Derom strides de lærde.
Nåja de som er mest lærde synes nok dette er en fyllplante. Vi andre tullingene synes dette er en lekker bladplante.
Planten tilhøres Lamiacae slekten. Og finnes i vill tilstand i Europa,Asia og Africa.
Det finnes både flerårige og ettårige arter. Det er overhodet ikke i slekt med brennesle selv om bladenes form er til forveksling ganske like.
Det finnes en del sorter.
Lamium album
Lamium amplexicaule
Lamium bifidum
Lamium barbatum
Lamium corsicum
Lamium flexuosum
Lamium garganicum
Lamium glaberrimum
Lamium hybridum
Lamium maculatum
Lamium moluccellifolium
Lamium moschatum
Lamium orvala
Lamium purpurea
Dog alle er ikke like snille. Tvetann er et typsik ugress som vi kan finne er til lands.
Lamium maculatum er den sorten som vi nok sikler mest etter.
Hjerteformede blader i sølv og grønt. Lekkert.
Hva er nå dette. Et planteportrett av en slik vanlig plante. Jadde det er akkurat det er. Noen av de vanlige er nemlig veldig verdifulle for meg. Og jeg vet at andre bladverkstullinger også jakter på disse.
Det finnes flere typer lamium. Galeobdolon for eksempel er for meg en gammel mormor plante. Sprer seg med utløpere. Typisk vandre over gjerdet til naboen plante.
Men er det maculatumene jeg er ekstra glad i.
Av flere grunner:
*De lyser opp i bedene.
*Passer til alt mellom himmel og jord, men etter min mening ikke særlig godt sammen med gule, oransje og røde blomster på grunn av at blomstene har en rosafarge som ikke tar seg spesielt godt ut sammen med disse farvene.
*Har veldig fin vekstform. Hos meg har de "runde" fine tuer.
Etter nedklipping av blomstene tar det omtrent en uke så er tuen like fin igjen. Og slik er den resten av sesongen.
*Kan gjenblomstre noe.
*Tåler å stå i skygge.
*Tåler en god del tørke.
*Skyter tidlig om våren.
*Tåler litt frost på høsten før den sovner.
Mange gode egenskaper dette. Derfor for meg en lekkenbisken.
En bakdel er:
*Den selvsår seg.
Hvorvidt dette er en bakdel kan jo også diskuteres.
Sammen med mere tandre planter passer den altså ikke. Dermed muligens ikke noe for de mest lærde.
For de av oss som har Heuchera eller Hosta dilla så er denne en ypperlig partner til disse.
Det finnes også en gulbladet variant. Den krever mere fukt enn de sølvbladede variantene for å trives.
Til gress er den også fin. Det finnes også et variant med hvite blomster. Den er jo et flott tilskudd til måneskinnshaven med bare hvite blomster. Sammen med bladverk med glauca farve er den ypperlig.
Noen av sortene har veldig hjerte formede blader andre litt lengre. Noen har mye sølv og andre litt mere grønt. farveskalaen strekker seg fra skarp rosa helt ned til hvit.
Siste tilskudd i samlingen min er en med babyrosa blomster.
Høres en smule tacky ut. Men den er faktisk nydelig.
En have uten Lamium er for meg en umulighet. Altså kan jeg vel konkludere at lamium er en lekkenbisken i min hjerte.
Nåja de som er mest lærde synes nok dette er en fyllplante. Vi andre tullingene synes dette er en lekker bladplante.
Planten tilhøres Lamiacae slekten. Og finnes i vill tilstand i Europa,Asia og Africa.
Det finnes både flerårige og ettårige arter. Det er overhodet ikke i slekt med brennesle selv om bladenes form er til forveksling ganske like.
Det finnes en del sorter.
Lamium album
Lamium amplexicaule
Lamium bifidum
Lamium barbatum
Lamium corsicum
Lamium flexuosum
Lamium garganicum
Lamium glaberrimum
Lamium hybridum
Lamium maculatum
Lamium moluccellifolium
Lamium moschatum
Lamium orvala
Lamium purpurea
Dog alle er ikke like snille. Tvetann er et typsik ugress som vi kan finne er til lands.
Lamium maculatum er den sorten som vi nok sikler mest etter.
Hjerteformede blader i sølv og grønt. Lekkert.
Hva er nå dette. Et planteportrett av en slik vanlig plante. Jadde det er akkurat det er. Noen av de vanlige er nemlig veldig verdifulle for meg. Og jeg vet at andre bladverkstullinger også jakter på disse.
Det finnes flere typer lamium. Galeobdolon for eksempel er for meg en gammel mormor plante. Sprer seg med utløpere. Typisk vandre over gjerdet til naboen plante.
Men er det maculatumene jeg er ekstra glad i.
Av flere grunner:
*De lyser opp i bedene.
*Passer til alt mellom himmel og jord, men etter min mening ikke særlig godt sammen med gule, oransje og røde blomster på grunn av at blomstene har en rosafarge som ikke tar seg spesielt godt ut sammen med disse farvene.
*Har veldig fin vekstform. Hos meg har de "runde" fine tuer.
Etter nedklipping av blomstene tar det omtrent en uke så er tuen like fin igjen. Og slik er den resten av sesongen.
*Kan gjenblomstre noe.
*Tåler å stå i skygge.
*Tåler en god del tørke.
*Skyter tidlig om våren.
*Tåler litt frost på høsten før den sovner.
Mange gode egenskaper dette. Derfor for meg en lekkenbisken.
En bakdel er:
*Den selvsår seg.
Hvorvidt dette er en bakdel kan jo også diskuteres.
Sammen med mere tandre planter passer den altså ikke. Dermed muligens ikke noe for de mest lærde.
For de av oss som har Heuchera eller Hosta dilla så er denne en ypperlig partner til disse.
Det finnes også en gulbladet variant. Den krever mere fukt enn de sølvbladede variantene for å trives.
Til gress er den også fin. Det finnes også et variant med hvite blomster. Den er jo et flott tilskudd til måneskinnshaven med bare hvite blomster. Sammen med bladverk med glauca farve er den ypperlig.
Noen av sortene har veldig hjerte formede blader andre litt lengre. Noen har mye sølv og andre litt mere grønt. farveskalaen strekker seg fra skarp rosa helt ned til hvit.
Siste tilskudd i samlingen min er en med babyrosa blomster.
Høres en smule tacky ut. Men den er faktisk nydelig.
En have uten Lamium er for meg en umulighet. Altså kan jeg vel konkludere at lamium er en lekkenbisken i min hjerte.
Kommentarer
Ja må plasseres med fornuft.
Altså kan jeg vel konkludere at lamium er en lekkenbisken i min hjerte.
Er såååå enig at :))))
Tror jeg har 5 eller 6 forskjellige :D
hehe Anne Nærsynt dilla og lamium passer dårlig overens ja fniis.
Takke takk! =D
Hadde den bare villet spre seg godt her, i sommer sto de som noen tufser..