I dag kom Vig og hjalp meg. Det var utrolig godt å få hjelp. Planen var å ta slikt som er for tungt og vanskelig å gjøre alene.
Vi begynte først med det jeg trodde ville være mest vanskelig.
Den største klatrerosen på verandaen min.
Grunnen til at jeg ville ta med meg den er at det ville ta ny eier fem minutter å finne ut hvor mye hun biter og deretter fem minutter å finne frem motosaga.
Over my dead body!
Rosen var minimum 7 meter. De lengste grenene hadde nådd fram til spiseplassen på verandaen. Sier litt om størrelsen på den damen.
Regnet med mye stikking og kloremerker hun kan det å bite men det viste seg å bli enkelt i forhold til det å grave henne opp. God forankret mildt sagt.
Hun ble klipt ned til nesten tre meter først.
Deretter var det bare å begynne å grave.
Hun satt godt fast kan man mildt sagt si.
Men så gikk det katt i planene våre. Bokstavelig talt!
Vi fikk hjelp. Så det holdt!!
Altså vi har igjen en kattunge av de tre Zilla fikk i vår. Den kattungen er en enorm personlighet ved navn Murre. Man trenger ikke gjøre mer enn å se på han så begynner han å murre. En katt som man kan holde opp ned, men han vil likevel fortsette å murre. Han er ogsåtil tider ekstremt leker. Det går vroom i leken.
Det ble utrolig spennende for han når vi begynte med tau å trekke i rosedamen. Snakk om spinnvill katt. Og tornerosene nei det brydde han seg et plukk om.
Den katteslasken forpurret gravingen vår i vel ti minutter og han ga seg jo søren ikke heller. Og ikke er han lettskremt heller. Selv om vi prøvde å grave, med store spader ( i alle fall store i forhold til han) så angrep han bare spadene istedet og begynte å skulle leke med dem.
Til slutt fikk han en spadetak jord på seg. Da lusket han omsider bort.
Vel vel rosen er oppe. Satt i sekk og pent plassert ved drivhuset. Sammen med de andre vi gravde opp etterpå:
To kiwi busker.
Balldronningern.
Clematis Rosy O grady.
Rapsody in blue.
Maidenblush.
Sambucus Black lace.
Frangus... et eller annet husker ikke navnet men den har spesielt bladverk.
Prunus padus colomicta 'Belbuan'
Altså tilsammen en liten urskog.
Arbeidsøkten ble avsluttet med et lite raid til Vig i haven. Må si damen er nøysom når hun fikk spørsmålet? Hva vil du ha?
Hun dro ikke tomhendt heldigvis men bagasjerommet kunne godt vært fullere mener nå jeg.
Etter hun dro var det bare å begynne å rydde. Huff som det så ut.
Tre gedigne svære hauger med kvister. Og de haugene stakk også,(venusta igjen) Så fikk jeg rensket opp rusk og rask i bedet og planert litt. Så nå har jeg plantet ned revebjeller og Lamium der det ble tomme hull.
Fremdeles står det en Clematis som skal bort fra det bedet ellers så er det tømt for lekkenbiskener. Får ta opp den i morgen og deretter lete frem flere frøplanter av revebjeller,verbascum og geranium. Takk og lov disse har sådd seg mye.
Resultatet er ikke videre godt å se til, svir skikkelig innabords. Men jeg vet at disse neppe hadde overlevd særlig lenge fordi huset trenger ny bordkledning. Og nye eiere prioriterer nok det. Og da vet vi jo hva som antageligvis skjer ikke sant.
Slik ser det ut nå.
Slik så det ut i sommer.
Buuuhu!
Men nå vet jeg plantene er sikra. Puuuh!
Igjen takk til Vig hjalp meg så mye i dag. Jeg er så glad for det. Takk!
Vi begynte først med det jeg trodde ville være mest vanskelig.
Den største klatrerosen på verandaen min.
