Plante tilgivelsens år

Første gang jeg postet vintertrøst bilder var vinteren 2004. Det begynner å bli noen år siden det gitt. Dette er altså 9 gang jeg gjør det.
Siden jula ble full av snørr og feber kombinert  med oppussingskaos, så ble det ingen "årsberetning" fra hagen, så jeg  kombinerer de to nå.
Jeg har resizet 101 bilder så det er bare  å finne fram kaffekoppen. :)

Jeg hadde to planer for sesongen. Ta det med ro (!) og bygge utestue. Jeg klarte første  utrolig nok, det burde vært omvendt. Utestueplanen gikk i vasken med stor bilreperasjon. Bil må man jo ha.

I begynnelsen av sesongen hadde  jeg stor glede av alle Auriklene jeg fikk av HeidiS når jeg besøkte Frøya  hagelag for nå snart tre år siden. De blomstret for første gang nå. Denne blå her falt  jeg helt pladask for.

Frittilaria Camchaticum... ( stavingen der er sikkert feil)  fra Rita blomstret også så vakkert.

Fant ut at min ukjente Primula sikkert er en sikkingimensis.

Vårblomstringen tok seg omsider opp. Første våren her var virkelig stusselig, ikke en tulipan eller en krokus  å se. Eranthisene har  jeg fått  i mengder av gode venner. Nå dukker de opp hist og pist og vil spre seg  ytterligere. Glede!

2011 ble etterhvert den store Akeleie året. Flere jeg  har sådd selv blomstret for første gang. Dette er favoritten. Ubeskrivelig vakker.

En annen lekker en jeg  har sådd selv.

Endelig etter å ha sturet siden flyttingen i 2008 blomstret Martagon liljen 'Lillith' igjen. Hun blir beundret av  alle som kommer  hit. Og det med god grunn. Nydelig.

Veksten ble eksplosiv  i fjor. Plantene hadde etablert seg og med saftig næringsrik leirejord å kose seg  med ble det  fart  i sakene. Astilboides tabularis som er en av mine desiderst største favoritter, ble aldri så veldig store  i den skrinne jorda i gamlehagen. Nå derimot. Dette er stadig tidlig, i Mai en gang. Den sorte flekkern er  linsebeskyttelsen på kameraet  mitt. Snakk om size!

Så ble det endelig også Peoner i hagen. De hadde  jeg ventet på i mange  mange  år. Flyttingen utsatte blomstringen lenge.

Jeg har enda flere  jeg venter på skal blomstre så årets kommende sesong blir spennende.

Før bilen fant ut at den skulle slå seg vrang: Det store runde bedet ble halvert. Lecablokkene viser hvor utestua skal stå. Jeg får planert der. Bedet bygges opp av all den løse stenen som slenger rundt  her etter forrige eiers drenering. Nå slenger ingen rundt lenger. Jeg  har brukt de opp på ymse prosjekter. Veldig stolt av denne muren. Den tok meg mange dager å stable. Samtidig blir det gravd store dype hull på flere plasser i hagen, planen er klar: Roser!

Dete ble plantet flere av dem. Historiske roser fortrinnsvis remonterende sådanne, men også litt andre.
Disse to her var fra før. Fruhlingsduft over og  Great western under.

Viktigst av dem alle  var  muligens Lykkefund. Den var dypt savnet fra gamlehagen hvor jeg  hadde en monster stor en. Nå er den plantet i sørvest veggen ved  huset hvor den skal få binde hus og hage sammen igjen , akkurat slik rosen gjorde i gamlehagen.

Denne er navnløs. Var med på flyttinga  men jeg klarer  ikke å huske  hvem det er. Vakker uansett.

De hvite mrtagonliljene bestemte seg også for å blomstre  igjen.

Dammen kunne  nå lure en stakkar til å tro den hadde  ligget der  i mange  år, ikke bare  i ett år. :)

Veksten ved dammen er  rimelig frisk kan man trygt si. Galium odoratum brukte veldig mange  år i gamlehagen på å bli så stor som dette. Her  kun 1,5 sesong etter at den ble plantet hit ved dammen.

