Jeg har hørt mange ganger at folk har nesten vært litt redde for å vise meg hagen sin fordi sammenplantingene ikke har vært slik jeg snakket om i foredraget mitt.
Mitt svar har alltid vært jeg har da på meg andre øyer, en plantesamlers øyne. Det var jo på grunn av min ekstreme evne til å pådra meg planter og må ha enda mere planter enn hva fornuften tilsier, at jeg opplevde at alle mine skatter gikk tapt, jeg så ikke skogen for bare trær. Nei jeg tar på meg plantesamler øyene når jeg er blandt folk. Hadde det vært en fancy engelsk hage så hadde mine analytiske evner blitt tatt i bruk, men alikevel medført kjente stønn som ååå, åååh se der , gud så fin, jeg mååååå bare han den, og den, og den, og de, og den.. Men i din hage, nei!
Jeg leste på forumnstreffet et lite utdrag fra en bok somn heter the plant collectors garden.
Bare tittelen får en til å heve øyenbrynene interresert. Ja boken er i aller høyeste grad fornøyelig.
Noen få plantesamlere får en hage til å henge sammen uten at plantene står skviset inn overalt og krangler om oppmerksomheten, de fleste havner så dar midt i mellom denne kategorien og neste: skrothagesamleren. En hage full av planter, og potter, stablet i mer eller mindre sirlige rekker, trillebårere og annet hageverktøy holder stort sett alle plantene med selskap, fordi plantesamleren har en evne han roter bort alt mulig blandt annet hageredskapene så stadig vekk må nye kjøpes. Nå ja ikke alt mulig. Plantenavn rotes ikke bort det vil være en helligbrøde som forårsaker frustrasjon på grensen til innleggelse på psykriatisk lukket avdeling.
Jeg er en sånn som antagelig til tider burde ha vært lukket inn, i alle fall i følge lommeboka mi for den vil aldri være med på gartneri uansett hvor pent jeg spør, en annen ting er at jeg samler plantenavn ergo plantemerkelapper like mye som skjæra gjør, og når skjæra får overtaket eller at jeg til formodning har glemt et navn gir det meg grå hår, ergo den stadig vekk hyppigere hårfargingen også.
Jeg er langt over moderat interresert i hage. Enda til lagt over moderat estetisk interresert i alt som er i grunn. De to til sammen der gjør at jeg aldri klarer å stoppe å anlegge hage og flytte planter.
Gemalen sa til meg forleden, du jeg synes de der plantene driver og flytter litt vel mye jeg, er det meningen da?
Jeg svarte da jeg pådro meg dem fulgte det med borrelås på samtlige planter. Han ristet bare på hodet og forlot galehuset( drivhuset)
Mange har sagt at jeg har Norges fineste drivhus, vel hm..Nå vet jeg straks litt bedre. For det første så har jeg sett Norges vakreste drivhus. Risøbank ved Mandal. Verdt 10 timers kjøretur en vei, uten å pådra seg en eneste plante. Engelsk gammelt H formet viktoriansk. Så mitt lille hus som er mitt lille slott er nok vakkert men jeg viser jo alltid det jeg er fornøyd med. Så når huset er ryddig og frodig taes det bilder, når det ikke er det, tar jeg ikke bilder.
Skrotnisseplantesamleren finnes nemlig i meg også. Dagens innlegg handler nemlig om det. Jeg har tatt bilder. Mange bilder. Ståa pr dags dato er nemlig ikke noen vakker hage fordi hageanleggeren har våknet igjen, og hun roter noe grusomt. La oss først ta en liten titt inn i drivhuset shall we? :)
Småjuks, jeg tok bildet gjennom blyglassvinduet hehe.., Men her er da mitt ellers så prydelige kosehjørne, med stabel på stabel med hagebøker, notatblokker skisser, og ser man nøye nok så ser man i vinduet gjenskinnet av en obelisk som ligger slengt bak ryggen på meg.
Uten blyglass filter. 1 2 nei 3 kaffekopper, jeg vet det er 3 fordi en er bak potten med den skambeskjærte pellisen. Kaffe til mor, plantesaft til barna. Jordstøv og jordsøl, selvsagt! Kniven? Den er der i tilfelle noen i familen skulle finne på å forsville seg inn dit mens jeg hage"mediterer"................
