenge inn litt som tydelig er skapt av menneskehender om det er havedekor eller klippet. Kontrasten blir så spennende.


Siste bildet her er fra The Stumpery i Highgrove gardens. Prince Charles sin have i England. Faktastisk vakker have. Verdt en titt innom bloggen der.




Tudelu, enn så lenge!

Line-Cathrin

fredag 15. mars 2019

Vy med mening

Hehe måtte bare bruke den overskriften.  😅
Jeg skal derimot faktisk skrive om vår vy. Utsikten vår. Planer om det. I alle fall litt.

En vy med mening. 



Det er tråkkspor der hvor jeg har tenkt å ha en vy ale'. Nytt begrep det kanskje, men det passer. Den lille Bjørka er midt i blinken fra terrassen vår. Der jeg står har vi planer om kosesofa og bålpanne. Spiseplassen er rett bak ryggen min. Ergo er det et must med skikkelig vy.

Kombinasjonen av vy og ei som helst vi innkapsle seg i planter, på både gulv, vegg og tak er ikke helt forenelig. Blir noe skitzofrent. 😅

Som dere ser til venstre er det også behov for Vy. Mine små grå har noe å bryne seg på gitt.
Det liker jeg derimot.
Jeg sitter glatt pal i timesvis, ja dagesvis og tegner hage. Hvilket jeg og har gjort.

Dette er  solskinnshaven.


Dimensjonene er totalt of the charts her. Pytt med det. Hovedrisset er der.
Vil ikke forklare alt her. Noen overaskelser må jeg jo få ha i bakhånden ikke sant. 😀

Kaller denne delen av haven for solskinnshaven fordi det blir hvitt, og lysere gultoner. For eksempel er denne vakre rosen øverst på ønskelisten til denne haven.

The Pilgrim fra David Austin.


Faktisk så synes jeg den er så fin at ett bilde var ikke nok. Måtehold er oppskrytt. Hører overhodet ikke hjemme i hagen min.



Sikler vilt og hemningsløst! 😍



Trenger seriøst en siklesmekke når jeg kikker på planter. Det er så mye vakkert over alt.
Sukk!

Jeg planlegger hvilke busker og trær jeg vil ha her. De har elendig borrelås, så der må jeg bestemme meg. Ikke alt på et år, bevares! Ehm, skulle så gjerne gjort det, men siden Hamar enda ikke har ringt meg er det ren utopi.

For å navne noen da: Physocarpus, gule, Sambucus, søyle einer, Acer drummoni. Viburnum opulus, Hydrangea Annabelle. Liljer, hostaer, gress osv.

Det vil si det går i gult og hvitt og innslag av fiolett. Det står et lass syriner der, men jeg vet ikke hvilken farve det er på de. Uansett om de er hvite eller lilla, så går det.

Jeg er forøvrig så heldig at de kommer med et lass rotskudd.
Det blir moro. Ugh! Not!

I midlertidig, tilbake til denne vyen min. Denne trenger slettes ikke designes, kommer automatisk i grønt eller grått avhenging av årstid. Enkelte årstider antagelig svært forsinket.  Årstidene kommer neppe før tiden. Eneste som kan vites er at de kommer og går i grønt og grått.

Akkurat nå er det nummeret før avgang, men ingen er helt sikker på når det går. Eneste som vites for sikkert er at det er ingen buss erstatning.





😜


Inne på arbeidsrommet mitt, som egentlig huser staffeli og maling regjerer en annen gjeng for øyeblikket.

Pakke i posten fra Nina i paradiset.
8 mars. Nypottet. De må stå der nede for øyeblikket.



I dag:





Her går det med lynets hastighet kan vi vel konkludere.  Lyntogplanter. Det er litt av en vy og en vy med mening. 😁

Tudelu så lenge.!

søndag 3. mars 2019

Planer i bøtter og spann.

