Dette er del to. Få med deg serien fra Del 1.
April kom, og med det enda mer graving og plantepådragelser i ekstreme mengder. Hold deg fast!
Vi satte kursen til Molde, nærmere bestemt Nesjestranda. Da tenker jeg de fleste vet hvem jeg snakker om her. Nemlig Nina i paradiset I tillegg til henne vi jeg og takke enda flere snille romsdalinger, Hilde og Randi. Hildes hage finner du her.
At jeg var atter igjen målløs er vel mildt sagt. Igjen var samboeren helt satt ut av galskapen.
Bilen vår var stappfull av planter når vi kom hjem etter en fantastisk helg i vakre Romsdalen. Vi koste oss med glade hagegale og vakre hager. Dette var og samboerens første møte med felleskapet i de hagegales verden. Han var litt fortumlet, men satte veldig pris på det. En liten time out fra skravlinga vår var nok en lise for sjela tenker jeg. 😄
Her i en velfortjent hvil i Ninas have.
Som er vakker året rundt.
Vi fikk og besøkt to hager til. Artig å se, og kjekt og lærerikt for samboer å se tre helt forskjellige hager. Samt møte flere hagegale. 😊
Her fra Randis have. Fra Hildes have finner jeg ikke bildene dessverre.
Vi fikk så mye planter at vi visste ikke hvordan vi skulle takke. Virkelig store planter og. Det var ikke stort vi kunne dele tilbake heller. Det heter dog what comes around goes around. Jeg har over årene delt mye kunnskap og planter og vil fortsette å gjøre det. Det gleder å gi.
Når vi kom hjem igjen hadde vi vel minst 500 planter i smått og stort. Antagelig langt mer. Sinnsykt!
Filmen over viser meg som har seriøse problemer med å uttrykke både glede og takknemlighet. Det var overveldende.
Tusen tusen takk for hjelpen. Vi hadde aldri kunnet få til det vi fikk gjort videre i sesongen uten deres hjelp og hjertevarme. 😘
Nå begynte kampen mot klokka. Planter tørker fort ut, og planter vokser. Takk og lov for at vi hadde fått så mange bedd klare til planting som vi hadde gjort. Puh!
Det var langt i mellom plantene. Jeg grupperte så godt jeg kunne. Sammenplantinger ble tatt hensyn til i den grad jeg kunne. Jeg hadde null oversikt over hvilke planter vi hadde. Jeg kjente jo igjen plantene. Bortsett fra Hostaene. Jeg hadde fått sikkert minst 30 stykk. Det var ikke godt å vite hvordan hver enkelt så ut. Det ble mye googling om jeg hadde tid vel og merke. Jeg begynte i en kasse og tømte den. Jeg plasserte plantene i det hagerommet de hørte til i. hvitt, gult, fiolett i solskinnshaven. I bordeuxhaven burgunder, "svart" og sterk rosa farvede blomster.
I inngangspartihaven ble alt i pasteller og alskens blåtoner, også mørke plassert. Og så videre.
Det totale kaos rådet. Her under er noe senere enn April og mai, men det er det eneste bildet jeg fant av kaoset mitt.
Når jeg gikk inn på kveldene, krøp jeg nesten inn. Kroppen begynte å merke hardkjøret, men gleden var så stor. Plantene ropte etter å bli plantet ut, så vi måtte jo bare uansett. Vi fikk mye besøk av venner og familie som syntes en kaffekopp i solkroken var kjekt. Vi syntes det var godt med hvile i blant også. Stundene varte dog aldri lenge om ganger. Det kriblet i kroppen. 😁
Syrinene begynte å blomstre. Her sent mai etter at plantene hadde fått litt lykkelig tid i jorden.
Vi var også på mange turer på leting etter både dekor til haven samt planter rundt i bygda. Det er utrolig mye en finner slengt og kastet på de utroligste plasser, samt hageplanter på ville veier. Det er også mye fint en kan finne i naturen. Bregner er en av mine favoritter. Krukken ble funnet på gjenbruken. Jeg spraylakkerte den svart og vips var en tøff krukke på plass på en mosegrodd stubbe vi fant.
Samtidig som jeg sakte men sikkert åt meg innpå alle kassene og posene med planter opparbeidet vi kjøkkenhaven. Der trengtes påfyll av jord. Det stod vann, det var leirejord og mye sten. Overhodet ikke mulig å plante. Vi fikk både grunnjord og toppjord levert. Store hauger. Vi måtte sile hvert spadetak. Det var mye kjærringrokk og kvekerøtter i jorden. Skikkelig fy fy ugress. Det sier seg selv det tok lang tid.
Det var også noen meget overgrodde bed. Ovenfor sees restene etter ett. Samtidig som jeg plantet opparbeidet jeg disse beddene. Ugresset ble fjernet, løker ble løftet og tynnet, så ble jorden bearbeidet med påfyll av jord. Deretter beplantet. Det tok tid!
Haugen nærmest er jorden vi gravde opp med traktor ( se del 1). Haug i midten er bunnjorden og bakerst toppjorden til kjøkkenhaven. Hvert eneste gram ble nødvendig.
Haven hadde begynt å blomstre. Brorparten av plantene var i jorden. Liljeløker og Dahliaknoller fra Syverud gaard , samt planter fra Ninas Danmark import plantet.
Flere hagegale kom på besøk. Vi vil også takke Heidi K, Vigdis og Heidi W for plantene.
Jammen meg fikk vi også planter fra frostinger. Takk skal dere ha Vibeke og Dagfinn. 😊
Har jeg glemt av noen nå så ha meg unnskyldt. Alt var så overveldende og travelt.
