I går kom sommeren til Trøndelag. Takk og lov for det. Mai temmelig så som så. De siste to ukene har det blitt bare en par timer her og der ute i haven. Med tilhørende forfrosne ører og neglebitt. Da går det for sent etter min mening. Jeg blir utålmodig og tramper rundt inne og glaner ut vinduet og skuler stygt på skyene.
Jeg skal dog ikke klage, selv om vi har mistet noen uker effektiv jobbing.
Jeg ruslet rundt i haven i dag og grublet. Det gikk opp for meg at siden vi begynt tidlig i April så har vi anlagt en have på ett mål.
Jeg er kjent for å ha vroom i rompa å få ting gjort. Slik er og samboeren min. Så det er tospann vroom uti der. Klart det går unna. Det er godt og vel over 100 kvadratmeter bed anlagt. Alle er ikke riktig helt ferdige. Jeg har og drevet punktbeplanting. Altså jeg har visst hvor en busk skulle stå, men bedet manglet. Ergo gravde jeg hull. I et av beddene mine gjenstår en liten dært plen midt i. 😅 Jeg stakk opp biten i dag, skal fjernes i morgen.
Bildet under er fra Solskinnshaven. Der blomstrer nå syrinene for fullt. Både hvit og lilla. Duften er berusende.
Like ved står en Mispel og blomstrer med sine uanselige blomster. Det er den som humler og bier elsker syrinene overser de. Det summer rundt ørene våre når vi sitter der.
En kan ikke tenke annet enn -Lykke!- 😍
På bildet ser du og den ene skjærsminen i haven. Den står med bristeferdige knopper, så innen syrinene er avblomstret så har nok den satt i gang. Gleder meg vilt til den fantastiske duften.
#Norsk" Skjærsmin er ikke det samme som Jasmin. Sistnevnte er ikke videre overbegeistret for minusgradeene i Norge.
Stien leder til en potte som det skal komme noe fint i. Hva vites ikke enda. Det er siktlinje mellom buskene fra sitteplassen like ved. Jeg trenger og tilgang til dammen som kommer i forkant her bak der. Så da ble løsningen en enkel liten sti i skifer. To fluer i en smekk med andre ord. Det er skygge og ekstremt tørt der, så det krever sin plante å bo der.
Synes det er litt herlig mystisk. 😍
Ett oversiktsbilde. Tom plen til høyre blir til dam snart. Sitteplassen kan skues så vidt det er helt til høyre. Da blir ideen om sti og siktlinje enkel og forstå.
Jeg har planter klar til rundt dammen , men enn så lenge står de i kasser og venter. De begynner å bli utålmodige nå, akkurat som meg. Så det gjelder å få spaden i jorda snart.
Det skal lukes godt inne i syrinene. Det vokser hummer og kanari der inne, men heldigvis så har jeg ikke oppdaget noe alvorlig ugress. Det er dog veldigt mye Liljekonvall i området rundt her, så jeg har tenkt å la de dekke der, Da blir det minimalt med luking , nesten bare å begrense den.
Det er litt gravd til venstre bildet. Der står nå en Clematis 'Paul Farges'. Siden syrinene er bare nedentil vil jeg gjerne dekke til. Vi bor på en gård med utstyr lagret, så da vil Clematisen klatre i syrinene og skjerme for det. Vakkert og praktisk i ett. Hvis du aldri har forsøkt deg på Clematis før så anbefaler jeg den. Den blir dog veldig stor. Seks til åtte meter fort. Så du må ha rikelig plass til den.
Litt er kommet i jorden. Her står det Hosta, Saxifraga, Viol, Påskeliljer 'tete a tete', Daglilje, Akeleie, Epimedum , Prestekrage, og Tinnved. Epimedumen skal få flytte til stien. I forkant så jeg likevel ser den ved dammen. Den tåler nemlig veldig mye tørke.
Er den ikke nydelig da. Sukk! 😍
Den kjøpte jeg av Ninas staudeimport Hun har så mye lekkert. Veldig mye du vil ha vanskelig for å finne her til lands. Alt fra Bregner til Hosta, nydelig hvit solhatt, Epimedum, Hun har mye flott.
Denne heter Epimedum youngianum 'Niveum'
Det gleder meg så mye å se at det vokser og gror rundt meg igjen. I'm alive! Det gir slik livsglede.
Under her ser du Saxifraga x urbium 'variegata'. Den er det mange som har. Typisk vandreplante har den blitt. Trives godt der det er tørt.