Ein skal ikje sova bort sumarnatta heter det seg i en sang.  Jeg sover ikke bort nettene nå heller.
Straks hodet er på puta surrer det planer i hodet. Noen ganger så mye at jeg må stå opp igjen og få skrevet det ned, noen ganger tegne det.  Dagene går slik også.  Jeg er totalt klorofyllisert. Jeg kan ikke grave særlig akkurat nå på grunn av en betennelse i ene armen. Ideer må ut! Så da havner de på papir og eviglange lister. 😅


Dette er ganske røff tegning.  Woodlandet til venstre. Inngangspartihaven til høyre. Sistnevnte har planene blitt endret endret på takket være sengehagingen min.  😋

De bruke "prikkene"er vedkubber. Jeg tenker å bruke de som bedkanter. Der prikkene er små er kanten lav og der de er større er den høyere. Det vil si den bølger seg. Det er en liten kaffekrok under syrinen og en benk i andre enden av haven.. Planen er at man skal ikke kunne se fra benken til kaffeplassen. Selv om dette ikke er et stort område har jeg plass til mye så dette får jeg til. Skribleriene er busker og trær. Eneste som finnes der ute nå er en Syrin og en Skjærsmin. Sistnevnte så skamklipt at jeg får nesten hodepine av å se på den.  Den ble plantet for nære en trapp en gang i tiden. Derfor fæl beskjæring.. Den ser ut som en  munk , bare omvent. Ikke noe nederst og en flott dusk på toppen. Riktig sexy. 😄

Forleden var vi en tur innom Plantasjen. Der fant vi salg på fjorårets frø. Ikke hadde de gått ut på dato heller, men skulle selges fordi de hadde fått inn nytt. Litt betenkeligheter om det. Makan til waist. Det var ingenting i veien med de frøene. Bruk og kast! Uff.
For meg personlig var det jo helt supert. Både jeg og samboeren sto på hodet nede i store kasser med tusenvis av frøposer av alle slag. Morsomt å holde på når han er like tullete som meg nesten. Det blir bare nesten for like hagegal som jeg er skal godt gjøres å bli. 😂



Det ble med av ymse slag.  Kornblomst i tre forskjellige farger. En god del til kjøkkenhaven, Ipomea, blomstererter, Lavendel og diverse snacks.

Ikke at jeg mangler frø akkurat. Mer om det i et eget blogginnlegg tenker jeg. En noe spesiell historie. Da det som skjedde fikk meg til å bli måløs. Det skjer omtrent hvert tiende år. 😄 Det sier en del.

Dette er tatt fra inngangsdøren. Syrinen som er gedigen, og som var bundet opp med et stort tau har fått stell. Gamle døde grener og kryssende grener fjernet og litt generell beskjæring for å heve syrinen mere over bakken da den sopte nedi jorda.

Der du ser en oppgravd stripe tvers over bedet mot veien blir det en armeringsnett gjerde inn mot  trappen, med portal over stien. Der skal det vokse Pipeholurt. Det vil si at den portalen må være litt høyere enn hva en egentlig trenger for å gå igjennom. Pipeholurt er kraftig voksende og blir gedigen. Den kan for bli ti meter.  Det er også en av grunnene til at jeg har valgt den. Jeg trenger faktisk tre til fire stykk.  Ser du på planene igjen så ser du hvor den skal vokse.  Den skal også på en lønnegang ved stabburet som jeg skal fortelle mere om senere.


Jorda er bra, men dessverre bare 30 cm dyp. Det vil si at jeg må få tilført jord. Noen på Frosta har kanskje en jordhaug liggende de vil bli kvitt. Hint hint. 😉

Her sett fra motsatt vinkel. Ikke kommet like langt i gravingen på dette bildet da.
Stener er forøvrig helt utmerket å markere bed og stier, siden jeg enda ikke har vannslange og langt tau var også fraværende brukte jeg disse. Man tager hva man haver.  Hadde jeg ikke hatt det kunne jeg ha strødd hvetemel da det vises godt også. Skader jo heller ingenting. 
Sirkelen er kaffekroken. Bildet er tatt før jeg gikk løs på Syrinen.



Stauder er det ikke stort av ellers. Det er noe dog. Det tyter opp Snøklokker i tusenvis. Det er jeg kjempeglad for. Under syrinen kommer det opp Scilla også.  Det er to ørsmå Akeleier under der også. De skal flyttes til mere egnet plass. Du ser snurten av den plassen mellom huset og stabburet.  Det er vanlig Aquilegia vulgaris, også kalt bestemorakeleier. 
Ved husveggen klin inni muren står det en Peon.  Huset er nymalt.  Det er mistet et lass maling oppå Peonen. Forsøkte å fjerne det, med det resultat at fingerene ble hvite. Malingen hadde ikke tørket under!  Stakkars Peon. 😕  Grunnmuren er noe tilsølt også. Skal prøve å skure av det. Blir så mye penere.
Det er også noe som kan være Duppesoleie, men jeg er slettes ikke sikker.  ellers er det tombola i noe som sikkert var et meget flott bedd en gang i tiden. 

