Første gang jeg postet vintertrøst bilder var vinteren 2004. Det begynner å bli noen år siden det gitt. Dette er altså 9 gang jeg gjør det.
Siden jula ble full av snørr og feber kombinert med oppussingskaos, så ble det ingen "årsberetning" fra hagen, så jeg kombinerer de to nå.
Jeg har resizet 101 bilder så det er bare å finne fram kaffekoppen. :)
Jeg hadde to planer for sesongen. Ta det med ro (!) og bygge utestue. Jeg klarte første utrolig nok, det burde vært omvendt. Utestueplanen gikk i vasken med stor bilreperasjon. Bil må man jo ha.
I begynnelsen av sesongen hadde jeg stor glede av alle Auriklene jeg fikk av HeidiS når jeg besøkte Frøya hagelag for nå snart tre år siden. De blomstret for første gang nå. Denne blå her falt jeg helt pladask for.
Frittilaria Camchaticum... ( stavingen der er sikkert feil) fra Rita blomstret også så vakkert.
Fant ut at min ukjente Primula sikkert er en sikkingimensis.
Vårblomstringen tok seg omsider opp. Første våren her var virkelig stusselig, ikke en tulipan eller en krokus å se. Eranthisene har jeg fått i mengder av gode venner. Nå dukker de opp hist og pist og vil spre seg ytterligere. Glede!
2011 ble etterhvert den store Akeleie året. Flere jeg har sådd selv blomstret for første gang. Dette er favoritten. Ubeskrivelig vakker.
En annen lekker en jeg har sådd selv.
Endelig etter å ha sturet siden flyttingen i 2008 blomstret Martagon liljen 'Lillith' igjen. Hun blir beundret av alle som kommer hit. Og det med god grunn. Nydelig.
Før bilen fant ut at den skulle slå seg vrang: Det store runde bedet ble halvert. Lecablokkene viser hvor utestua skal stå. Jeg får planert der. Bedet bygges opp av all den løse stenen som slenger rundt her etter forrige eiers drenering. Nå slenger ingen rundt lenger. Jeg har brukt de opp på ymse prosjekter. Veldig stolt av denne muren. Den tok meg mange dager å stable. Samtidig blir det gravd store dype hull på flere plasser i hagen, planen er klar: Roser!
Dete ble plantet flere av dem. Historiske roser fortrinnsvis remonterende sådanne, men også litt andre.
Disse to her var fra før. Fruhlingsduft over og Great western under.
Viktigst av dem alle var muligens Lykkefund. Den var dypt savnet fra gamlehagen hvor jeg hadde en monster stor en. Nå er den plantet i sørvest veggen ved huset hvor den skal få binde hus og hage sammen igjen , akkurat slik rosen gjorde i gamlehagen.
Denne er navnløs. Var med på flyttinga men jeg klarer ikke å huske hvem det er. Vakker uansett.
De hvite mrtagonliljene bestemte seg også for å blomstre igjen.
Dammen kunne nå lure en stakkar til å tro den hadde ligget der i mange år, ikke bare i ett år. :)
Veksten ved dammen er rimelig frisk kan man trygt si. Galium odoratum brukte veldig mange år i gamlehagen på å bli så stor som dette. Her kun 1,5 sesong etter at den ble plantet hit ved dammen.
Hjortesumaken trivdes og la på seg. Det skal opp mere store planter i form av busker og trær langs kanten til skråninga der ute til sommeren. Rommet skal få bli et rom på skikkelig vis.
Geraniumen splish splash viste jeg ikke at jeg hadde før jeg flytta hit. Det sier noe om trivselen i hagen her kontra gamlehagen. 3 store planter har jeg og de blomstrer lenge. De faller heller ikke over ende i vind og regn. Fortjener en premie for det.:)
Det hvite løytnantshjertet fant det for godt å få sennep i rompa og det like greit helt ut August. Den blomstret og blomstret og blomstret.
Geraniumene slo til, det var et blått hav her ute. I hjørnet her er Lykkefund plantet.
En annen ny stor glede var at jeg fant Clematis macropetala 'Rosy O grady' på hagemessa i April. Den forsøkte jeg å flytte med meg uten hell. Savnet har vært stort. Hun er nå plantet ved inngangspartiet. Hun blomstrer meget rikt hver vår og gir også andre gangs blomstring i August-September. Så hun skal antageligvis kombineres med Constanse spry + en sent blomstrende Clematis. Det burde gi mer eller mindre varing blomstring, det er viktig ved inngangspartiet.:)
En ny plante havnet på favoritt lista. Blir aldri lei av denne her. Blomstret hele sommeren. Navnet forsvant ut av hodet på meg akkurat nå. :-$
Ikke alt går etter planen alltid. Dette er valmuer fra gamlehagen som jeg ikke har flyttet med meg men de har flyttet seg selv. ;-) I den hvit gule damhagen lå de tynt ann. De fikk blomstre så ble de røsket opp. Kapslene brukte jeg til ymse dekorering i stedet.:-)
I drivhuset dukket denne valmuen opp. Denne ble det en annen dans med, frøkapslene fikk stå å modne. Noe så nydelig! <3
Uansett hvor jeg gikk i hagen hadde jeg med meg stalkere. :) " Får jeg være med å luke å mor??"