Hjortesumaken trivdes og la på seg. Det skal opp mere store planter i form av busker og trær langs kanten til skråninga der ute til sommeren. Rommet skal få bli et rom på skikkelig vis.
 Geraniumen splish splash viste jeg ikke at  jeg  hadde før jeg flytta  hit. Det sier  noe om trivselen i hagen her kontra gamlehagen. 3 store planter har jeg og de blomstrer lenge. De faller heller  ikke over ende i vind  og regn. Fortjener en premie for det.:)

Det hvite løytnantshjertet fant det for godt  å få sennep i rompa og det  like greit helt ut August. Den blomstret og blomstret og blomstret.

Geraniumene slo til, det var et blått hav her ute. I hjørnet her er Lykkefund  plantet.

En annen ny stor glede var at jeg fant Clematis macropetala 'Rosy O grady' på hagemessa  i April. Den forsøkte jeg å flytte med  meg  uten hell. Savnet har vært stort. Hun er nå plantet ved inngangspartiet. Hun blomstrer meget rikt hver vår og gir også andre gangs blomstring i August-September. Så hun skal antageligvis kombineres med Constanse spry + en sent blomstrende Clematis. Det burde gi mer eller  mindre varing blomstring, det er viktig ved  inngangspartiet.:)

En ny plante havnet på favoritt  lista. Blir aldri lei av denne her. Blomstret hele sommeren. Navnet forsvant ut av  hodet på meg akkurat nå.  :-$

Ikke alt går etter planen alltid. Dette er valmuer fra gamlehagen som jeg  ikke har flyttet med meg  men de har flyttet seg selv. ;-) I den hvit gule damhagen lå de tynt ann. De fikk blomstre så ble de røsket opp. Kapslene brukte  jeg til ymse dekorering i stedet.:-)

I drivhuset dukket denne valmuen opp. Denne ble det en annen dans med, frøkapslene fikk stå å modne. Noe så nydelig! <3

Uansett  hvor jeg gikk i hagen hadde jeg med meg stalkere. :)  " Får jeg være  med å luke å mor??"

Luking  ja. Jeg klarte å vinne over ugressskråninga. Jeg sprøyta tre ganger, og  med så stor suksess at min svigerinne som hadde  kjørt forbi en dag trodde kommunen hadde vært her fordi de hadde sett seg lei på ugresset mitt. Jeg holdt på å dette av stolen av latter. :-D

Hun syntes forsåvidt skråningen så mørk og trist ut nå. Hvilket den gjør, men jeg  har såvidt begynt  å å plante der.  En plan til sommers er klar der. Samtlige Geranium machorrhizumer skal dit. De har  ikke livets rett  i hagen lenger. Jeg  hadde med  meg en liten kvadrat stor plante. Nå har  jeg cirka 20 kvadrat av den. Say noo moore....

Flere valmuer. Disse fikk dog stå.

Mathias sin rose sea foam blomstret flittig, men hadde blitt plassert for langt bak i bedet så den må flyttes  litt fram.

Ved dammen fortsatte det å vokse så det knakte.

Så mye at  her må det deling til, Artemisiaen dekker over en kvadratmeter nå.

Forferdelige før bilder er bra. Vakre etter bilder er nydelig, men det som er virkelig morsomt for meg å se er kaoset  underveis. Her bor inget petimeter designer men en ihuga plantesamler som graver fortere enn hun rekker  å tenke- og rydde. ;-) Det er det dog god underholdning i. :-D Det har sett atskillig verre ut enn det her dog. På tegningen har jeg tegnet inn utestua. :)

For eksempel når  jeg  murte opp disse bedkantene for å heve bedene. Stakk om ragnarokk! Her er det vakre etter bildet. ;-)

Det hender seg det er strigla. Kun i sammenheng  med besøk dog. Til sommers blir det travelt for da  kommer både Jonsvatnet og Strinda hagelag på besøk og jeg skal også være med på åpen hage. Har  mange planer  også så.. vroom.. Jeg har heldigvis verdens flinkeste vannehjelp. Jeg synes nemlig det  å vanne er dødskjedelig. Bortsett fra  i planterommet da, der kan jeg jo bli overinvrig. Gemalen tusler flittig rundt med vannslangen hver dag det steker. I fjor ble det ikke det  helt store behovet for det. Sommeren regna bort. Vi hadde totalt 4-5  uker sol fra April til og med August.