(selvsagt ikke den ble brukt til å halshugge en koreaskogskjegg jeg har nettopp sendt til Gullet70) ;-)
Ingen sirlige pelliser i ordnede former og potter, ingen vakre vignetter, ei heller store fine frodig tomater enda. Faktisk så tviler jeg på sistnevnte i år for de jeg har vil ikke vokse????????
Auda! Hvor alt kaoset er kommet fra aner jeg ikke, men jeg tror det vokser ekstra godt her hos meg. Gressklipperen ved drivhuset (som forøvrig hører hjemme bak drivhuset) har selskap av stablede potter delvis nedrevet, en stol som har brukket i to, en ikea stol avglemt fra forumstreffet, jeg gad aldri å ta den inn etterpå, så er det fiskekasser med planter, Ja der er jeg litt unnskylt, det er importplantene. De bruker jeg til transport kasser eller som -- tilsynelatendemere ryddig å se til hvis pottene står i slike kasser-- kasser.
Jeg velger hva jeg vil se jeg. Akkurat som når man går på sopptur så pleier man å ta på seg soppøyne, vel det sier vi i min familie i alle fall, sånn er det med hagen også.
I stedet for rotet kan jeg heller velge å se denne skjønnheten som Rita sendte meg for noen år siden. :)
Her er det store runde bedet nå. Hvor? Joda det er der, bare halvert. Årsaken er ikke galskap, hagen er svanger med utestue. ;-)
Grunnmursplast biter? Joda en logisk forklaring på det også, i alle fall i en plantesamlers synspunkt, store strips av dette brukes til å begrense veksten av enkelte vel forhippne planter.
Denne grå foran her burde nok hatt det, men den er overkommelig og dessuten synes jeg det er pent når planter får bli litt store jeg. (Veldig lite forenelig med må ha så mange som mulig planter)
Linseluser vokser det også i hagen min, veldig fint om du ser han i stedet for de grenene etter den steindøde gule humla mi som jeg strengt talt burde ha revet ned for lengst.
Å nei det var ikke bare pent jeg skulle vis i dag nei. Sant det, takk for at du minte meg på det jeg holdt jo nesten på å "glemme" det.
Spiller ikke hvordan slags plantesamlergrad man er i , dette er til å grine av. :((
Jeg sa i fjor til en eller annen at jeg var så glad for at jeg hadde flyttet fra vassarven fordi den var verre enn absolutt alt annet.
Virkelighetens iboende faenskap: man skal aldri si slikt høyt! HØRER DU! Vassarven hørte det selsagt og kom springende etter meg. Grunnen til at den er så jævli er at den er som en snikende sykdom som bygger seg opp i det skjulte, under bladverk hvor det ikke sjekkes så nøye, så svooosj så sår den seg over alt og når neste vår kommer så har du blitt invadert, og det er forsent.
Hulk hulk!
Kan du nå se i forgrunnen?
Har jeg ikke vært flink da? Jeg er sååååååå stolt. Se jeg danser jenka på bordet. Tra lala lala la laaa.
Min plan har alltid vært å heve bedene mine. Men lommeboka vil ikke. Egentlig vil ikke armene heller som bærer all denne steinen, men huet vil og det huet vil bestemmer.
Det er dreneringsten etter forrige eiers drenering, kjekt for oss at det var gjort, pynton med all steinen slengende rundt, nå blir det til noe nyttig. Sa jeg forresten hvor mange timer jeg har holdt på med den muren der? Vil ikke si det heller. Au au...!
Vel jeg synes det. Det er gulbroket Phalaris, eller Maria strømpebånd som det kalles på Hemne der jeg har slekt. Artig navn. Det har ikke fått icopal strips rundt seg fordi jeg vil det skal bygge seg opp en stor tue der. Men en strips mot stien skal det bli.
I bakgrunnen står kattehuset slik som det sto i fjor, årsak, brå og rask vår, planter vokser, bed skal anlegges før plantene blir for store til å flyttes, ergo vroooomer Lineca i mente rundt i hagen for tiden. Med kattene hakk i hæl lekende --jakte -på-spaden-så -mor-blir-irritert--jakten eller så leker de linselus, en og anna musa går med i dragsuget også. I mellomtiden vokser høymola livets glade dager der inne.
Nei her er ikke alt bare fryd og gammen. Rot og kaos, planter slengt rundt i hytt og gevær, rusk og rask og en og annen tendensen til plantesamlerlidelsen nummer en. Planter i alfabetisk rekkefølge.
