Våren 2010

Overgartneren er en eller anna figur som har som hoved arbeidsoppgave  å passe  på slik at været er slik enhver hageeier  får de slik som de ønsker det. Overgartneren må ikke forveksles med noe religiøst.

Overgartneren får ved tiltredelse av stilling utlevert en stykk arbeidsmanual. Denne  inneholder selvsagt areidsforskrifter og hvordan arbeides best bør utføres.

Ja hva skal man si. Jeg er  ikke sint  jeg er  bare veldig veldig skuffet….?

Overgartner du har  herved sparken!!!!!!!!!

Makan til kald vår skal man lete  lenge etter.

Den begynte jo så bra. Midt i Mars steg temperaturen betraktelig. Plutselig begynte  det  å regne voldsomt  og all snøen forsvant på to døgn. Nå skal det  jo sies at vi hadde  i år svært lite snø, så lite at det nesten var som en barfrostvinter med de 23,7 vi var  oppe  i her. Våren kom og  gikk igjen i løpet av  noen dagen og alt var søkk vått og det frøs på igjen.

Katastrofe. Humøret sank til bunnnivå. Mars forsvant og 1 April kom uten at jeg kunne se noe till våren. Sakte men sikkert steg temperaturen igjen, men det gikk så sakte. Først midten av April kunne jeg begynne så smått der ute. Dog med fare for forfrysningsskader.

Og det ga seg ikke. Siste snøbyger kom en par dager før 17 Mai.

Humøret var snart sunket til bunn av et verdenshav. I noen uker  ønsker jeg at  jeg  heller var forlesket  i Tv og fotball. Det sier  en hel del. Skrivelysten uteble.Det var  jo ingenting annet enn elendighet  å melde  om uansett.

Så kommer omsider våren og det samtidig  med at  jeg  har et lass andre ting som må gjøres i tillegg til andre ting som ikke er så hyggelige. Temperaturen siger voldsomt og plutselig sier alt  bare  pang her  ute. Jeg finner ut at jeg har en voldsom tidsnød. Plantene vokser fortere enn hva  jeg når å flytte de. 29 mai reiser jeg samme  med mormor, mamma og grandtanten min til kreta. Å tro at ting er  mulig å flytte etter jeg  kommer  hjem igjen er vel som å tro på nissen. Å flytte  om å fikse  i hagen samtidig  med våronna og alt mellom himmel og  jord annet er ikke  bare bare.

Snakke  med Nina S igjen i går og jeg  lovte på tro og ære å lage et innlegg over helga. Tid og ork til å skrive trodde jeg  ikke at jeg hadde før det. Men lyckliga meg. Min planlagte time  med vannslangen i dag kunne utgå. det  har regnet  i natt og dermed ble en time til annet frigjort. Så her er  jeg da.  Å ta bilder av helheten her  ute gjør jeg ikke akkurat  nå. Det er et bombenedslag her ute, slik blir det når alt skal skje samtidig. Men jeg tok bilder av tre favoritter som blomstrer så vakkert  nå.

Mange av plantene mine så jeg ikke blomstre  i fjor. De var jo i gamlehagen.Så lykken er ekstra stor nå når det faktisk er 2 år siden jeg sist  hadde glede av de.

Pulsatilla alba. Hvit kubjelle

Anemone nemorosa artsnavnet mangler jeg.

Denne er så lekker. Den blomstrer kjempelenge.

Sanguinara canadensis ‘Multiplex’ -Fylt Blodurt.

Overgartnerens djevelskap i Mars  hadde fatale konsekvenser for mange  planter  i hagen. Bonden her  har  ingen drensgrøft ovenfor oss her. Med den voldsomme tiningen så flommet det vann over  hagen. Kombiner dette med ekstremkulde i forkant  og  kulde  igjen i etterkant så har du følgende resultat.

Av 11 roser i hagen er 9 døde.

95% av irisene er døde.

30 % av Heucheraene og gressene er døde.

50% av  løkene jeg satte ned  i fjor er funnet råtne.

30% av liljene er funnet oppråtnet.

Av disse plantene brorparten i meget godt drenert  jord. Men hva  hjelper det da når ekstrem fukt etterfulgt av kulde slår til.

Det er til å grine av.  Irisene  hadde jeg jo fått i gave av folk. Liljer som var  importvare  og vanskelig tilgjengelig, og roser koster flesk og slikt flesk har  jeg  lite av med en tenåring som vokser  ut av klærne fra morra til kvelds.

Nå tror jeg  min etterlengtede time snart er brukt  opp og  jeg  må få rompa  i gir igjen. Lager et  nytt  innlegg  over  helga når  jeg  har fått rydda opp litt her ute. I mellomtiden får slagmarken lenge leve. Hehe…

Tudelu!