Luking ja. Jeg klarte å vinne over ugressskråninga. Jeg sprøyta tre ganger, og med så stor suksess at min svigerinne som hadde kjørt forbi en dag trodde kommunen hadde vært her fordi de hadde sett seg lei på ugresset mitt. Jeg holdt på å dette av stolen av latter. :-D
Hun syntes forsåvidt skråningen så mørk og trist ut nå. Hvilket den gjør, men jeg har såvidt begynt å å plante der. En plan til sommers er klar der. Samtlige Geranium machorrhizumer skal dit. De har ikke livets rett i hagen lenger. Jeg hadde med meg en liten kvadrat stor plante. Nå har jeg cirka 20 kvadrat av den. Say noo moore....
Flere valmuer. Disse fikk dog stå.
Mathias sin rose sea foam blomstret flittig, men hadde blitt plassert for langt bak i bedet så den må flyttes litt fram.
Ved dammen fortsatte det å vokse så det knakte.
Så mye at her må det deling til, Artemisiaen dekker over en kvadratmeter nå.
Forferdelige før bilder er bra. Vakre etter bilder er nydelig, men det som er virkelig morsomt for meg å se er kaoset underveis. Her bor inget petimeter designer men en ihuga plantesamler som graver fortere enn hun rekker å tenke- og rydde. ;-) Det er det dog god underholdning i. :-D Det har sett atskillig verre ut enn det her dog. På tegningen har jeg tegnet inn utestua. :)
For eksempel når jeg murte opp disse bedkantene for å heve bedene. Stakk om ragnarokk! Her er det vakre etter bildet. ;-)
Pådro meg selvsagt flere planter. Både på gartnerier og hos venner. Dette er en av de kjøpte. Falt veldig for den rosa fargen. Den ble ikke plantet her til slutt. Det ble for mye 17 mai tendens for meg dette og det er jeg småallergisk for hehee.. Så den havnet en annen plass, men vakkert er det jo likevel til tross for "allergi".
I drivhuset holdt tempen seg hakket varmere enn i hagen. og det med ganske så heftige resultater.
Som dette gir hint om. Snikende gresskar. :o)
Årsaken var at det ganske enkelt ble så fullt der inne til tross for tynning så vant jungelen over meg., Aldri sett på maken jeg. :-o
Jeg var veldig sent til å så tomatene så i år skal de i jorda så snart vi er ferdige med 40 års feiringen min. Jupp jeg blir vist så gammel. Skjønt jeg føler jeg aldri kommer til å bli voksen voksen, og takk og lov for det. Det hadde ikke helt vært meg nei. ;o)
Her er go kroken min. Kaffe, blåsen og mengder med hagebøker, plantegninger, drømmer og romaner går ned på høykant i løpet av sommeren her. Uansett vært og vind. Jeg elsker drivhuset mitt!
Løpstikka som døde i flyttinga fikk jeg ny av og nå begynte den og blomstre også.:)
Veldig mye av det som var savnet begynte å blomstre. Iriser, Daghliljer, Akeleier, skjønner jo godt de ble sure av å flytte midt i varm solsteik i 2009. Det tok meg jo tid å få de ned i jord igjen også. Å ligge slengt i riktignok høyt gress sammen med mange planter man aldri har møtt før og ikke kjenner, aldri få mat og dessuten bli litt vel tørst i blandt kan gjøre mang en plante lang sint. Nå har de endelig tilgitt meg og det er jeg så glad for.:) Hagen ble på en måte omsider min når elsklingene fortalte at: "Okey sjef. Vi trives her så her jeg vil jeg blomstre."
Den hvite søstra til Verbena hastata rosea døde i flyttinga til sikkelig sorg og gnissel for plantesjefen. Solfrid den gode ( hehe) sendte meg overaskelsespakke før jul. Stressa som jeg var pga kjøkkenoppussinga mente hun at jeg fortjente en liten oppmuntring. Og det trengte jeg. Kakebok med form til å stanse ut hele 34 kaker på en gang. Hun skal få småkaker til frokost, lunsj, middag ,kvelds og nattmat når hun kommert til 40 feiringa heheeeee... I samme pakke hadde hun lagt med en pakke frø av Verbena hastata alba. Damen hadde fått med seg det savnet gitt. Jeg ble så glad atte. Nå er jeg nesten redd for å så pakken i redsel for at jeg ikke får de til hihii.. Husker de ikke var helt lette å så nemlig.
Bildet er er da altså en ekstra klem til Solfrid den gode. ( glis)
Planter jeg hadde ønsket meg i mange år klarte jeg omsider å pådra meg. Sedffum xenox kvitterte sin andre sesong med å blomstre å vokse godt. :)
Gamle kjente trivdes bedre enn før. :)
Rosene duftet...
Astilbene som alltid for butte og korte i gamlehagen strakte seg elegant.