Grunnen til at jeg ville ta med meg den er at det ville ta ny eier fem minutter å finne ut hvor mye hun biter og deretter fem minutter å finne frem motosaga.
Over my dead body!
Rosen var minimum 7 meter. De lengste grenene hadde nådd fram til spiseplassen på verandaen. Sier litt om størrelsen på den damen.
Regnet med mye stikking og kloremerker hun kan det å bite men det viste seg å bli enkelt i forhold til det å grave henne opp. God forankret mildt sagt.
Hun ble klipt ned til nesten tre meter først.
Deretter var det bare å begynne å grave.
Hun satt godt fast kan man mildt sagt si.
Men så gikk det katt i planene våre. Bokstavelig talt!
Vi fikk hjelp. Så det holdt!!
Altså vi har igjen en kattunge av de tre Zilla fikk i vår. Den kattungen er en enorm personlighet ved navn Murre. Man trenger ikke gjøre mer enn å se på han så begynner han å murre. En katt som man kan holde opp ned, men han vil likevel fortsette å murre. Han er ogsåtil tider ekstremt leker. Det går vroom i leken.
Det ble utrolig spennende for han når vi begynte med tau å trekke i rosedamen. Snakk om spinnvill katt. Og tornerosene nei det brydde han seg et plukk om.
Den katteslasken forpurret gravingen vår i vel ti minutter og han ga seg jo søren ikke heller. Og ikke er han lettskremt heller. Selv om vi prøvde å grave, med store spader ( i alle fall store i forhold til han) så angrep han bare spadene istedet og begynte å skulle leke med dem.
Til slutt fikk han en spadetak jord på seg. Da lusket han omsider bort.
Vel vel rosen er oppe. Satt i sekk og pent plassert ved drivhuset. Sammen med de andre vi gravde opp etterpå:
To kiwi busker.
Balldronningern.
Clematis Rosy O grady.
Rapsody in blue.
Maidenblush.
Sambucus Black lace.
Frangus... et eller annet husker ikke navnet men den har spesielt bladverk.
Prunus padus colomicta 'Belbuan'
Altså tilsammen en liten urskog.
Arbeidsøkten ble avsluttet med et lite raid til Vig i haven. Må si damen er nøysom når hun fikk spørsmålet? Hva vil du ha?
Hun dro ikke tomhendt heldigvis men bagasjerommet kunne godt vært fullere mener nå jeg.
Etter hun dro var det bare å begynne å rydde. Huff som det så ut.
Tre gedigne svære hauger med kvister. Og de haugene stakk også,(venusta igjen) Så fikk jeg rensket opp rusk og rask i bedet og planert litt. Så nå har jeg plantet ned revebjeller og Lamium der det ble tomme hull.
Fremdeles står det en Clematis som skal bort fra det bedet ellers så er det tømt for lekkenbiskener. Får ta opp den i morgen og deretter lete frem flere frøplanter av revebjeller,verbascum og geranium. Takk og lov disse har sådd seg mye.
Resultatet er ikke videre godt å se til, svir skikkelig innabords. Men jeg vet at disse neppe hadde overlevd særlig lenge fordi huset trenger ny bordkledning. Og nye eiere prioriterer nok det. Og da vet vi jo hva som antageligvis skjer ikke sant.
Slik ser det ut nå.
Slik så det ut i sommer.
Buuuhu!
Men nå vet jeg plantene er sikra. Puuuh!
Igjen takk til Vig hjalp meg så mye i dag. Jeg er så glad for det. Takk!
Kommentarer
Moahahahahaaa! :lol:
(Revebjelle og Lamium er ikke å kimse av! Kjekke å ha...;-) )
Beskjeden, ja litt kanskje. Men jeg ønsket meg jo litt hjelp i hagen min til neste år. Og skulle jeg ha hatt med mere så tror jeg det hadde blitt mye graving av nye bed. Ikke at det er noe negativt i det altså. Får kanskje øve meg på å bli mer ubeskjeden. ;))