Pådro meg selvsagt flere planter. Både på gartnerier og hos venner. Dette er en av de kjøpte. Falt veldig for den rosa fargen. Den ble ikke plantet her til slutt. Det ble for mye 17 mai tendens for meg dette og det er jeg småallergisk for hehee.. Så den havnet en annen plass, men vakkert er det  jo likevel til tross for "allergi".

I drivhuset holdt tempen seg hakket varmere enn i hagen. og det  med ganske så heftige resultater.

 Som dette gir hint  om. Snikende gresskar. :o)

Årsaken var at det ganske enkelt ble så fullt der inne til tross for tynning så vant jungelen over meg., Aldri sett på maken jeg. :-o

Jeg var veldig sent til å så tomatene så i år skal de i jorda så snart vi er ferdige med 40 års feiringen min. Jupp jeg blir vist så gammel. Skjønt jeg føler jeg aldri kommer til å bli voksen voksen, og takk og lov for det.  Det hadde  ikke helt vært  meg  nei. ;o)

Her er go kroken min. Kaffe, blåsen og mengder med  hagebøker, plantegninger, drømmer og romaner går ned  på høykant i løpet av sommeren her. Uansett vært og vind. Jeg elsker drivhuset mitt!

Løpstikka som døde i flyttinga fikk jeg ny av og nå begynte den og blomstre også.:)

Veldig mye av det som var savnet begynte å blomstre. Iriser, Daghliljer, Akeleier, skjønner jo godt de ble sure av  å flytte midt i varm solsteik i 2009. Det tok meg jo tid å få de ned i jord  igjen også. Å ligge slengt i riktignok høyt gress sammen med  mange planter man aldri har møtt før og ikke kjenner, aldri få mat og dessuten bli litt vel tørst i blandt kan gjøre mang en plante  lang sint. Nå har de endelig tilgitt meg og det er  jeg så glad for.:) Hagen ble på en måte omsider  min når elsklingene fortalte at:  "Okey sjef. Vi trives her så her jeg vil jeg blomstre."

Den hvite søstra til Verbena hastata rosea døde  i flyttinga til sikkelig sorg og gnissel for plantesjefen. Solfrid den gode ( hehe) sendte meg  overaskelsespakke før jul. Stressa som jeg var pga kjøkkenoppussinga  mente  hun at  jeg fortjente en liten oppmuntring. Og det trengte jeg.  Kakebok med form til å stanse ut hele 34 kaker  på en gang. Hun skal få småkaker til frokost, lunsj, middag ,kvelds  og nattmat  når hun kommert til  40 feiringa heheeeee... I samme pakke  hadde hun lagt med en pakke frø av Verbena hastata alba. Damen hadde fått  med seg det savnet gitt. Jeg ble så glad atte. Nå er  jeg nesten redd for å så pakken i redsel for at jeg ikke får de til hihii.. Husker de ikke var helt lette å så nemlig.


Bildet er er da altså en ekstra klem til Solfrid den gode. ( glis)  

Planter jeg hadde ønsket meg  i mange år klarte jeg omsider å pådra meg. Sedffum xenox kvitterte sin andre sesong med  å blomstre å vokse godt. :)

Gamle kjente trivdes bedre enn før. :)

Rosene duftet...

Astilbene som alltid for butte og korte  i gamlehagen strakte seg elegant.