Det var veldig godt å få hevet noen av bendene. Dypere jord betyr bedre planter. Når jeg tømte komposten for første gang siden vi flyttet hit i bedet lot ikke resultatet vente på seg. Disse bildene er tatt en drøy uke etter at bedet ble laget til. Når jeg laget det var det sellvfølgelig den ene uka med knallvarme vi hadde, jeg vannet og vannet og godsnakket med plantene.Det så ikke ut i det hele tatt. Det var også åpninger mellom plantene. Rett etter begynte det å regne. Når jeg kom hjem så det slik ut. De hadde ikke bare våkna de hadde dekt hele bedet! :-o
Den uken i mellom tilbragte jeg hos Nina S. Jeg hjalp henne med å sette i stand hennes hage til 1000 åpne hager. Jeg orket ikke tanken på å stresse med min egen fordi je hadde hatt nok stress de to foregående årene. Så jeg vroomet rundt i hennes og var med på hennes 1000 åpne hage. Som var helt fantastisk. Hun fikk hjelp til å fikse og takk og lov for at vi var to som hadde plantekunnskapen tilstede for det var det behov for. Jeg skal selv åpne opp i år, så jeg skal fri til noen lokale gale som ikke skal det om de kan komme å hjelpe meg. Nina hadde drøye 30 gjester på et lite sted utenfor Molde. Jeg bor rett ved Trondheim. Det tilsier flere gjester og da kan jeg ikke være alene om å servere kaffe og vise rundt, sier seg selv.
Det nærmet seg høst mer og mer. Smågretten pga utestua gikk i vasken fordi bilen ble syk gikk jeg løst på rødhyllen. Den har vært som en rød klut foran øyene mine siden starten. De røde bærene sår seg i hutt og pine og jeg har ingen anelse om hvor mange babyhyller jeg har luket vekk. Fargen på bærene er vel errrrrr.. stygg. Ildjulerøde. Passer ikke til noe. Uantsett hvordan jeg kikket å de var de som et glorete jule utropstegn som tirret meg. Motorsaga fikk trimmet seg. Det som står tilbake er den delen av stammen som er fin, resten var bare ranglet det også.
Jeg har plantet tre fandens spaserstokker der i en trekant. Den første jeg satte der sees på bildet under til høyre. Den ble aldri høyere enn 40 cm i gamlehagen. På denne plassen har den stått siden våren 2010 i fjor strakk den seg til 2.10. De to andre som står bak den sorte gryte som jeg kaller den lille dammen der vil nå ettersom hyllen er drept vil nå vokse store. De tre her vil lage en liten "lund" med ekostisk anslag. Og gi blondeskygge til det sorte hull.
Jeg tok en avgjørelse i fjor vår som jeg har angret mange ganger siden. Jeg flyttet alle svarte planter ut fra hovedhagen fordi jeg var litt mett på de. Jeg ønsket også å skape en mere romantisk hage. De svarte plantene blir vel tøffe i utrykket til å fungere i en romantisk hage, i alle fall når de er de de mengder som jeg har. Jeg klarer ikke å venne meg til en grønn hage. Jeg må ha mere variasjon så jeg tror jeg skal forsøke å plante tilbake noen. Det ble dessuten så fullt av Heuchera i den sorte hagen at de står på geledd omtrent og som de som har hørt mitt foredrag nok vil forstå at det er lite forenelig med min filosofi.
Hrrrr.. River meg i håret. Jeg vil IKKE ha det slik. De krangler med hverandre og jeg kunne like godt bare hatt en type fordi jeg ser ikke skogen for bare trær. Ergo noen må tilbake i hoved hagen. Dessuten savner jeg nå exotica hagen min skikelig. Den må tilbake og det er kun i den sorte hagen den kan være. ergo må det endringer til der.
Det ble mye fint der i løpet av året dog.
Clematic tangutica Red ballon vokste ikke bare litt opp i Furua, men laaangt opp.
Furu som blomstrer gult er vel kjekt vel. :)
Red ballon har anstrøk av rødt i seg og er en del av exotica hagen allerede så det er bare å flytte inn plantene med spreke farger igjen.
Veggene i denne delen av hagen ble omsider grønne. Det ble omsider et rom i hagen. Lønnegangen får en til å undre hva skjuler seg bak neste hjørne. En hage hvor en ikke kan se alt på en gang. Akkurat slik jeg vil ha det. :)
Og de vokste og de vokste og de .... Yes det er Matucana. Etter to somre uten var det nok. Matucana er tilbake. Som en hagegal en gang sa. ingen Lineca hage uten Matucana. Det stemmer nok ja. Hun var dypt savnet. Snakk om høytvoksnede gjensynsglede.:-D
Under furua med Red ballon er det knuske tørt. Så tørt at jeg sliter med å finne ut hva som skal bo der. Det er sol hele dagen også så det er en skikkelig nøtt å knekke. El liten kvadrat ble til enda en sort pytt i sommer. Bildet her er tatt før jeg fikk kantet oytten. Den ble dog kantet med Timian. Hvilket ser ut til å fungere utmerket. Blokarsen Milky maid har fått en noe spesielt krukke å vokse i. Vi har skifta vedovne inne dermed røk den gamle ovninnsatsen ut og inn under furua. Unik og praktisk potte. Gir god jorddybde. Blomkarsen med etterhvert dobbelt så stor som dette.