Men litt er begynt å bli bra. Våren kom hurtig i år. Det er bra for i fjor gikk alle så utrolig merkelig stille i dørene her i Mai. Jeg satt og kokte som Donald Duck i en krok med fråden rundt kjeften.Æ VIL HA vååååår!
Skjønner dem godt jeg, jeg hadde blitt småredd meg selv jeg og.
Men i år er våren fryd og gammen. I dammen blomstrer det. Tenke seg til den ble anlagt i fjor. Sååå stolt plantemor nå .:)) (Du hørte myrsipa der nå ikke sant? )
Så godt å se at ting trives. Det ligger igjen noen liter svette, og noen tårer igjen på denne tomta her nå.
Mikkel sa det er rart noe vil vokse her i det hele tatt når hun så damhagen rett etter forumstreffet i fjor. Jeg sa meg veldig enig, det er jo bare leire. En av de aller vakreste plantene jeg vet om vokser så det knaker. Plantene jeg tok med meg fra gamlehagen har multiplisert seg, her er morplantene alle sideskuddene er i andre deler av hagen. Jupp det er linsebeskyttelsen til kameraet du ser.
Mitt svar har alltid vært jeg har da på meg andre øyer, en plantesamlers øyne. Det var jo på grunn av min ekstreme evne til å pådra meg planter og må ha enda mere planter enn hva fornuften tilsier, at jeg opplevde at alle mine skatter gikk tapt, jeg så ikke skogen for bare trær. Nei jeg tar på meg plantesamler øyene når jeg er blandt folk. Hadde det vært en fancy engelsk hage så hadde mine analytiske evner blitt tatt i bruk, men alikevel medført kjente stønn som ååå, åååh se der , gud så fin, jeg mååååå bare han den, og den, og den, og de, og den.. Men i din hage, nei!
Jeg leste på forumnstreffet et lite utdrag fra en bok somn heter the plant collectors garden.
Bare tittelen får en til å heve øyenbrynene interresert. Ja boken er i aller høyeste grad fornøyelig.
Noen få plantesamlere får en hage til å henge sammen uten at plantene står skviset inn overalt og krangler om oppmerksomheten, de fleste havner så dar midt i mellom denne kategorien og neste: skrothagesamleren. En hage full av planter, og potter, stablet i mer eller mindre sirlige rekker, trillebårere og annet hageverktøy holder stort sett alle plantene med selskap, fordi plantesamleren har en evne han roter bort alt mulig blandt annet hageredskapene så stadig vekk må nye kjøpes. Nå ja ikke alt mulig. Plantenavn rotes ikke bort det vil være en helligbrøde som forårsaker frustrasjon på grensen til innleggelse på psykriatisk lukket avdeling.
Jeg er en sånn som antagelig til tider burde ha vært lukket inn, i alle fall i følge lommeboka mi for den vil aldri være med på gartneri uansett hvor pent jeg spør, en annen ting er at jeg samler plantenavn ergo plantemerkelapper like mye som skjæra gjør, og når skjæra får overtaket eller at jeg til formodning har glemt et navn gir det meg grå hår, ergo den stadig vekk hyppigere hårfargingen også.
Jeg er langt over moderat interresert i hage. Enda til lagt over moderat estetisk interresert i alt som er i grunn. De to til sammen der gjør at jeg aldri klarer å stoppe å anlegge hage og flytte planter.
Gemalen sa til meg forleden, du jeg synes de der plantene driver og flytter litt vel mye jeg, er det meningen da?
Jeg svarte da jeg pådro meg dem fulgte det med borrelås på samtlige planter. Han ristet bare på hodet og forlot galehuset( drivhuset)
Mange har sagt at jeg har Norges fineste drivhus, vel hm..Nå vet jeg straks litt bedre. For det første så har jeg sett Norges vakreste drivhus. Risøbank ved Mandal. Verdt 10 timers kjøretur en vei, uten å pådra seg en eneste plante. Engelsk gammelt H formet viktoriansk. Så mitt lille hus som er mitt lille slott er nok vakkert men jeg viser jo alltid det jeg er fornøyd med. Så når huset er ryddig og frodig taes det bilder, når det ikke er det, tar jeg ikke bilder.