Pipeholurtgjerdet møte inngangspartiet ved syrinen, den skal da gå bortover til enden av rekkverket, over enda en portal og så kommer en lavere bit med armeringsgjerde igjen som går helt til enden av huset. Den skal bort dit også. Derfor så mange Pipeholurter da dette er ganske mange meter.

På Plantasjen fant jeg også denne lekre Helleborusen ved navn Cinderella. Jeg måtte bare. Så dette er første staudeinnkjøp til haven om en ikke teller med Helleborusen jeg pådro meg til jula. Den er allerede plantet der ute.  Hehe. 😌 Om enn på midlertidig plass.




 Snøklokker ja. Som jeg sa det tyter opp.  Det er så mange slike tuer som dukker opp. Herlig!



Jeg skal sende noen nedover til Nina i Paradiset  Hun sender meg stauder hun har for mye av nå. Så jeg har litt å begynne å pusle med. Hurra!  Snille damen.
Jeg skal nedover til henne antagelig i April en gang og hente mange planter. Damen har et hjerte av gull. Hun vet hvor vondt det har vært å være uten have.
En reddende hageengel. 😊
Anbefaler virkelig å besøke hennes blogg.  Linket ovenfor. Hun har vroomen i orden hun også. Faktisk en par gir mere enn hva jeg har, det sier ikke lite. 😃 Hagen hennes er helt fantastisk.

Jeg håper og krysser fingeren vilt for at det kanskje detter inn planter fra flere hagegale. Litt what goes around comes around håper jeg. 😊

Planer endres også. Det vil de fortsette å gjøre. Woodlandet er ganske så bestemt. Nå jobber jeg med hvilke busker og små trær jeg skal ha der. Litt tak må til en Woodlandshave. Ellers så hadde det jo ikke vært det. 
En av planene som har blitt endret er hvor komposten skal være. Jeg hadde opprinnelig tenkt å plassere den ute av syne bak vedskjulet. Den planen ble øyeblikkelig forkastet når jeg fant svart gull bak der.



Jorden er enda svartere enn hva bildet viser. Det må ha vært noen form for avfallshaug bak der, kan ikke skjønne annet.  Jeg gikk omtrent i selvspinn når jeg oppdaget. Jublende jorddans. 😅 Det ble ett av mange øyeblikk hvor samboeren oppdaget at dette hodet er riv ruskende gal. Hagegal.  😂

Bak der vokser dessverre Bringebær og kveke. Så det blir en kamp å få opp den jorda. Jeg erstatter den med dårlig jord fra annen plass og flytter denne til plasser hvor det trengs mere jord. Jeg håper jeg må grave helt til Kina for å få opp alt. Hehe.

Jeg må skrive oftere. Det tar litt tid å komme skikkelig i gang med bloggingen da jeg har vært helt ute av "gamet" i fire år. Utrolig! Skulle ikke tro det med tanke på at jeg er ei jabbsaft. Det er det mange som vet, og du har sikkert skjønt det du og nå.  😂

Avslutter med et bilde fra min forrige have. Postive minner skal en bestadig ta vare på sant.  😊

God søndag.

Line-Cathrin.






lørdag 16. februar 2019

Min nye have

Jeg vet mange snart dør av nysgjerrighet her nå. Jeg har vist glimt på facebook av min nye have. Skikkelig dingling av gulerot i grunn. Hehe. 😁

Som jeg skrev i forrige innlegg. Ny mann og ny have.
Jeg har flyttet til vakre Frosta. Trøndelags kjøkkenhave.  Her er det utrolig vakkert. Kulturlandskap, eldgammel historikk med gammelt vikingting, Tautra kloster og gravhauger, fredede våtmarksområder. Vakre strender og grønt og frodig så langt øyet kan se.
Sannsynligheten for at du har spist grønnsaker og urter herfra er temmelig stor.

Min kjære som også har antydning til grønne fingre og jeg har vært heldige å leie en gård. Det vil si hovedhuset med tilhørende nærområde rundt. Det vil si mer eller mindre tomme plener.
Når vi var på visning holdt jeg nesten pusten når jeg spurte utleier om jeg kunne plante her ute, og da mener jeg ikke noen få planter sa jeg. Jeg er temmelig hagegal. Ja sa han ikke noe problem.
Helt sikkert svarte jeg og han sa "Jadda! Jeg har googlet deg.😂  Å finne meg på nett og min hagegalskap er ikke vanskelig akkurat. 😅
Mannen hadde meg klar allerede. Min samboer viste han hvem er, da det er bare 2500 innbyggere på denne vakre plassen.