Benken skal males, i en heftig farge jeg vil ikke si hvilken. Time will show. :-))
En av Heucheraene sammen med Epipactis.
En sammenplantning jeg har forelsket meg helt i. Synes det ble alldeles nydelig. Potentillaen har jeg fått av HeidiK, hvem jeg fikk Knautiaen av husker jeg dessverre ikke. Jeg har hatt den i mange mange år.
Kirsebær treet flyttet hit fordi det ble for mørkt i hovedhagen. Fantastisk flott i fargen til Strandkattehalen i bakgrunnen.
En liten sammenplanting fra da det var exotica tider. Den tiden skal tilbake. Exotica hage må jeg da ha.:))
Høsten kom, jeg tuslet rundt og gadd ingenting.. igjen!!! Men jeg hadde lovt meg selv at det skulle ikke bli noe racer kjør og jeg klarte det. En liten overbevisning til meg selv at jeg kan beherskelses kunst kanskje?
Meeeen.. Nok er nok. Jeg skal akkurat som Astilboides tabularis ta helt av slik jeg pleier å gjøre til sommeren. Å ta det rolig og coolen og beherske meg.. Kjøss mæ baklængs! Det er bare ikke meg og hvis jeg sier halleluja til det vedder jeg på at noen svarer amen. LOL :)))
En rolig og behersket meg er ikke meg. Nei her skal det vokse i full fart, her skal det planlegges, pyntes på og danderes, det skal dufte og glitre og det skal blir til noe nesten fortere enn til og emd jeg klarer å grave, vanne og gjødsle. Akkurat som før mao.
Å ha lugna sommere er bra for noen, for meg var det pyton. Nå klør det fryktelig i såfingrene m,ine. Jeg har nesten ikke sådd annet enn ,Nicotiana, tomat og blomkarse de siste tre årene , så nå er det nok med slik sparsommelig såing.
Rosen Nevanda blomstret utrettelig hele sommeren lang. Bildet her er tatt sent i september.
En kombinasjon jeg elsker forøvering. Det kremgule i Hostaen plukker opp rosens gule støvbærere. Men kremgul har også noe hvitt i seg så det plukker opp de hvite kronbladene til rosen. Hostaens lyse variegerte blader står i flott kontrast til rosen heltgrønne mørkere og små bladverk.
<3
Det ble vroomen i slow motion. Jeg kan se tilbake til et fruktbart år i form av lite men essensielle puslerier i hagen. Følelsen av det begynner å bli min hage er veldig bra. Som hagegal er tilgivelsesen fra plantene som har kvittert med blomstering og fantastisk vekst i året som gikk gjort hele strevet og stresset med flyttinga mer enn vel verdt det.
Curtain call?
Nei! Bakenfor "scene"teppet skjuler det seg skapervilje og kreativitet som aldri før. Hvilken vei vil årets kommende sesong drar vet jeg ikke før jeg er i farta der ute og har igjen fått på vroomen.
Siden jula ble full av snørr og feber kombinert med oppussingskaos, så ble det ingen "årsberetning" fra hagen, så jeg kombinerer de to nå.
Jeg har resizet 101 bilder så det er bare å finne fram kaffekoppen. :)
Jeg hadde to planer for sesongen. Ta det med ro (!) og bygge utestue. Jeg klarte første utrolig nok, det burde vært omvendt. Utestueplanen gikk i vasken med stor bilreperasjon. Bil må man jo ha.
I begynnelsen av sesongen hadde jeg stor glede av alle Auriklene jeg fikk av HeidiS når jeg besøkte Frøya hagelag for nå snart tre år siden. De blomstret for første gang nå. Denne blå her falt jeg helt pladask for.
Frittilaria Camchaticum... ( stavingen der er sikkert feil) fra Rita blomstret også så vakkert.
Fant ut at min ukjente Primula sikkert er en sikkingimensis.
Vårblomstringen tok seg omsider opp. Første våren her var virkelig stusselig, ikke en tulipan eller en krokus å se. Eranthisene har jeg fått i mengder av gode venner. Nå dukker de opp hist og pist og vil spre seg ytterligere. Glede!
2011 ble etterhvert den store Akeleie året. Flere jeg har sådd selv blomstret for første gang. Dette er favoritten. Ubeskrivelig vakker.
Endelig etter å ha sturet siden flyttingen i 2008 blomstret Martagon liljen 'Lillith' igjen. Hun blir beundret av alle som kommer hit. Og det med god grunn. Nydelig.
Veksten ble eksplosiv i fjor. Plantene hadde etablert seg og med saftig næringsrik leirejord å kose seg med ble det fart i sakene. Astilboides tabularis som er en av mine desiderst største favoritter, ble aldri så veldig store i den skrinne jorda i gamlehagen. Nå derimot. Dette er stadig tidlig, i Mai en gang. Den sorte flekkern er linsebeskyttelsen på kameraet mitt. Snakk om size!