Det var veldig godt å få hevet noen av bendene. Dypere jord betyr bedre planter. Når jeg tømte komposten for første gang  siden vi flyttet hit i bedet  lot ikke resultatet vente på seg.  Disse bildene er tatt en drøy uke  etter at bedet ble laget til. Når jeg laget det var det sellvfølgelig den ene uka  med knallvarme vi hadde, jeg vannet og vannet og godsnakket med plantene.Det så ikke ut i det hele tatt. Det var  også åpninger mellom plantene.  Rett etter begynte det å regne. Når jeg kom hjem så det slik ut. De  hadde ikke  bare våkna de hadde dekt hele bedet! :-o

Den uken i mellom tilbragte  jeg hos Nina S. Jeg hjalp henne  med  å sette  i stand hennes  hage til 1000 åpne  hager. Jeg orket  ikke tanken på å stresse med  min egen fordi je  hadde hatt  nok stress de to foregående  årene. Så jeg vroomet rundt i hennes og var  med  på hennes 1000 åpne hage. Som var helt fantastisk. Hun fikk hjelp til å fikse og takk og lov for at vi var to som hadde plantekunnskapen tilstede for det var det behov for. Jeg skal selv åpne opp i år, så jeg skal fri til noen lokale gale som ikke skal det om de kan komme å hjelpe meg. Nina hadde drøye 30 gjester på et  lite sted  utenfor Molde. Jeg bor rett ved Trondheim. Det tilsier flere gjester og da kan jeg  ikke være alene om å servere kaffe  og vise rundt, sier seg selv.

Det nærmet seg høst mer og mer. Smågretten pga utestua gikk i vasken fordi bilen ble syk gikk jeg løst på rødhyllen. Den har vært som en rød klut foran øyene  mine siden starten. De røde bærene sår seg  i hutt og pine  og jeg har ingen anelse om hvor  mange  babyhyller jeg  har  luket vekk. Fargen på bærene er vel errrrrr.. stygg. Ildjulerøde. Passer ikke til noe. Uantsett hvordan jeg kikket  å de var de som et glorete jule utropstegn som tirret meg.  Motorsaga fikk trimmet seg. Det som står tilbake er  den delen av stammen som er fin, resten var bare ranglet det også.
Jeg  har plantet tre fandens spaserstokker der i en trekant. Den første jeg  satte der sees på bildet under til høyre. Den ble aldri høyere enn 40 cm i gamlehagen. På denne plassen har den stått siden våren 2010 i fjor strakk den seg til 2.10. De to andre som står bak den sorte gryte som jeg kaller den lille dammen der vil nå ettersom hyllen er drept vil nå vokse store. De tre her vil lage en liten "lund"  med ekostisk anslag. Og gi blondeskygge til det sorte hull.

Jeg tok en avgjørelse i fjor vår som jeg har angret mange ganger siden. Jeg flyttet alle svarte planter ut fra  hovedhagen fordi jeg var  litt  mett  på de. Jeg ønsket også å skape en mere romantisk hage. De svarte plantene blir vel tøffe i utrykket til å fungere i en romantisk hage, i alle fall når de er de de mengder som jeg  har. Jeg  klarer ikke  å venne  meg til en grønn hage. Jeg  må ha  mere variasjon så jeg tror jeg skal forsøke å plante tilbake  noen. Det  ble dessuten så fullt av Heuchera i den sorte hagen at de står på geledd omtrent og som de  som har hørt mitt foredrag  nok vil forstå at det er lite forenelig med  min filosofi.

Hrrrr.. River meg  i håret. Jeg vil IKKE ha det slik. De krangler med  hverandre  og jeg kunne like godt bare hatt en type fordi jeg ser ikke skogen for bare trær. Ergo noen må tilbake  i hoved hagen. Dessuten savner  jeg  nå exotica hagen min skikelig. Den må tilbake  og det er kun i den sorte hagen den kan være. ergo må det endringer til der.
Det ble mye fint der i løpet av året dog.

  Clematic tangutica Red ballon vokste ikke bare  litt  opp i Furua, men laaangt opp.
Furu som blomstrer gult er vel kjekt vel. :)

Red ballon har anstrøk av rødt  i seg og  er en del av exotica  hagen allerede så det er bare  å flytte inn plantene med spreke farger igjen.