Jeg trodde jeg hadde bare plassen foran og litt til siden for huset.  Ved videre samtale over tid med gårdseier hvor jeg la frem tanker og ideer så har jeg atskillig mere. Jeg tenker og håper på å få til på sikt en åpen have her. Frosta promoterer seg i en svært grønn linje selvsagt med sin fantastiske grønnsaksproduksjon. Frosta er en merkevare i seg selv. En åpen have kan brukes ikke bare av hagefolk, men også til undervisning, rekreasjon for eldre, yoga, naturfagtimer. Utrolig mye i grunn.  Kun fantasien setter grenser. Hvordan det blir og hvor langt tid det tar å få til det vites jo ikke. Dette er i alle fall ønskene og tankene vi har i dag. Gårdseier liker ideene våre, og alt som er til gode for Frosta er jo til syvende og sist til gode for hvert enkelte menneske også. Enda en ting å dra turister til Frosta for er  udelt bra.
Frosta ligger en drøy time kjøring fra Trondheim. Altså utmerket dagstur destinasjon.

Gården ligger på toppen av Fånestangen i vakre nordbygda. Vi har godt med utsikt og det er et steinkast ned til fjæra. Siden min kjære er en ihuga fisker så passer det han utmerket at det er båthavn der nede. Frosta har det beste klimaet rundt Trondheimsfjorden.  Nærmere det store hav er det selvsagt enda mildere.
Grovt sett er det sone fire rundt Trondheimsfjorden men på gode plasser kan det være tre. Slik det er her så er vi i le for nordavinden. Det vil si at sonen blir betraktelig forbedret med en gang.😊

Jordsmonnet er leire gjengs over, men ikke blåleire som jeg kjempet med i Malvik. Lett leirejord utenfor stueveggene, med plasser hvor det er tydelig opparbeidet tidligere der det er  eller har vært bedd. Siden god jorden er å finne enda og ikke har blitt svelgt av leirjorda under så er det helt supert.

Planer åpenbarer seg for øyeblikket på tegneblokken, i dagdrømmer og nattedrømmer. Hodet er fylt med jord, dufter, farger og klorofyll. Akkurat slik som det skal være. 😁
Okey nå har jeg vel skravlet nok kan jeg tenke meg.  Det var bare så herlig å skrive igjen. Jeg har savnet det. Over til bildene.

I går var det en fantastisk solrik dag. Godt og varmt. Tre døgn siden var vi nedgravd i snø. I går så det slik ut. Huset er fra 1814. Det røde er nabohuset.
Og ja det er spor etter spade du ser der. 😉



Dette er skyggesiden av huset. Dagen ble tilbragt i solveggen sammen med en venninne  og attpåkatten Xena. Fire timer sollykke og funn av årets første Leirfivel. Det er fantastisk. 😊
Min kjære fortalte meg nå nettopp at det er funnet Blåveis i dag ved barndomshjemmet hans fem minutter herfra.

Dette er utsikten fra inngangsdøren. Vedskjulet er slitent men akk så sjarmerende. Bak huset tenker vi å sette kompostbingene.  Bak der står også ripsbusker. De store buskene du ser er Skjærsmin, Syriner og jeg tror en Rosehagtorn, men ikke helt sikker på det. Foran vedskjulet lener et gammelt epletre seg og til høyre for den atter en syrin.  Det er selvsagt sol på denne plassen også, bare ikke akkurat når jeg tok bildet.


Siden av huset ligger et stabbur. Her er da også terrassen vår som du ser snurten av under. Området ned mot einehaugene blir også have. 



Her ser du sammenhengen mellom byggene.  
Terrassen må spyles og beises. Vi har tenkt at en paviljon vil gjøre seg fint der. Uteplass under tak er viktig. 


Jeg sa det er vakkert . 😍





Når det gjelder planter. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg måtte flytte fra  alle mine planter. det vil si tusenvis av planter. Det skjærer meg i hjertet hvem gang jeg tenker på det.
Jeg må altså begynne på null.  Jeg håper det finnes hagevenner der ute som har for mye av ditt eller datt og deler en bit med meg til våren. Blafrer vilt med øyevippene her nå.  😉


Jeg har funnet litt her. Jeg har tusenvis av snøklokker. De tyter opp over alt. Noe jeg er svært glad for selvsagt.
Jeg har funnet to Peoner. Den ene oppdaget jeg i dag faktisk. En Geranium (Tror jeg)  Campanula av noe slag. Astrantia tror jeg. En Daglilje, krokus og litt Påskeliljer eventuelt pinseliljer. Så er her også en Brudespireahekk som sårt trenger en klipp. Og en par Spirea ( tror jeg) av ukjent slag.  Samt en stakkarslig Bergenia som er nærmest kvalt av Spireahekken.