Skrotnisseplantesamleren finnes nemlig i meg også. Dagens innlegg handler nemlig om det. Jeg har tatt bilder. Mange bilder. Ståa pr dags dato er nemlig ikke noen vakker hage fordi hageanleggeren har våknet igjen, og hun roter noe grusomt. La oss først ta en liten titt inn i drivhuset shall we? :)
Småjuks, jeg tok bildet gjennom blyglassvinduet hehe.., Men her er da mitt ellers så prydelige kosehjørne, med stabel på stabel med hagebøker, notatblokker skisser, og ser man nøye nok så ser man i vinduet gjenskinnet av en obelisk som ligger slengt bak ryggen på meg.
Uten blyglass filter. 1 2 nei 3 kaffekopper, jeg vet det er 3 fordi en er bak potten med den skambeskjærte pellisen. Kaffe til mor, plantesaft til barna. Jordstøv og jordsøl, selvsagt! Kniven? Den er der i tilfelle noen i familen skulle finne på å forsville seg inn dit mens jeg hage"mediterer"................
(selvsagt ikke den ble brukt til å halshugge en koreaskogskjegg jeg har nettopp sendt til Gullet70) ;-)
Ingen sirlige pelliser i ordnede former og potter, ingen vakre vignetter, ei heller store fine frodig tomater enda. Faktisk så tviler jeg på sistnevnte i år for de jeg har vil ikke vokse????????
Så til utendørs realiteten. Strøkent til forumstreffet, joda men nå uhm...
Auda! Hvor alt kaoset er kommet fra aner jeg ikke, men jeg tror det vokser ekstra godt her hos meg. Gressklipperen ved drivhuset (som forøvrig hører hjemme bak drivhuset) har selskap av stablede potter delvis nedrevet, en stol som har brukket i to, en ikea stol avglemt fra forumstreffet, jeg gad aldri å ta den inn etterpå, så er det fiskekasser med planter, Ja der er jeg litt unnskylt, det er importplantene. De bruker jeg til transport kasser eller som -- tilsynelatendemere ryddig å se til hvis pottene står i slike kasser-- kasser.
Jeg velger hva jeg vil se jeg. Akkurat som når man går på sopptur så pleier man å ta på seg soppøyne, vel det sier vi i min familie i alle fall, sånn er det med hagen også.
I stedet for rotet kan jeg heller velge å se denne skjønnheten som Rita sendte meg for noen år siden. :)
Eller så kan man se på de få plassene som faktisk fungerer, i alle fall tilsynelatende.
Opps! Plastpotte i bakgrunnen igjen!
Etter det kan man snu seg å ta bilde i en litt annen retning.
Her finnes det ingen unnskyldning what so ever. Hadde ikke tatt meg to øre å få fjernet dette, men hva gjør jeg i stedet? Joda jeg graver, nesten heeelt ned til Kina.
Dette er midt i det store bedet mitt i fjor. Det er nå helt demontert. Dette er graving av rosegroper.
Ergo også alle de bøkene i drivhuset, jeg prøver å bli roseklok, men mere om det senere.
Her er det store runde bedet nå. Hvor? Joda det er der, bare halvert. Årsaken er ikke galskap, hagen er svanger med utestue. ;-)
Grunnmursplast biter? Joda en logisk forklaring på det også, i alle fall i en plantesamlers synspunkt, store strips av dette brukes til å begrense veksten av enkelte vel forhippne planter.
Denne grå foran her burde nok hatt det, men den er overkommelig og dessuten synes jeg det er pent når planter får bli litt store jeg. (Veldig lite forenelig med må ha så mange som mulig planter)
Linseluser vokser det også i hagen min, veldig fint om du ser han i stedet for de grenene etter den steindøde gule humla mi som jeg strengt talt burde ha revet ned for lengst.
Linseluser kan være veldig kjekke å ha hvis de fyller sin funksjon, nemlig det å ta oppmerksomhet fra noe som ikke er fullt så fint, nemlig manglende mose.
I stedet ser denne linselusen ut til å nettopp se grudig på denne mangelen. Hrrrr....
Velger å se på noe som bare er pent igjen.
Å nei det var ikke bare pent jeg skulle vis i dag nei. Sant det, takk for at du minte meg på det jeg holdt jo nesten på å "glemme" det.
Spiller ikke hvordan slags plantesamlergrad man er i , dette er til å grine av. :((
Jeg sa i fjor til en eller annen at jeg var så glad for at jeg hadde flyttet fra vassarven fordi den var verre enn absolutt alt annet.