Så ble det endelig også Peoner i hagen. De hadde jeg ventet på i mange mange år. Flyttingen utsatte blomstringen lenge.
Jeg har enda flere jeg venter på skal blomstre så årets kommende sesong blir spennende.
Før bilen fant ut at den skulle slå seg vrang: Det store runde bedet ble halvert. Lecablokkene viser hvor utestua skal stå. Jeg får planert der. Bedet bygges opp av all den løse stenen som slenger rundt her etter forrige eiers drenering. Nå slenger ingen rundt lenger. Jeg har brukt de opp på ymse prosjekter. Veldig stolt av denne muren. Den tok meg mange dager å stable. Samtidig blir det gravd store dype hull på flere plasser i hagen, planen er klar: Roser!
Dete ble plantet flere av dem. Historiske roser fortrinnsvis remonterende sådanne, men også litt andre.
Disse to her var fra før. Fruhlingsduft over og Great western under.
Viktigst av dem alle var muligens Lykkefund. Den var dypt savnet fra gamlehagen hvor jeg hadde en monster stor en. Nå er den plantet i sørvest veggen ved huset hvor den skal få binde hus og hage sammen igjen , akkurat slik rosen gjorde i gamlehagen.
Denne er navnløs. Var med på flyttinga men jeg klarer ikke å huske hvem det er. Vakker uansett.
De hvite mrtagonliljene bestemte seg også for å blomstre igjen.
Dammen kunne nå lure en stakkar til å tro den hadde ligget der i mange år, ikke bare i ett år. :)
Veksten ved dammen er rimelig frisk kan man trygt si. Galium odoratum brukte veldig mange år i gamlehagen på å bli så stor som dette. Her kun 1,5 sesong etter at den ble plantet hit ved dammen.
Hjortesumaken trivdes og la på seg. Det skal opp mere store planter i form av busker og trær langs kanten til skråninga der ute til sommeren. Rommet skal få bli et rom på skikkelig vis.
Geraniumen splish splash viste jeg ikke at jeg hadde før jeg flytta hit. Det sier noe om trivselen i hagen her kontra gamlehagen. 3 store planter har jeg og de blomstrer lenge. De faller heller ikke over ende i vind og regn. Fortjener en premie for det.:)
Det hvite løytnantshjertet fant det for godt å få sennep i rompa og det like greit helt ut August. Den blomstret og blomstret og blomstret.
Geraniumene slo til, det var et blått hav her ute. I hjørnet her er Lykkefund plantet.
En annen ny stor glede var at jeg fant Clematis macropetala 'Rosy O grady' på hagemessa i April. Den forsøkte jeg å flytte med meg uten hell. Savnet har vært stort. Hun er nå plantet ved inngangspartiet. Hun blomstrer meget rikt hver vår og gir også andre gangs blomstring i August-September. Så hun skal antageligvis kombineres med Constanse spry + en sent blomstrende Clematis. Det burde gi mer eller mindre varing blomstring, det er viktig ved inngangspartiet.:)
En ny plante havnet på favoritt lista. Blir aldri lei av denne her. Blomstret hele sommeren. Navnet forsvant ut av hodet på meg akkurat nå. :-$
Ikke alt går etter planen alltid. Dette er valmuer fra gamlehagen som jeg ikke har flyttet med meg men de har flyttet seg selv. ;-) I den hvit gule damhagen lå de tynt ann. De fikk blomstre så ble de røsket opp. Kapslene brukte jeg til ymse dekorering i stedet.:-)
I drivhuset dukket denne valmuen opp. Denne ble det en annen dans med, frøkapslene fikk stå å modne. Noe så nydelig! <3
Uansett hvor jeg gikk i hagen hadde jeg med meg stalkere. :) " Får jeg være med å luke å mor??"
Luking ja. Jeg klarte å vinne over ugressskråninga. Jeg sprøyta tre ganger, og med så stor suksess at min svigerinne som hadde kjørt forbi en dag trodde kommunen hadde vært her fordi de hadde sett seg lei på ugresset mitt. Jeg holdt på å dette av stolen av latter. :-D
Hun syntes forsåvidt skråningen så mørk og trist ut nå. Hvilket den gjør, men jeg har såvidt begynt å å plante der. En plan til sommers er klar der. Samtlige Geranium machorrhizumer skal dit. De har ikke livets rett i hagen lenger. Jeg hadde med meg en liten kvadrat stor plante. Nå har jeg cirka 20 kvadrat av den. Say noo moore....
Flere valmuer. Disse fikk dog stå.
Mathias sin rose sea foam blomstret flittig, men hadde blitt plassert for langt bak i bedet så den må flyttes litt fram.
Ved dammen fortsatte det å vokse så det knakte.
Så mye at her må det deling til, Artemisiaen dekker over en kvadratmeter nå.