 Det finnes mye einer og villroser i området. Bergknauser like så. De hører naturlig til i et kulturlandskap.  Det er det vakreste landskapet jeg vet. Å få bo slik rett ved fjæra og ha slike muligheter er bare helt fantastisk. Jeg håper inderlig vi får til disse planene våre. Å gi litt til bygda er jo bare helt fantastisk.

Og... til syvende og sist ordner alt seg for snille jenter. 😉

Tudelu for nå.

Line- Cathrin

Hvor ble hun av?

Heisann alle sammen.

Long time no see er det vel. Jeg ble søkk vekk i noen år her nå.
Det er nå på tide å begynne å blogge igjen.
Jeg har hatt store omveltninger i livet. Samlivsbrudd. Flyttet fra haven uten å ta med en eneste spire. Flyttet på vinteren så det gikk jo ikke. Drivhuset like så. Det føles ikke helt godt akkurat. 😔 
Nå har jeg funnet kjærligheten og har ny have å begynne på.😃

Dette innlegget blir litt om hvor jeg har har vært. Jeg har sett mye vakkert.

Jeg har oppholdt meg på Gran canaria de siste to årene.😊
Dette innlegget blir røft om det. Neste innlegg derimot blir om den nye haven. 😊

Dette er fra vakre Puerto de Mogan. Rolig plass. Orginalt en fiskelandsby. Der har de bygget en egen bydel ved den gamle havnen.  Vakker plass. Dyrt å bo å spise og bo der, men flott til dagsutflukter.



Savnet etter haven har vært enormt sterk.
Tapet er en ting, men jeg har bodd på Gran canaria i nesten to år.
Der er det ikke mye grønt. Jeg følte meg som fisk på land for å si det mildt. Det var tøft.
Vakkert ja, men ikke for meg.  Jeg trives best i grønske, gjerne litt mosegrodde legger og kvister i håret. 😄 Når leggene er grønne og neglene må skures med stålull da er jeg i mitt rette element.

På Gran canaria er det fire forskjellige klimasoner. Jeg bodde i Puerto rico. Det eneste som er grønt der er hva menneskene har plantet. Vel nesten.
Calima som er sanddis som kommer inn fra Sahara kommer stadig og luften blir fylt med mikroskopisk sand, microorganismer, insekt osv. Dette er selvsagt ikke bra for deg. Det ble noen runder med bronkitt på grunn av dette i løpet av tiden. Det er best å skalke alle luker å holde seg innendørs når det kommer Calima i moderat eller sterk styrke.

Dette er fra 14 februar i fjor.
Husker godt denne Calimaen. Den var stygg.   Ja det er solen som er bak der.



Canaria journalens  artikkel  er  mere informativ enn min korte forklaring her om du er interresert i å vite mere.

Selv med Calima så har nok kanariøyene verdens beste klima, og der jeg bodde  var nok best av det og. Dog ikke for meg. Jeg er et barn av naturen, ikke en astronaut som trives i gold månelandskap. Trives best der det vokser meg over hodet ikke der. Innhyllet i grønt. Det er halleluja og eufori det.

Jeg har vært på turer sammen med gode venner flere plasser på øya og fått sett. Øya er mye mere enn drinker og strandliv.😊
Jeg har sett mye vakkert natur der. Som jeg skrev det er fire forskjellige klimasoner på den lille øya. Ganske utrolig så liten som øya er.  Ergo så veksler øya fra ørken til grønt, i fjellene er det til og med snø på vinteren.
Det blir et lett utvalg av bilder derfra i dag. Jeg kan skrive mange blogginlegg om hva jeg har sett senere.

Fra februar i fjor. Jentetur til Guayadequedalen for å se mandelblomstringen. Det var som å komme til himmelrik for meg. Det hadde regnet en god del på hele øya. Faktisk så hadde selv ørkenen i sør hvor jeg bodde våknet til liv også. Mere om det ved en senere anledning. I dalen var alt irrgrønt. Jeg formelig sank ned på knær og begravde ansikt og hender i grønt frist gress. Det sier en god del. Jentene lo av meg men forsto. 😊


Blomstrende Mandel selvsagt.