Å sitte på rompa var stadig ikke en mulighet. Det var fremdeles planter igjen å få i jorden og en kjøkkenhave å fullføre.
Mer om det i neste innlegg. Del tre. Tudelu!
Line-Cathrin
April kom, og med det enda mer graving og plantepådragelser i ekstreme mengder. Hold deg fast!
Vi satte kursen til Molde, nærmere bestemt Nesjestranda. Da tenker jeg de fleste vet hvem jeg snakker om her. Nemlig Nina i paradiset I tillegg til henne vi jeg og takke enda flere snille romsdalinger, Hilde og Randi. Hildes hage finner du her.
At jeg var atter igjen målløs er vel mildt sagt. Igjen var samboeren helt satt ut av galskapen.
Bilen vår var stappfull av planter når vi kom hjem etter en fantastisk helg i vakre Romsdalen. Vi koste oss med glade hagegale og vakre hager. Dette var og samboerens første møte med felleskapet i de hagegales verden. Han var litt fortumlet, men satte veldig pris på det. En liten time out fra skravlinga vår var nok en lise for sjela tenker jeg. 😄
Her i en velfortjent hvil i Ninas have.
Som er vakker året rundt.
Vi fikk og besøkt to hager til. Artig å se, og kjekt og lærerikt for samboer å se tre helt forskjellige hager. Samt møte flere hagegale. 😊
Her fra Randis have. Fra Hildes have finner jeg ikke bildene dessverre.
Vi fikk så mye planter at vi visste ikke hvordan vi skulle takke. Virkelig store planter og. Det var ikke stort vi kunne dele tilbake heller. Det heter dog what comes around goes around. Jeg har over årene delt mye kunnskap og planter og vil fortsette å gjøre det. Det gleder å gi.
Når vi kom hjem igjen hadde vi vel minst 500 planter i smått og stort. Antagelig langt mer. Sinnsykt!
Filmen over viser meg som har seriøse problemer med å uttrykke både glede og takknemlighet. Det var overveldende.
Tusen tusen takk for hjelpen. Vi hadde aldri kunnet få til det vi fikk gjort videre i sesongen uten deres hjelp og hjertevarme. 😘
Nå begynte kampen mot klokka. Planter tørker fort ut, og planter vokser. Takk og lov for at vi hadde fått så mange bedd klare til planting som vi hadde gjort. Puh!
Det var langt i mellom plantene. Jeg grupperte så godt jeg kunne. Sammenplantinger ble tatt hensyn til i den grad jeg kunne. Jeg hadde null oversikt over hvilke planter vi hadde. Jeg kjente jo igjen plantene. Bortsett fra Hostaene. Jeg hadde fått sikkert minst 30 stykk. Det var ikke godt å vite hvordan hver enkelt så ut. Det ble mye googling om jeg hadde tid vel og merke. Jeg begynte i en kasse og tømte den. Jeg plasserte plantene i det hagerommet de hørte til i. hvitt, gult, fiolett i solskinnshaven. I bordeuxhaven burgunder, "svart" og sterk rosa farvede blomster.
I inngangspartihaven ble alt i pasteller og alskens blåtoner, også mørke plassert. Og så videre.
Det totale kaos rådet. Her under er noe senere enn April og mai, men det er det eneste bildet jeg fant av kaoset mitt.
Når jeg gikk inn på kveldene, krøp jeg nesten inn. Kroppen begynte å merke hardkjøret, men gleden var så stor. Plantene ropte etter å bli plantet ut, så vi måtte jo bare uansett. Vi fikk mye besøk av venner og familie som syntes en kaffekopp i solkroken var kjekt. Vi syntes det var godt med hvile i blant også. Stundene varte dog aldri lenge om ganger. Det kriblet i kroppen. 😁
Syrinene begynte å blomstre. Her sent mai etter at plantene hadde fått litt lykkelig tid i jorden.
Vi var også på mange turer på leting etter både dekor til haven samt planter rundt i bygda. Det er utrolig mye en finner slengt og kastet på de utroligste plasser, samt hageplanter på ville veier. Det er også mye fint en kan finne i naturen. Bregner er en av mine favoritter. Krukken ble funnet på gjenbruken. Jeg spraylakkerte den svart og vips var en tøff krukke på plass på en mosegrodd stubbe vi fant.
Samtidig som jeg sakte men sikkert åt meg innpå alle kassene og posene med planter opparbeidet vi kjøkkenhaven. Der trengtes påfyll av jord. Det stod vann, det var leirejord og mye sten. Overhodet ikke mulig å plante. Vi fikk både grunnjord og toppjord levert. Store hauger. Vi måtte sile hvert spadetak. Det var mye kjærringrokk og kvekerøtter i jorden. Skikkelig fy fy ugress. Det sier seg selv det tok lang tid.
Haugen nærmest er jorden vi gravde opp med traktor ( se del 1). Haug i midten er bunnjorden og bakerst toppjorden til kjøkkenhaven. Hvert eneste gram ble nødvendig.
Haven hadde begynt å blomstre. Brorparten av plantene var i jorden. Liljeløker og Dahliaknoller fra Syverud gaard , samt planter fra Ninas Danmark import plantet.
Flere hagegale kom på besøk. Vi vil også takke Heidi K, Vigdis og Heidi W for plantene.
Jammen meg fikk vi også planter fra frostinger. Takk skal dere ha Vibeke og Dagfinn. 😊
Har jeg glemt av noen nå så ha meg unnskyldt. Alt var så overveldende og travelt.
Å sitte på rompa var stadig ikke en mulighet. Det var fremdeles planter igjen å få i jorden og en kjøkkenhave å fullføre.
Mer om det i neste innlegg. Del tre. Tudelu!
Line-Cathrin
Kommentarer