En yndling

Etter å ha gått en tur rundt huset og kikket atter enda en gang til på elendigheta, djevelens avkom måtte jeg inn på bildene mine og trøste meg litt.
Fant mye trøst i dette bildet.
Jeg husker hvor utrolig glad jeg var når jeg fikk fatt i denne damen. Da var hun enda ikke alle manns eie her til lands. Så de var stor stas å se den blomstre for første gang.
Bildet her er tatt med Canon kameraet mitt. Det viser utrolig godt hvor mye et bra kamera er verdt. Fargen er riktig, glansen kommer fint fram og bildet er skarpt.
Liljen heter Landini og er en asiater. Ikke så veldig høy, kompakt fin vekstform.
Hver dag når den står i knopp går jeg og venter i tilnærmet ulidelig lengsel og spenning, kommer hun ikke ut snart?
Alle liljer er damer. De er løkplantenes dronning i haven og jeg samler som en tulling på dem. Aner ikke hvor mange jeg har. Men det er maaaange. Og flere blir det tenker jeg.
En ting er i alle fall sikkert jeg blir i atskilling bedre humør av å se på denne skjønnheten enn å se på djevelens avkom.