Jeg var i botanisk have en par ganger også. Reiser du dit må du bare ta turen. Det er helt fantastisk der. Favoritten var selvsagt dette treet. Dån! 😍


Gartneriet i Mogan var jeg på mange ganger.  Det er antageligvis det flotteste gartneriet jeg har vært på. Det skyldes ikke at plantene er eksotiske, men at det er et enormt utvalg og veldig pent og godt stelt der.
At det var surrealistisk å gå rundt der sier seg vel selv. Potteplantene bodde ute.  Direkte snålt. Når man er på ferie så er det en eksotisk kuriositet for meg helt surrealistisk. Jeg pådro meg selvsagt en del planter etterhvert. Man hadde da terrasse må vite. 😜

Nå har solen gått ned for siste gang på Gran canaria som fastboende for min del. Det var en opplevelse for livet. Drømmene om å bo i eksotisk klima langt borte fra kulden og mere begrenset planteutvalg er lagt på skrin. Jeg trives best her.
Skjønt å være der i desember, januar og februar  hadde slettes ikke vært dumt.  😏
Dette bildet er tatt fra en utsiktsplass ovenfor Maspalomas. Aldri sett på maken.
"Trærne" er Agave blomster på drøye fire meter.  



Tenker jeg laget eget innlegg  om den nye haven jeg. Dette ble langt nok. Skal skrive det nå . Vet at det hersker betydelig nysgjerrighet rundt om for de som vet jeg har ny have.  Vroomen kommer den.

Nos vemos pronto! Sees snart.

Line-Cathrin

torsdag 2. juli 2015

Sammenplantinger med glauca farvede Hosta

Hvis du trodde jeg hadde glemt bloggen igjen tok du feil. Jeg har sprunget bena av  meg ute  i haven.
Forrige helg var det 50 års lag  for gemalen her og jeg ville ha så mye som mulig i orden. Og siden dette brødhodet her bestemte seg  at hun skulle flytte om på hele haven  g begynte med det, og kom på at ops.. fest her jo snart . Så ble det  i grunn ehm .. mildt sagt travelt.
Festen ble en suksess og i tre dager har  jeg sittet  og  "kommet" meg. Rimelig utslitt. I dag kom endelig fin været, vel vi vet  jo ikke hvor lenge det varer da. Den trønderske overgartneren gjør en elendig jobb.

Når du våkner om morgenen og  det første du tenker er fy flate hvor sur jeg er, Ja da er det bare en ting det kan skyldes for  min del i alle fall. Været. Makan til kald vår og forsommer har vi ikke  hatt på 92 år  her. Det sier en god del!

Nuvel tilbake til nåtiden. Jeg har  knipsa bilder  i hytt og gevær. I dag blir den en knippe sammenplantings bilder. Siden det er ekstremt lenge siden jeg la ut noen.


Astilbe og Hosta. Astilben skjærer mot  gult som gjør at det blir ekstra stor kontrast i bladfargen kontra vanlig grønn mot den blå grå Hostaen.  Likeså er det to forskjellige bladformer. En meget urolig detaljert (Astilben) og Hostaens store rolige overflate. Resultatet er at plantene fremhever hverandre og ser flotte ut  selv utenom blomstringstiden.



Hosta igjen, ganske lik den ovenfor. Her er Hostaen parret med en rognespirea  med sirlig fint bladverk. Flott kontrast på bladformen der. På den andre siden står en Akeleie med en frisk grønn farge. Når Akeleiens hvite blomster er borte står Hostaen i blomst ognår den er over så kommer Rognespireaen i blomst. Det er noe som skjer hele tiden. Plant løk under til høsten som blomstrer tidlig  så er det noe som skjer helt fra snøen drar til frosten kommer.





Haha enda mer Hosta. ( Til høyre) Denne er også gråblå-grønn.  Glauca er botanisk navn for  å beskrive at en plante er nettopp i denne fargen.

Her er den sammenplantet med en Japansk lødd ved navn  acer shirasawanum . Acer er da botanisk navn for Lønn.
Fargen på bladene er ekstremt gul til å være bladverk. Den lyser opp. Til venstre står da en Einer.  I midten en Daglilje. I forkant kan du så vidt se snurten av en bregne.
Bak dette kommer det opp en hekk etterhvert.
Kontrasten mellom bladenes farge og form er så forskjellige som man kan få til i denne sammenplantingen. Bittesmå nåler (Eineren)  store flikete blader ( lønna) store flate rolige blader (Hostaen) og lange elegante blader (Dagliljer, samt  Bregnen som har sitt helt egneartetede  utseende. Stor flikete og for å gjøre det ekstra detaljert så har akkurat denne bregner brunlige "hår". En komposisjon eller sammenplanting som holder seg pen hele sesongen. Dagliljen og Hostaen vil blomstre. For tidlig blomstring, igjen plant løk!