Forferdelige før bilder er bra. Vakre etter bilder er nydelig, men det som er virkelig morsomt for meg å se er kaoset underveis. Her bor inget petimeter designer men en ihuga plantesamler som graver fortere enn hun rekker å tenke- og rydde. ;-) Det er det dog god underholdning i. :-D Det har sett atskillig verre ut enn det her dog. På tegningen har jeg tegnet inn utestua. :)
For eksempel når jeg murte opp disse bedkantene for å heve bedene. Stakk om ragnarokk! Her er det vakre etter bildet. ;-)
Det hender seg det er strigla. Kun i sammenheng med besøk dog. Til sommers blir det travelt for da kommer både Jonsvatnet og Strinda hagelag på besøk og jeg skal også være med på åpen hage. Har mange planer også så.. vroom.. Jeg har heldigvis verdens flinkeste vannehjelp. Jeg synes nemlig det å vanne er dødskjedelig. Bortsett fra i planterommet da, der kan jeg jo bli overinvrig. Gemalen tusler flittig rundt med vannslangen hver dag det steker. I fjor ble det ikke det helt store behovet for det. Sommeren regna bort. Vi hadde totalt 4-5 uker sol fra April til og med August.
Pådro meg selvsagt flere planter. Både på gartnerier og hos venner. Dette er en av de kjøpte. Falt veldig for den rosa fargen. Den ble ikke plantet her til slutt. Det ble for mye 17 mai tendens for meg dette og det er jeg småallergisk for hehee.. Så den havnet en annen plass, men vakkert er det jo likevel til tross for "allergi".
I drivhuset holdt tempen seg hakket varmere enn i hagen. og det med ganske så heftige resultater.
Som dette gir hint om. Snikende gresskar. :o)
Årsaken var at det ganske enkelt ble så fullt der inne til tross for tynning så vant jungelen over meg., Aldri sett på maken jeg. :-o
Jeg var veldig sent til å så tomatene så i år skal de i jorda så snart vi er ferdige med 40 års feiringen min. Jupp jeg blir vist så gammel. Skjønt jeg føler jeg aldri kommer til å bli voksen voksen, og takk og lov for det. Det hadde ikke helt vært meg nei. ;o)
Her er go kroken min. Kaffe, blåsen og mengder med hagebøker, plantegninger, drømmer og romaner går ned på høykant i løpet av sommeren her. Uansett vært og vind. Jeg elsker drivhuset mitt!
Løpstikka som døde i flyttinga fikk jeg ny av og nå begynte den og blomstre også.:)
Veldig mye av det som var savnet begynte å blomstre. Iriser, Daghliljer, Akeleier, skjønner jo godt de ble sure av å flytte midt i varm solsteik i 2009. Det tok meg jo tid å få de ned i jord igjen også. Å ligge slengt i riktignok høyt gress sammen med mange planter man aldri har møtt før og ikke kjenner, aldri få mat og dessuten bli litt vel tørst i blandt kan gjøre mang en plante lang sint. Nå har de endelig tilgitt meg og det er jeg så glad for.:) Hagen ble på en måte omsider min når elsklingene fortalte at: "Okey sjef. Vi trives her så her jeg vil jeg blomstre."
Den hvite søstra til Verbena hastata rosea døde i flyttinga til sikkelig sorg og gnissel for plantesjefen. Solfrid den gode ( hehe) sendte meg overaskelsespakke før jul. Stressa som jeg var pga kjøkkenoppussinga mente hun at jeg fortjente en liten oppmuntring. Og det trengte jeg. Kakebok med form til å stanse ut hele 34 kaker på en gang. Hun skal få småkaker til frokost, lunsj, middag ,kvelds og nattmat når hun kommert til 40 feiringa heheeeee... I samme pakke hadde hun lagt med en pakke frø av Verbena hastata alba. Damen hadde fått med seg det savnet gitt. Jeg ble så glad atte. Nå er jeg nesten redd for å så pakken i redsel for at jeg ikke får de til hihii.. Husker de ikke var helt lette å så nemlig.
Bildet er er da altså en ekstra klem til Solfrid den gode. ( glis)
Planter jeg hadde ønsket meg i mange år klarte jeg omsider å pådra meg. Sedffum xenox kvitterte sin andre sesong med å blomstre å vokse godt. :)
Gamle kjente trivdes bedre enn før. :)
Rosene duftet...
Astilbene som alltid for butte og korte i gamlehagen strakte seg elegant.