Den store med blomster som ligner prestekrage er Kamomille. Den var her. Det vil si de var her. Veldig mange av de rundt omrkring, overalt. Siden jeg viste hvor utrolig vakre de er når de får litt eksta godt å bo i. så plantet jeg noen. Bladverket er utrolig flott. Så er den jo også veldig nyttig Urtekilden har en fin artikkel om Kamomille. 😊
Jeg satte små fioler i våres. Det var stas å kjøpe seg det for første gang på x antall år. Samboeren bannes bare han ser de, fordi de sprer seg slik. Ja de gjør det. Vel og merke om en lar frøstandene sitte på. Jeg kniper mine. Man må jo bare bli glad når man ser disse.
Det er rom for alt i min have. Det helt spesielle, det vanlige, det ville og det selvsådde. Sistnevte kontrolleres så best jeg kan.
Siktlinjestien. Er den ikke magisk.
Jeg må innrømme jeg grugleder meg til å grave dammen. Vi vet nemlig at under torva skuler det seg en haug med skiferstein i tusen små biter Vi brukte lang tid på å grave ut til sitteplassen like ved. Regner med det blir samme nå. Kanskje litt midre skifer da det er lengre ute fra vedskjulet. Det ble dumpet en masse skifer der en gang i tiden.
Vi har en del annet å gjøre ferdig. Så tenker jeg at jeg filmer en omvisningstur i haven. Hadde det ikke vært for overgartneren så hadde vi nok gjort det for lengst. Været er dessverre ikke noe vits i å protestere med -skal bare- og -må gjøre- og -Så kan det regne.- 😏
Syrinene har blomstet i to uker. Til stor glede for oss. I solskinnshaven danner syrinene nemlig taket over sitteplassen. Helt magisk. Den siste vindfulingen som gikk over oss for en par dager siden fikk de lilla til å begynne å blekne.
De hvite har ikke enset været et grann. Nydelige. 😊
Det røde værbitte huset er vedskjulet. På døren har jeg hengt ett hjerte fra Syverud gaard De er store på hagedekor spesielt. Skikkelig i tiden også. Det er resirkulert alt sammen. Alt fra råtøffe hegrer i stor skala til søte sommerfugler, ender, store blomster i rust. Om en and i hagen høres harry ut så trust me det er det ikke. De er råtøffe!
Hjertet er i resirkulert teak og vil gråne vakkert med årene. Enn så lenge gleder jeg meg over at folk tror vi har utedo. 😅 Der inne skjuler det seg ved, hageutstyr og gjødsel. Sistnevnte ikke fra utedoet. 😅
Nå er det jammen meg på tide å slutte å skravle her. Når jeg først blogger så blir det aldri gjort i en fei. Da er det plutselig så mye å fortelle. Jeg kunne nok holdt på og skrevet helt til morgenkvisten, men nå får det jaggu være nok.
Tudelu så lenge.
Lineca
Line-Cathrin
Jeg skal dog ikke klage, selv om vi har mistet noen uker effektiv jobbing.
Jeg ruslet rundt i haven i dag og grublet. Det gikk opp for meg at siden vi begynt tidlig i April så har vi anlagt en have på ett mål.
Jeg er kjent for å ha vroom i rompa å få ting gjort. Slik er og samboeren min. Så det er tospann vroom uti der. Klart det går unna. Det er godt og vel over 100 kvadratmeter bed anlagt. Alle er ikke riktig helt ferdige. Jeg har og drevet punktbeplanting. Altså jeg har visst hvor en busk skulle stå, men bedet manglet. Ergo gravde jeg hull. I et av beddene mine gjenstår en liten dært plen midt i. 😅 Jeg stakk opp biten i dag, skal fjernes i morgen.
Bildet under er fra Solskinnshaven. Der blomstrer nå syrinene for fullt. Både hvit og lilla. Duften er berusende.
Like ved står en Mispel og blomstrer med sine uanselige blomster. Det er den som humler og bier elsker syrinene overser de. Det summer rundt ørene våre når vi sitter der.
En kan ikke tenke annet enn -Lykke!- 😍
På bildet ser du og den ene skjærsminen i haven. Den står med bristeferdige knopper, så innen syrinene er avblomstret så har nok den satt i gang. Gleder meg vilt til den fantastiske duften.
#Norsk" Skjærsmin er ikke det samme som Jasmin. Sistnevnte er ikke videre overbegeistret for minusgradeene i Norge.
Stien leder til en potte som det skal komme noe fint i. Hva vites ikke enda. Det er siktlinje mellom buskene fra sitteplassen like ved. Jeg trenger og tilgang til dammen som kommer i forkant her bak der. Så da ble løsningen en enkel liten sti i skifer. To fluer i en smekk med andre ord. Det er skygge og ekstremt tørt der, så det krever sin plante å bo der.
Synes det er litt herlig mystisk. 😍
Ett oversiktsbilde. Tom plen til høyre blir til dam snart. Sitteplassen kan skues så vidt det er helt til høyre. Da blir ideen om sti og siktlinje enkel og forstå.