Siden glauca farvet Hosta tydeligvis har kuppet dette blogg innlegget så fortsetter jeg.
Skogskjegg er noe "alle" har. Sett en glauca farvet Hosta  under og vips såp har du en fantastisk sammenplanting.

Skogskjeggens grønne bladverker blir nesten gult opp mot Hostaens kalde toner + at  kontrasten mellom bladverket  på plantene gjør dette til en enkel å få til men veldig effektiv sammenplanting.



Hostaene blomstrer fra  juli og utover. Det  kan være lang tid å vente på blomstene. Da jukser du på den blomster slik jeg har gjort under her. Allium , prydløk er plantet under. Det er den du ser blomstene av. Når denne begynner å blomstre starter bladverket dens å dø. Det er helt normalt, men ikke særlig pent å se på. Så her er det kamuflert med en Hosta, som for øyeblikket "låner" Allium blomstene. Allium er  botanisk navn for Løk, altså spise løk eller prydløk osv.
Sammenplantingen på denne plassen begynte med Krokus i Mars -April, Så perleblomster i sent April, hvorpå tidlig blomstrende Tulipaner tok over  etterhvert. Når de var ferdige var det bare  å knipse av Tulipanens frøkapsel og brette resten av tulipan planten  inn under Hostaen så de fikk trekke næringen tilbake i løken. Tulipaner trenger det for å lagre næring til neste års blomstring.
En meget effektiv beplantning med andre ord. :)



Nå venter det et glass vin på meg. Tenker det skal bli godt med  litt sprudlende  i glasset etter en god dag i solen.
Hilsen lettere svidd trønder. ;)


Lineca.

torsdag 28. mai 2015

No sleep in the summer nights



Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,

ho er for ljos til det.

Då skal vi vandra isaman ute,
|: under dei lauvtunge tre. :|



Då skal vi vandra isaman ute,

der blomar igraset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
|: som kruser med dogg vårt hår. :|



Vi skal ikkje sova frå høysåteangen

og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag underbleikblå himlen
|: til fuglane lyfter veng. :|



Og kjenna at vi er i slekt med jorda,

med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
|: like til morgongry. :|

En have er noe veldig personlig  hvis man tar seg tid til å lære seg  hva som vokser og gror, hvis man tar seg tid til å kjenne etter hvordan det er å være så heldig å ha en have. Kjenne graset under tærne og sola  i fjeset. javist  er det  godt ; men en have er så mye mer enn det. Det er der mennesket virkelig kan komme  i kontakt med oss selv. Virkelig være litt alene. Bare være. Det er der  man koser seg med å pusle rundt.  Mange sier man jobber  i haven, Jeg gjør ikke det. Jeg lever. Jeg kjenner duftene av jorda som anger av liv. Dufter som varer mye lenger en Syrinen som blomstrer  en liten stund i tidlig Juni. Jeg  kjenner kroppen komme til liv etter en grå vinter. Frisk luft varm luft, få bruke kroppen. Trenger slett ikke betale i dyre dommer på treningssenter og plages med  lukten av metall og plastikk, når jeg får samme utbytte i haven mens jeg storkoser meg glemmer sorger og bekymringer. Å ha en have er den beste gladpakken du kan gi deg selv. God helse, godt humør og en verden full av de vakreste sanser, man lever lenge  på helt til neste vår.
Å ha en have se det er livet. Et  liv som er godt  å leve.

Love your garden er  et engelsk hageprogram som er så verdt å se, både for gamle og nye have entusiaster. 
Både et vakkert syn for øye men også en påminnelse om hvor heldig en er som har en have.  Ta vare på den!

Kos deg !



English:


We should not sleep away the summer night,
it is too light for that.
Then we shall wander together in the open
under the trees that are heavy under their leaves

Then we shall wander together in the open
where flowers in the grass are standing
We shall not sleep away the summer night
which with dew our hair does fuss

We shall not sleep away from the smell of hay
and the singing of the grasshoppers in the fields
but wander together under the pale blue sky
till the birds lift their wings

And feel that we are of the same kin as the earth
with the wind and the white clouds,
and know that we shall be together
all the time till dawn


This is a norwegian song that means a lot for norwegians. Out summers are shiort compared to many other places. So we can not afford to sleep away the night while it is summer.
Nor shouldnt we anyone of us. Having a garden is a treasure. it is a treasure for both mind and body. 
In a gartden you can be and only be. your sences is on allert bringing you back to what you are, a child of nature. It nuture your minde and give you peace. A garden is a terrific way to excersize to. It is simply magical.