Det var veldig godt å få hevet noen av bendene. Dypere jord betyr bedre planter. Når jeg tømte komposten for første gang siden vi flyttet hit i bedet lot ikke resultatet vente på seg. Disse bildene er tatt en drøy uke etter at bedet ble laget til. Når jeg laget det var det sellvfølgelig den ene uka med knallvarme vi hadde, jeg vannet og vannet og godsnakket med plantene.Det så ikke ut i det hele tatt. Det var også åpninger mellom plantene. Rett etter begynte det å regne. Når jeg kom hjem så det slik ut. De hadde ikke bare våkna de hadde dekt hele bedet! :-o
Den uken i mellom tilbragte jeg hos Nina S. Jeg hjalp henne med å sette i stand hennes hage til 1000 åpne hager. Jeg orket ikke tanken på å stresse med min egen fordi je hadde hatt nok stress de to foregående årene. Så jeg vroomet rundt i hennes og var med på hennes 1000 åpne hage. Som var helt fantastisk. Hun fikk hjelp til å fikse og takk og lov for at vi var to som hadde plantekunnskapen tilstede for det var det behov for. Jeg skal selv åpne opp i år, så jeg skal fri til noen lokale gale som ikke skal det om de kan komme å hjelpe meg. Nina hadde drøye 30 gjester på et lite sted utenfor Molde. Jeg bor rett ved Trondheim. Det tilsier flere gjester og da kan jeg ikke være alene om å servere kaffe og vise rundt, sier seg selv.
Det nærmet seg høst mer og mer. Smågretten pga utestua gikk i vasken fordi bilen ble syk gikk jeg løst på rødhyllen. Den har vært som en rød klut foran øyene mine siden starten. De røde bærene sår seg i hutt og pine og jeg har ingen anelse om hvor mange babyhyller jeg har luket vekk. Fargen på bærene er vel errrrrr.. stygg. Ildjulerøde. Passer ikke til noe. Uantsett hvordan jeg kikket å de var de som et glorete jule utropstegn som tirret meg. Motorsaga fikk trimmet seg. Det som står tilbake er den delen av stammen som er fin, resten var bare ranglet det også.
Jeg har plantet tre fandens spaserstokker der i en trekant. Den første jeg satte der sees på bildet under til høyre. Den ble aldri høyere enn 40 cm i gamlehagen. På denne plassen har den stått siden våren 2010 i fjor strakk den seg til 2.10. De to andre som står bak den sorte gryte som jeg kaller den lille dammen der vil nå ettersom hyllen er drept vil nå vokse store. De tre her vil lage en liten "lund" med ekostisk anslag. Og gi blondeskygge til det sorte hull.
Jeg tok en avgjørelse i fjor vår som jeg har angret mange ganger siden. Jeg flyttet alle svarte planter ut fra hovedhagen fordi jeg var litt mett på de. Jeg ønsket også å skape en mere romantisk hage. De svarte plantene blir vel tøffe i utrykket til å fungere i en romantisk hage, i alle fall når de er de de mengder som jeg har. Jeg klarer ikke å venne meg til en grønn hage. Jeg må ha mere variasjon så jeg tror jeg skal forsøke å plante tilbake noen. Det ble dessuten så fullt av Heuchera i den sorte hagen at de står på geledd omtrent og som de som har hørt mitt foredrag nok vil forstå at det er lite forenelig med min filosofi.
Hrrrr.. River meg i håret. Jeg vil IKKE ha det slik. De krangler med hverandre og jeg kunne like godt bare hatt en type fordi jeg ser ikke skogen for bare trær. Ergo noen må tilbake i hoved hagen. Dessuten savner jeg nå exotica hagen min skikelig. Den må tilbake og det er kun i den sorte hagen den kan være. ergo må det endringer til der.
Det ble mye fint der i løpet av året dog.
Clematic tangutica Red ballon vokste ikke bare litt opp i Furua, men laaangt opp.
Furu som blomstrer gult er vel kjekt vel. :)
Red ballon har anstrøk av rødt i seg og er en del av exotica hagen allerede så det er bare å flytte inn plantene med spreke farger igjen.
Veggene i denne delen av hagen ble omsider grønne. Det ble omsider et rom i hagen. Lønnegangen får en til å undre hva skjuler seg bak neste hjørne. En hage hvor en ikke kan se alt på en gang. Akkurat slik jeg vil ha det. :)
Og de vokste og de vokste og de .... Yes det er Matucana. Etter to somre uten var det nok. Matucana er tilbake. Som en hagegal en gang sa. ingen Lineca hage uten Matucana. Det stemmer nok ja. Hun var dypt savnet. Snakk om høytvoksnede gjensynsglede.:-D
Under furua med Red ballon er det knuske tørt. Så tørt at jeg sliter med å finne ut hva som skal bo der. Det er sol hele dagen også så det er en skikkelig nøtt å knekke. El liten kvadrat ble til enda en sort pytt i sommer. Bildet her er tatt før jeg fikk kantet oytten. Den ble dog kantet med Timian. Hvilket ser ut til å fungere utmerket. Blokarsen Milky maid har fått en noe spesielt krukke å vokse i. Vi har skifta vedovne inne dermed røk den gamle ovninnsatsen ut og inn under furua. Unik og praktisk potte. Gir god jorddybde. Blomkarsen med etterhvert dobbelt så stor som dette.
Benken skal males, i en heftig farge jeg vil ikke si hvilken. Time will show. :-))
En av Heucheraene sammen med Epipactis.
En sammenplantning jeg har forelsket meg helt i. Synes det ble alldeles nydelig. Potentillaen har jeg fått av HeidiK, hvem jeg fikk Knautiaen av husker jeg dessverre ikke. Jeg har hatt den i mange mange år.