Veggene i denne delen av hagen ble omsider grønne. Det ble omsider et rom i hagen.  Lønnegangen får en til å undre  hva skjuler seg bak neste hjørne. En hage hvor en ikke kan se alt på en gang. Akkurat slik jeg vil ha det. :)

Og de vokste og de vokste og de .... Yes det er Matucana. Etter to somre uten var det nok. Matucana er tilbake. Som en hagegal en gang sa. ingen Lineca  hage  uten Matucana. Det stemmer nok ja. Hun var dypt savnet. Snakk om høytvoksnede gjensynsglede.:-D

Under furua med Red ballon er det knuske tørt. Så tørt at jeg sliter  med å finne  ut hva som skal bo der. Det er sol hele dagen også så det er en skikkelig nøtt  å knekke. El liten kvadrat ble til enda en sort pytt i sommer. Bildet her er tatt før jeg fikk kantet oytten. Den ble dog kantet med Timian. Hvilket ser ut til å fungere utmerket. Blokarsen Milky maid har fått en noe spesielt krukke å vokse  i. Vi har skifta vedovne inne dermed røk den gamle ovninnsatsen ut og inn under furua. Unik og praktisk potte. Gir god jorddybde. Blomkarsen med etterhvert dobbelt så stor  som dette.

Benken skal males, i en heftig farge jeg vil ikke si hvilken. Time will show. :-))

En av Heucheraene sammen med Epipactis.

En sammenplantning jeg har forelsket meg helt i. Synes det ble alldeles nydelig. Potentillaen har jeg fått av HeidiK, hvem jeg fikk Knautiaen av  husker jeg dessverre  ikke. Jeg har  hatt den i mange  mange år.

Kirsebær treet flyttet hit fordi det ble for mørkt i hovedhagen. Fantastisk flott  i fargen til Strandkattehalen i bakgrunnen.

En liten sammenplanting fra da det var exotica tider. Den tiden skal tilbake. Exotica hage må jeg da ha.:))

Høsten kom, jeg tuslet rundt og gadd ingenting.. igjen!!!  Men jeg hadde lovt  meg selv at det skulle ikke bli noe racer kjør og jeg  klarte det. En liten overbevisning til meg selv at jeg kan beherskelses kunst kanskje?
Meeeen.. Nok er  nok. Jeg skal akkurat som Astilboides tabularis ta  helt av slik jeg pleier  å gjøre til sommeren. Å ta det rolig og coolen og beherske meg.. Kjøss  mæ baklængs! Det er bare ikke meg og hvis jeg sier halleluja til det vedder jeg på at noen svarer amen. LOL :)))

En rolig og behersket  meg er ikke meg. Nei her skal det vokse i full fart, her skal det planlegges, pyntes på og danderes, det skal dufte og glitre og det skal blir til noe nesten fortere enn til og emd jeg klarer å grave, vanne og gjødsle.  Akkurat som før mao.

Å ha lugna sommere er bra for noen, for meg var det pyton. Nå klør det fryktelig i såfingrene m,ine. Jeg har nesten ikke sådd annet enn ,Nicotiana, tomat og blomkarse de siste tre årene , så nå er det nok med slik sparsommelig såing.

Rosen Nevanda blomstret utrettelig hele sommeren lang. Bildet her er tatt sent i september.

En kombinasjon jeg elsker forøvering. Det  kremgule  i Hostaen plukker opp rosens gule støvbærere. Men kremgul har også noe hvitt i seg så det plukker  opp de hvite kronbladene til rosen. Hostaens lyse variegerte blader står i flott kontrast til rosen heltgrønne mørkere  og små bladverk.
<3

Det ble vroomen i slow motion. Jeg kan se tilbake til et fruktbart år i form av lite  men essensielle puslerier i hagen. Følelsen av det begynner å bli min hage er veldig bra. Som hagegal er tilgivelsesen fra plantene som har kvittert med blomstering og fantastisk vekst i året som gikk gjort hele strevet og stresset med flyttinga mer enn vel verdt det.

Curtain call?

Nei! Bakenfor  "scene"teppet skjuler det seg skapervilje og kreativitet som aldri før. Hvilken vei vil årets kommende sesong drar vet jeg ikke før jeg er i farta der ute og har igjen fått på vroomen.

Godt nytt hage år!