Houston we have touchdown!

Drivhus flytting 5.

Her kommer et meget meget langt innlegg. Jeg tror mange har lyst til å følge med på reisen. Så her kommer både halsbrekkende bilder og ulidelig spennede videoer. Finn kaffekoppen og sett deg godt til rette. For dette blir spennede. Jeg har knappest vært så nervøs i hele mitt liv. To timers varsel endte vi opp med, jeg klarte å lage middag til familien men å spise selv.. ehm. jeg bet mere negler.

Litt bak historikk. Gemalen bygde dette huset til meg. En kjærlighets gave. Jeg hadde ønsket meg drivhus i mange mange år. Jeg er så sær at jeg vil gjerne ha et tre drivhus ikke et aliminiums hus uten sjarme. En plass like mye å hygge seg i som å avle fram tomater og frøplanter. Et kosehus. Et viktoriansk drivhus var drømmen. Så når drivhuset sto mer eller mindre ferdigstilt i fjor sommer flyttet jeg inn med stor andakt. I vinter måtte vi flytte og mange spurte. Jammen drivhuset ditt da. Svaret var det flytter vi. Den nye eieren av gamlehuset har vært veldig grei fordi vi har måttet vente litt ekstra med flyttingen på grunn av at gemalen har vært igjennom en kne operasjon her i vår.

Without further due. La oss begynne den flyvende reisen. Etter at fronten er løftet bort. Fronten ble løftet først så huset. Bilder av front flyttingen eksisterer ikke fordi jeg i alt stresset glemte av CF kortet i pc'n. Sjokket var stort når jeg oppdaget det. Skikkelig fortvilt ble jeg. Heldigvis takk og lov for at det er kamera på mobilen min. Drivhuset uten fronten.









Løfterammen senkes over huset.





Hjeeelp! Det nærmer seg. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 We got lift off!



Herregud det kommer opp skjevt!!!!!

Hjelpes! Jeg trodde jeg skulle pisse i buksene der jeg sto.



Fullstendig surealistisk å se på. Blyglassvinduet, hvordan kom det til å klare dette. Jeg bet enda flere negler.



Puuuuh!



Så stusselig og lite det ble på den store lastebilen.



Farvel til gamle haven.



Så er vi på veien.



Bråstopp! En takplate var på vei til å fly sin vei. Lenge siden gemalen har løftet på størstemann nå, men nå måtte han til pers.



Seeee hva som kommer der!=D





Himmel og hav! Det er ikke noe smårusk som skal opp innkjørselen vår.



Kjære nånn!! Han rygget ned i grøfta. Går dette bra da tro?



Neeeeeeeeei! Fronten bikker!!!!!



Det gikk heldigvis bra. Ikke et skår borte. Huset skal løftes fra innkjørselen opp noen meter over hele bunkersens høyde og over hyllen. Nå vil jeg ikke se på lenger, tror jeg....


Størstemann på nesten 16 er lærevillig og hjelpsom.



Og så løfter vi.




















Ser nesten ut som at det har stått der alltid. Nå må vi til med jekk, triksing og fiksing og jeg aner at det blir noen tuber akrylmasse før vi er helt ferdige.
Men nå er det her. Det er mange kilo som er borte fra skuldrene mine nå.