Just above the picture is a  link to an english garden program. It is worth watching every single minute of it. It is true ejoyment and makes you reflect on how lucky you are- to have a garden. Take care of it.

And enjoy!

søndag 24. mai 2015

Roser og drap i haven

Våren 1962 var siste gang vi hadde så kald vår som vi har hatt i år. Trøsta er at Tulipanene har holdt ekstra lenge. Men den trøsta blir stuselig når man sitter inne og ser striregnet som pøser ned ute.

I dag var det godt vær dog. Vel særlig varmt var det ikke 12 grader kanskje litt mer når sola var fremme  men det regnet i det minste ikke.

Så i dag har jeg flyttet større planter. Jeg  må nemlig luke voldsomt mye fordi "noen" var lat i fjor.
Så er  det mange planter som har blitt presset opp av jorda. Jeg har leirjord på store deler av haven ergo kan plantene komme vel mye  opp.  Så jeg  har til og  med flyttet Maidens blush en vakker rose  jeg har arvet fra  min morfar. En rosa Helenae har blitt  plantet. Gleder meg til den dekker buen den står ved. Godt med kukompost i jorda så vokser alt så det suser og  mye fortere. Nå ja unntak finnes jo alltids.
Rosen under her trengte bare en stuss. Det er Celestial, en historisk rose som blomster utrolig vakkert, lenge og dufter himmelsk. Har virkelig sansen for denne damen. Ikke særlig vanskelig i det hele tatt, ingen rose PMS. Som jeg sa godt med  kukompost og  sørg for at podestedet  ( en tydelig klump nede verd jordoverflaten i potta) er minst ti cm under  jordoverflaten når den er  ferdig plantet. Ergo graver jeg hullet dobbelt så stort som jeg tror og minst en halv gangs pottas høyde. Det duger som regel. I leirjord derimot kan planten  pushes opp av telehiv, så det blir litt mere tricky, men skikkelig godt hull ja enda større så går det mye bedre med en gang.




På grunn av denne leira  mi har jeg mistet 3 roser i år, vel det er  liv der, bare feil rose.  Snøft! Posestedet har kommet over bakken dermed har den foredlede rosen gått bort og stammen som den var podet på sett sitt snitt til å vokse. Ergo har jeg plutselig villroser der jeg engang hadde  feks Winchester cathedral som er en utrolig vakker David Austin rose. David Austin er en roseforedler fra England.

Bildet under er også Celestial, samme busken fra en annen vinkel. Her kan man tydelig se at det lønner seg ikke  å ta bilder i sol. Fargen blir utvasket, så de beste dagene å ta bilder av  hagen og planten er faktisk når det er overskyet.


Denne rosen heter Nevada. En desidert favoritt. Voksevillig med en bladfarge på den lysere siden. Den er utrolig vakker sammenplantet med gulbladet eller hvitbladet Hosta. Den remonterer så den blomstrer hele sommeren. Meget verdt  å pådra seg.



Her ser du bedre bilde av bladverket.  Her står den sammen med en gulbroket Hosta. Dette er tatt før den blomstrer. Nå er Nevada en enkel rose, altså ikke fyllt. Disse rosene er ofte undervurderte  og man går alt for lett forbi de. Denne er et must  å ha. Dufter nydelig, blomstrer fra tidlig Juli, kanskje tidligere også avhening av været helt til frosten kommer. På våren må jeg alltid klippe av knopper som aldri rakk å blomstre før frosten kom i Oktober - November engang.


Også i dagens donter  i haven i dag har vært drap over  hele linja, Løvetann i bøtter og spann, Blæh! kongslys, Akeleier, Geranium, i en haug på dynga. Gjør vondt  å gjøre det men nå var det så overgrodd  her at det halve hadde vært  nok.

Verste var vel at jeg "drepte" den gode havespaden min. Hulk hulk.  Den har vært  med trofast i 9 år så jeg skal vel ikke  klage. Løvetanna som hjalp til med å drepe den ble ettertrykkelig tråkket ihjel etter oppgraving med ekte trønderske gloser  attpåtil.  ;)
R.i.p min kjære havespade.


Lineca