Kirsebær treet flyttet hit fordi det ble for mørkt i hovedhagen. Fantastisk flott i fargen til Strandkattehalen i bakgrunnen.
En liten sammenplanting fra da det var exotica tider. Den tiden skal tilbake. Exotica hage må jeg da ha.:))
Høsten kom, jeg tuslet rundt og gadd ingenting.. igjen!!! Men jeg hadde lovt meg selv at det skulle ikke bli noe racer kjør og jeg klarte det. En liten overbevisning til meg selv at jeg kan beherskelses kunst kanskje?
Meeeen.. Nok er nok. Jeg skal akkurat som Astilboides tabularis ta helt av slik jeg pleier å gjøre til sommeren. Å ta det rolig og coolen og beherske meg.. Kjøss mæ baklængs! Det er bare ikke meg og hvis jeg sier halleluja til det vedder jeg på at noen svarer amen. LOL :)))
En rolig og behersket meg er ikke meg. Nei her skal det vokse i full fart, her skal det planlegges, pyntes på og danderes, det skal dufte og glitre og det skal blir til noe nesten fortere enn til og emd jeg klarer å grave, vanne og gjødsle. Akkurat som før mao.
Å ha lugna sommere er bra for noen, for meg var det pyton. Nå klør det fryktelig i såfingrene m,ine. Jeg har nesten ikke sådd annet enn ,Nicotiana, tomat og blomkarse de siste tre årene , så nå er det nok med slik sparsommelig såing.
Rosen Nevanda blomstret utrettelig hele sommeren lang. Bildet her er tatt sent i september.
En kombinasjon jeg elsker forøvering. Det kremgule i Hostaen plukker opp rosens gule støvbærere. Men kremgul har også noe hvitt i seg så det plukker opp de hvite kronbladene til rosen. Hostaens lyse variegerte blader står i flott kontrast til rosen heltgrønne mørkere og små bladverk.
<3
Det ble vroomen i slow motion. Jeg kan se tilbake til et fruktbart år i form av lite men essensielle puslerier i hagen. Følelsen av det begynner å bli min hage er veldig bra. Som hagegal er tilgivelsesen fra plantene som har kvittert med blomstering og fantastisk vekst i året som gikk gjort hele strevet og stresset med flyttinga mer enn vel verdt det.
Curtain call?
Nei! Bakenfor "scene"teppet skjuler det seg skapervilje og kreativitet som aldri før. Hvilken vei vil årets kommende sesong drar vet jeg ikke før jeg er i farta der ute og har igjen fått på vroomen.
Godt nytt hage år!
Kommentarer
I drivhuset måtte du vel ha med deg jungelkniv for å komme deg gjennom, he-he! Snakker om frodighet!!!
Og så lekkert det er med armeringsmatte som vegger i hagerom! Her får jeg det IKKE =( Gubben sier han "røser i hold" når han ser det....Han er byggfuger og oppholder seg på byggeplasser rundt omkring! Hvordan skal jeg klare å overtale ham? Det hjelper heller ikke å vise ham bildene dine!
Så godt å høre at alt faller på plass for hele familien! Og du er enda mer travel enn før, men husk nå på å slappe av og nyte litt innimellom :o)
Lykke til med oppussing og 40-årsfeiring! Klem!
Dette var vintertrøst på sitt beste!
Lykke til videre med alle prosjekter og ikke minst din store dag!
Skjønne martagonliljer.... gleder meg til blomstring.
Svart må til, vettu!
Når det gjelder kråka så falt han ut av reiret sitt da han var liten....et eller annet sted oppi dalen. Sambo tok han til seg og tok han med seg til dyrlege i Oslo for å få han "renset" for all ulumskheter. Men i fallet fra reiret klarte han å få hofta ut av ledd eller noe slikt og det resulterte i at han ikke klarer å fly. Men Egbert har det veldig fint og har en fin plass i stua. Og om sommeren er han ute i hagen når vi er der (og noen ganger glemmer vi han igjen der, hihi). Egbert blir 12 år til sommeren og kommer nok til å leve i mange, mange år til.............desverre.
Når det gjelder grønnfargen er den superduper digg. Koden er S0804-g20Y.
Ønsker deg en strålende uke berte, nå er det snart sommer igjen (håper jeg som allerede har sådd og fått forholdsvis store spirer).
Snakk om å ha grønne fingre.
Klem M
Det har vært utrolig lærerikt og inspirerende...For en utrolig kunnskap du deler med oss:)
Ååååå som jeg gleder meg til våren,da vi igjen kan stå på hodet i beddene;)
Jeg har mange ideer til min egen hage,å kommer stadig på nye ting jeg har lyst å prøve på...Den største utfordringen i min hage er å lage forskjellige "rom"slik at det blir mer spennende å vandre rundt,uten å se alt på en gang...Har du gode tips og ideer,så tar jeg gjerne imot:)
Tusen takk for titten:)
Klem Caroline
Verbena spirer, det har jeg bestemt. Sees om ikke lenge! Stor klem!