Virkelighetens iboende faenskap: man skal aldri si slikt høyt! HØRER DU! Vassarven hørte det selsagt og kom springende etter meg. Grunnen til at den er så jævli er at den er som en snikende sykdom som bygger seg opp i det skjulte, under bladverk hvor det ikke sjekkes så nøye, så svooosj så sår den seg over alt og når neste vår kommer så har du blitt invadert, og det er forsent.
Hulk hulk!
Skriver på tavla: Jeg skal aldri mere si jeg er glad for at jeg ikke har noen utøy i hagen av noe slag høyt flere ganger x 100.
Nå synes jeg du skal velge å se i forkant av bildet først!!!
Ikke det nei. Farsken. Okey rotet ved huset der er resultat av husrenoveringen i vinter, det har kommet dit men ikke lenger, til tross for at gjenbruks anlegget er alldeles gratis og ligger bare to km unna. Til mitt forsvar, vi har ikke henger, vi må låne. Varmepumpa pryder ingen hage, håper gemalen gjør noe av planene sine om å snekre skjule-litt-bort kasse til pumpa.Kan du nå se i forgrunnen?
Har jeg ikke vært flink da? Jeg er sååååååå stolt. Se jeg danser jenka på bordet. Tra lala lala la laaa.
Min plan har alltid vært å heve bedene mine. Men lommeboka vil ikke. Egentlig vil ikke armene heller som bærer all denne steinen, men huet vil og det huet vil bestemmer.
Det er dreneringsten etter forrige eiers drenering, kjekt for oss at det var gjort, pynton med all steinen slengende rundt, nå blir det til noe nyttig. Sa jeg forresten hvor mange timer jeg har holdt på med den muren der? Vil ikke si det heller. Au au...!
Seeeee så fint gress!
I bakgrunnen står kattehuset slik som det sto i fjor, årsak, brå og rask vår, planter vokser, bed skal anlegges før plantene blir for store til å flyttes, ergo vroooomer Lineca i mente rundt i hagen for tiden. Med kattene hakk i hæl lekende --jakte -på-spaden-så -mor-blir-irritert--jakten eller så leker de linselus, en og anna musa går med i dragsuget også. I mellomtiden vokser høymola livets glade dager der inne.
Nei her er ikke alt bare fryd og gammen. Rot og kaos, planter slengt rundt i hytt og gevær, rusk og rask og en og annen tendensen til plantesamlerlidelsen nummer en. Planter i alfabetisk rekkefølge.
Men litt er begynt å bli bra. Våren kom hurtig i år. Det er bra for i fjor gikk alle så utrolig merkelig stille i dørene her i Mai. Jeg satt og kokte som Donald Duck i en krok med fråden rundt kjeften.Æ VIL HA vååååår!
Skjønner dem godt jeg, jeg hadde blitt småredd meg selv jeg og.
Men i år er våren fryd og gammen. I dammen blomstrer det. Tenke seg til den ble anlagt i fjor. Sååå stolt plantemor nå .:)) (Du hørte myrsipa der nå ikke sant? )
Sukk!!!!!!
Så godt å se at ting trives. Det ligger igjen noen liter svette, og noen tårer igjen på denne tomta her nå.
Artig er det å se når ting går over alle forventinger.
Nå har dere vært med på skotnisseplantesamle tur, mangel på kaoskontrolltur og til slutt litt stolt plantesamlermyrsnipetur.
Moralen på dette innlegget her. Man skal aldri skue en plantesamler på ehm...neglene? Det bor en planteskrotnisse i oss alle!
Kommentarer
Snilt å dele bilder av det *uperfekte* (som jentungen min pleier å si)
Vassarv er gøy! Har bare rensket bort 100 000 av dem i dag..
Og her er det værre. Mye værre. Her er det så ille at det stort sett ikke er noe å vise frem i det hele tatt, ittno fint forran, med mindre jeg tar noen ekstremt kreative vinkler. Men nærbilder er finfint. Makrolinsa er min venn! (og forresten så funker telezomen flott for å krympe utsnitt den også...)
Menmen, det tegnes og planlegges, og til høsten så tror jeg jammen det blir gjennomført hagerenovasjon. omsider. vi får se ;)
det slik enten det er ute eller inne.
På vår tom er det for det meste skog!
...og det er ikke så mye å ta bilder
av - så det blir med nærbilder av
krukker på terrassen :) Flott det
også... Ønsker deg en fortsatt fin,
fin kveld og uke... Klem fra Mette