Våren 1962 var siste gang vi hadde så kald vår som vi har hatt i år. Trøsta er at Tulipanene har holdt ekstra lenge. Men den trøsta blir stuselig når man sitter inne og ser striregnet som pøser ned ute.
I dag var det godt vær dog. Vel særlig varmt var det ikke 12 grader kanskje litt mer når sola var fremme men det regnet i det minste ikke.
Så i dag har jeg flyttet større planter. Jeg må nemlig luke voldsomt mye fordi "noen" var lat i fjor.
Så er det mange planter som har blitt presset opp av jorda. Jeg har leirjord på store deler av haven ergo kan plantene komme vel mye opp. Så jeg har til og med flyttet Maidens blush en vakker rose jeg har arvet fra min morfar. En rosa Helenae har blitt plantet. Gleder meg til den dekker buen den står ved. Godt med kukompost i jorda så vokser alt så det suser og mye fortere. Nå ja unntak finnes jo alltids.
Rosen under her trengte bare en stuss. Det er Celestial, en historisk rose som blomster utrolig vakkert, lenge og dufter himmelsk. Har virkelig sansen for denne damen. Ikke særlig vanskelig i det hele tatt, ingen rose PMS. Som jeg sa godt med kukompost og sørg for at podestedet ( en tydelig klump nede verd jordoverflaten i potta) er minst ti cm under jordoverflaten når den er ferdig plantet. Ergo graver jeg hullet dobbelt så stort som jeg tror og minst en halv gangs pottas høyde. Det duger som regel. I leirjord derimot kan planten pushes opp av telehiv, så det blir litt mere tricky, men skikkelig godt hull ja enda større så går det mye bedre med en gang.
På grunn av denne leira mi har jeg mistet 3 roser i år, vel det er liv der, bare feil rose. Snøft! Posestedet har kommet over bakken dermed har den foredlede rosen gått bort og stammen som den var podet på sett sitt snitt til å vokse. Ergo har jeg plutselig villroser der jeg engang hadde feks Winchester cathedral som er en utrolig vakker David Austin rose. David Austin er en roseforedler fra England.
Bildet under er også Celestial, samme busken fra en annen vinkel. Her kan man tydelig se at det lønner seg ikke å ta bilder i sol. Fargen blir utvasket, så de beste dagene å ta bilder av hagen og planten er faktisk når det er overskyet.
Denne rosen heter Nevada. En desidert favoritt. Voksevillig med en bladfarge på den lysere siden. Den er utrolig vakker sammenplantet med gulbladet eller hvitbladet Hosta. Den remonterer så den blomstrer hele sommeren. Meget verdt å pådra seg.
Her ser du bedre bilde av bladverket. Her står den sammen med en gulbroket Hosta. Dette er tatt før den blomstrer. Nå er Nevada en enkel rose, altså ikke fyllt. Disse rosene er ofte undervurderte og man går alt for lett forbi de. Denne er et must å ha. Dufter nydelig, blomstrer fra tidlig Juli, kanskje tidligere også avhening av været helt til frosten kommer. På våren må jeg alltid klippe av knopper som aldri rakk å blomstre før frosten kom i Oktober - November engang.
Også i dagens donter i haven i dag har vært drap over hele linja, Løvetann i bøtter og spann, Blæh! kongslys, Akeleier, Geranium, i en haug på dynga. Gjør vondt å gjøre det men nå var det så overgrodd her at det halve hadde vært nok.
Verste var vel at jeg "drepte" den gode havespaden min. Hulk hulk. Den har vært med trofast i 9 år så jeg skal vel ikke klage. Løvetanna som hjalp til med å drepe den ble ettertrykkelig tråkket ihjel etter oppgraving med ekte trønderske gloser attpåtil. ;)
R.i.p min kjære havespade.
Lineca
I dag var det godt vær dog. Vel særlig varmt var det ikke 12 grader kanskje litt mer når sola var fremme men det regnet i det minste ikke.
Så i dag har jeg flyttet større planter. Jeg må nemlig luke voldsomt mye fordi "noen" var lat i fjor.
Så er det mange planter som har blitt presset opp av jorda. Jeg har leirjord på store deler av haven ergo kan plantene komme vel mye opp. Så jeg har til og med flyttet Maidens blush en vakker rose jeg har arvet fra min morfar. En rosa Helenae har blitt plantet. Gleder meg til den dekker buen den står ved. Godt med kukompost i jorda så vokser alt så det suser og mye fortere. Nå ja unntak finnes jo alltids.
Rosen under her trengte bare en stuss. Det er Celestial, en historisk rose som blomster utrolig vakkert, lenge og dufter himmelsk. Har virkelig sansen for denne damen. Ikke særlig vanskelig i det hele tatt, ingen rose PMS. Som jeg sa godt med kukompost og sørg for at podestedet ( en tydelig klump nede verd jordoverflaten i potta) er minst ti cm under jordoverflaten når den er ferdig plantet. Ergo graver jeg hullet dobbelt så stort som jeg tror og minst en halv gangs pottas høyde. Det duger som regel. I leirjord derimot kan planten pushes opp av telehiv, så det blir litt mere tricky, men skikkelig godt hull ja enda større så går det mye bedre med en gang.
På grunn av denne leira mi har jeg mistet 3 roser i år, vel det er liv der, bare feil rose. Snøft! Posestedet har kommet over bakken dermed har den foredlede rosen gått bort og stammen som den var podet på sett sitt snitt til å vokse. Ergo har jeg plutselig villroser der jeg engang hadde feks Winchester cathedral som er en utrolig vakker David Austin rose. David Austin er en roseforedler fra England.
Bildet under er også Celestial, samme busken fra en annen vinkel. Her kan man tydelig se at det lønner seg ikke å ta bilder i sol. Fargen blir utvasket, så de beste dagene å ta bilder av hagen og planten er faktisk når det er overskyet.
Denne rosen heter Nevada. En desidert favoritt. Voksevillig med en bladfarge på den lysere siden. Den er utrolig vakker sammenplantet med gulbladet eller hvitbladet Hosta. Den remonterer så den blomstrer hele sommeren. Meget verdt å pådra seg.
Her ser du bedre bilde av bladverket. Her står den sammen med en gulbroket Hosta. Dette er tatt før den blomstrer. Nå er Nevada en enkel rose, altså ikke fyllt. Disse rosene er ofte undervurderte og man går alt for lett forbi de. Denne er et must å ha. Dufter nydelig, blomstrer fra tidlig Juli, kanskje tidligere også avhening av været helt til frosten kommer. På våren må jeg alltid klippe av knopper som aldri rakk å blomstre før frosten kom i Oktober - November engang.
Også i dagens donter i haven i dag har vært drap over hele linja, Løvetann i bøtter og spann, Blæh! kongslys, Akeleier, Geranium, i en haug på dynga. Gjør vondt å gjøre det men nå var det så overgrodd her at det halve hadde vært nok.
Verste var vel at jeg "drepte" den gode havespaden min. Hulk hulk. Den har vært med trofast i 9 år så jeg skal vel ikke klage. Løvetanna som hjalp til med å drepe den ble ettertrykkelig tråkket ihjel etter oppgraving med ekte trønderske gloser attpåtil. ;)
R.i.p min kjære havespade.
Lineca
Kommentarer