Jeg har planter klar til rundt dammen , men enn så lenge står de i kasser og venter. De begynner å bli utålmodige nå, akkurat som meg. Så det gjelder å få spaden i jorda snart.
Det skal lukes godt inne i syrinene. Det vokser hummer og kanari der inne, men heldigvis så har jeg ikke oppdaget noe alvorlig ugress. Det er dog veldigt mye Liljekonvall i området rundt her, så jeg har tenkt å la de dekke der, Da blir det minimalt med luking , nesten bare å begrense den.
Det er litt gravd til venstre bildet. Der står nå en Clematis 'Paul Farges'. Siden syrinene er bare nedentil vil jeg gjerne dekke til. Vi bor på en gård med utstyr lagret, så da vil Clematisen klatre i syrinene og skjerme for det. Vakkert og praktisk i ett. Hvis du aldri har forsøkt deg på Clematis før så anbefaler jeg den. Den blir dog veldig stor. Seks til åtte meter fort. Så du må ha rikelig plass til den.
Litt er kommet i jorden. Her står det Hosta, Saxifraga, Viol, Påskeliljer 'tete a tete', Daglilje, Akeleie, Epimedum , Prestekrage, og Tinnved. Epimedumen skal få flytte til stien. I forkant så jeg likevel ser den ved dammen. Den tåler nemlig veldig mye tørke.
Er den ikke nydelig da. Sukk! 😍
Den kjøpte jeg av Ninas staudeimport Hun har så mye lekkert. Veldig mye du vil ha vanskelig for å finne her til lands. Alt fra Bregner til Hosta, nydelig hvit solhatt, Epimedum, Hun har mye flott.
Denne heter Epimedum youngianum 'Niveum'
Det gleder meg så mye å se at det vokser og gror rundt meg igjen. I'm alive! Det gir slik livsglede.
Under her ser du Saxifraga x urbium 'variegata'. Den er det mange som har. Typisk vandreplante har den blitt. Trives godt der det er tørt.
Den store med blomster som ligner prestekrage er Kamomille. Den var her. Det vil si de var her. Veldig mange av de rundt omrkring, overalt. Siden jeg viste hvor utrolig vakre de er når de får litt eksta godt å bo i. så plantet jeg noen. Bladverket er utrolig flott. Så er den jo også veldig nyttig Urtekilden har en fin artikkel om Kamomille. 😊
Jeg satte små fioler i våres. Det var stas å kjøpe seg det for første gang på x antall år. Samboeren bannes bare han ser de, fordi de sprer seg slik. Ja de gjør det. Vel og merke om en lar frøstandene sitte på. Jeg kniper mine. Man må jo bare bli glad når man ser disse.
Det er rom for alt i min have. Det helt spesielle, det vanlige, det ville og det selvsådde. Sistnevte kontrolleres så best jeg kan.
Siktlinjestien. Er den ikke magisk.
Jeg må innrømme jeg grugleder meg til å grave dammen. Vi vet nemlig at under torva skuler det seg en haug med skiferstein i tusen små biter Vi brukte lang tid på å grave ut til sitteplassen like ved. Regner med det blir samme nå. Kanskje litt midre skifer da det er lengre ute fra vedskjulet. Det ble dumpet en masse skifer der en gang i tiden.
Vi har en del annet å gjøre ferdig. Så tenker jeg at jeg filmer en omvisningstur i haven. Hadde det ikke vært for overgartneren så hadde vi nok gjort det for lengst. Været er dessverre ikke noe vits i å protestere med -skal bare- og -må gjøre- og -Så kan det regne.- 😏
Syrinene har blomstet i to uker. Til stor glede for oss. I solskinnshaven danner syrinene nemlig taket over sitteplassen. Helt magisk. Den siste vindfulingen som gikk over oss for en par dager siden fikk de lilla til å begynne å blekne.
De hvite har ikke enset været et grann. Nydelige. 😊
Det røde værbitte huset er vedskjulet. På døren har jeg hengt ett hjerte fra Syverud gaard De er store på hagedekor spesielt. Skikkelig i tiden også. Det er resirkulert alt sammen. Alt fra råtøffe hegrer i stor skala til søte sommerfugler, ender, store blomster i rust. Om en and i hagen høres harry ut så trust me det er det ikke. De er råtøffe!
Hjertet er i resirkulert teak og vil gråne vakkert med årene. Enn så lenge gleder jeg meg over at folk tror vi har utedo. 😅 Der inne skjuler det seg ved, hageutstyr og gjødsel. Sistnevnte ikke fra utedoet. 😅
Nå er det jammen meg på tide å slutte å skravle her. Når jeg først blogger så blir det aldri gjort i en fei. Da er det plutselig så mye å fortelle. Jeg kunne nok holdt på og skrevet helt til morgenkvisten, men nå får det jaggu være nok.
Tudelu så lenge.
Lineca
Line-Cathrin
Kommentarer